Fly forbanna 6 åring

[AnonymBruker]

Vi har en 6 åring og han er altså så sint. Han hyler og skriker og er så sint det ene øyeblikket og neste er han snill som bare det. De siste dagene har han vært mye sintere enn vanlig. Ikke noe er bra nok. Alt er galt. Når han har disse sinne utbruddene kan han finne på å kaste alt i sin omkrets. Åpne vinduet og skrike ut mamma/pappa er slem mot meg. Det er flaut og det er grusomt slitsomt. Vært borti lignende? Hva kan vi gjøre? 

Anonymkode: 30f15...0a4

[AnonymBruker]

6åringer kan være som en mini-tenåring. Fant denne artikkelen og det stemte jammen bra med mange av punktene på min 6åring 😅 

 

https://www.kk.no/mamma/6-aringen-og-den-toffe-fasen/63930135

Anonymkode: adffc...a2c

[AnonymBruker]

Det er tøft å være seks år. Har han begynt på skolen enda? Om han begynner til høsten er naturlig at det er litt ekstra kaos i følelsene. De føler med hele seg at de er på tampen av noe kjent og kjært, og stor foran noe ukjent og litt skummelt som alle rundt dem snakker om. 

Ellers er det ofte en vekstspurt i denne alderen, og kroppen blir mer klumpete enn før. Noen opplever å ikke helt få til ting de fikk til før, som å kneppe knapper. Når min eldste var seks år fikk jeg en aha-opplevelse av å lytte til foreldre-podcaster som handlet om seksåringene. Foreldrerådet tror jeg det var. 

Det kan også være greit å være sikkert på at han har det greit sosialt/evt faglig på skolen/barnehagen. 

Anonymkode: e4b29...945

[AnonymBruker]

Kanskje prøve å forstå hvorfor han er sint? Forstå følelsen, hjelpe han å sette ord på den, godta den? Fremfor å omtale han som snill når han ikke er sint? Viktig å tillate sinne, alle følelser bør være tillat! 
Kan anbefale COS, bøkene til Hedvig Montgomery og lese litt om følelser

Anonymkode: b121e...fd4

[AnonymBruker]

Sjekk ut artikkelen du ble tipset om over, ja! Min seksåring har også blitt en mini-tenåring, mer og mer etter han startet på skolen.

De blir jo større, jeg merker at han har vokst sånn mentalt i hvordan han oppfatter ting og kommuniserer. Hører det på humor, mer selvbevisst enn tidligere, leser situasjoner bedre. Og så må han også løsrive seg ifm skolestarten, han får ikke lenger like mye hjelp og oppfølging. I stedet har han fått ansvar og ting han MÅ gjøre. 

Det er slitsomt! Den tidligere blide og omgjengelige gutten min har blitt både bråsint og langsint. Men! Det er jo alltid noe som plager ham når han har slike sinte perioder. Det kan være på skolen, med venner eller hjemme. Så da må jeg spørre og grave. Være forståelsesfull, støttende og ikke dømme. Her har vi satt av ekstra tid til prat på sengekanten, og der går praten lett. Og så har jeg strukket meg langt for å hjelpe ham dette første året, følger og henter på skolen, prøver å være nærværende og tilgjengelig for trøst og støtte slik at overgangen skal føles overkommelig for ham. 
 

Og om din ikke har startet på skolen enda, så vet han jo at det kommer og forbereder seg kanskje på det? Uansett så er denne alderen en overgang når det gjelder modenhet. Og jeg tror reaksjonen stammer fra det.
 

Og så er de jo så gode. Dette skillet minner meg på at jeg bare har han til låns og må nyte at han trenger meg en liten stund til❤️
 

 

Anonymkode: 1ff46...fb0

[Gjest WhisperingWind]

Helt normalt. 

Det er utviklingssprang. Masse følelser, det skjer mye oppi hodet. 

Bare hold dere kald og ikke ta det personlig. Og ha MYE selvironi og galgenhumor😗