Min reise fra D-student til over 1 million i årslønn, på 5 år.

[AnonymBruker]

Dette er ikke en skrytetråd, men heller noe jeg håper motiverer andre, som skulle være i samme situasjon som jeg var i, for fem år siden.

Jeg var det man kan kalle "evig student" - dvs. jeg studerte i 8 år, og satt igjen med to Bachelorgrader. En ingeniørgrad (elektro), og en i øk.adm. Hadde ikke gode karakterer i noen av dem - D i ingeniør, og C i øk.adm.

Brukte ekstra lang tid da jeg måtte jobbe, og det var da snakk om ekstrajobber via vikarbyrå. Null internships. Hadde et par verv, men absolutt ingenting prestisjefylt.

Ca. 1 år før jeg var ferdig, så begynte jeg å søke på jobber, stort sett uten hell. Søkte vel på rundt 100 jobber, men samme historien om og om igjen. Til slutt søkte jeg på en jobb i forsvaret som "bare" krevde VGS, og fikk da denne. Lønna lå på rundt 360000 kr, men det var heldigvis rom for overtid. Etter 1 år åpnet det seg en stilling som analytiker internt, som vi jobbet veldig tett mot, og jeg søkte da på denne - og fikk den! Lønna økte til 550000 kr / året, samt mer spennende arbeidsoppgaver. 

Etter 1 år i denne stillingen, så søkte jeg meg på en annen analytikerstilling, da rettet mot sjøfart og og fiske - gjorde et bra intervju, og kombinert med arbeidserfaring fra min tidligere erfaring stilling i forsvaret, fikk jeg jobben. Lønna her lå på 680000 kr. 

Jobbet hardt som faen i tre år, og gikk den ekstra mila på ALT. Gjennom en konferanse, så kom jeg i kontakt med et privat selskap (finans) som analyserer bedrifter innen sjømat/fiske/oppdrett, noe jeg hadde grei erfaring med fra den forrige jobben. 

Ble kalt inn på intervju, gjorde det bra og hadde gode referanser, og fikk tilbud om stilling som analytiker - med grunnlønn på 900000 kr + bonus. Historisk sett har bonus alltid vært på over 100000 kr, og jeg starter i denne stillingen nå etter sommerferien. 

Alt i alt er jeg meget fornøyd. For fem år siden var jeg ekstremt deprimert, og følte meg totalt mislykket. Var faktisk suicidal på flere tidspunkt. 

Min erfaring er uansett dette, om du er i samme situasjon: 

- Ta de jobbene du kan få, ikke ha for høye forventninger. 
- Jobb så hardt og smart som du kan! Har du først fått en fot innenfor, så koker det ned til hvordan du presterer.
- Søk på jobber! Du taper ikke noe på dette. Min erfaring er også at når du først er ansatt, så blir du straks mer ettertraktet kontra når du er arbeidsledig. 
- Gjør grundig research på hva din potensielle arbeidsgiver driver på med, og ta gjerne kontakt med folk (Linkedin osv.) som jobber i samme type stilling. Vær ærlig om hva du vil. 
- Vær frempå når det kommer til forhandlinger. Dette gjelder både den stillingen du er i, samt den du søker på. Lønnsforhandling er et spill i seg selv, men du stiller bedre om du har sterke kort å spille på - som f.eks en ny stilling klar.  

Anonymkode: 64246...649

[Værre]

Gratulerer 👍

[AnonymBruker]

Dette var motiverende! Selv om jeg «bare» er lærer. Vurderer nemlig å skifte beite etterhvert. Fikk noen inspirerende tanker av å lese dette. 
 

Gratulerer!! Glad på dine vegne 😀

Anonymkode: e4527...2ab

[Callisto83]

Synes dette var en veldig fin tråd TS. Inspirerende! 🙂

[AnonymBruker]

Jeg gikk siving, ferdig da jeg var 23 og hadde 1 mill etter 3 år 😄 Oljeservice.

Anonymkode: 32baa...412

[AnonymBruker]

Inspirerende!

Men, mange som er suicidale har ikke mulighet til å jobbe så mye som deg, det er for mørkt. Man kan slite med søvn, tankekjør, konsentrasjon, humør, å stå opp, spise, ja... mye.

At du klarte å jobbe deg ut av en depresjon er veldig bra for deg! Men ikke alle kan jobbe seg ut av en depresjon ved å jobbe ekstremt mye i 5 år.

Ønsker deg alt godt videre altså, du er virkelig flink! Vil bare.., si det jeg sa sånn at noen som kanskje leser tråden og vet de ikke ville klart det samme føler seg litt mindre dårlig.

Anonymkode: 9b691...4a5

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg gikk siving, ferdig da jeg var 23 og hadde 1 mill etter 3 år 😄 Oljeservice.

Anonymkode: 32baa...412

TS her: Ja, planen var å sikte seg inn etter oljen. ca. 80% av klassen min begynte å jobbe for selskap som Statoil/Equinor, Aker, Schlumberger, Aibel, osv. de fleste jobbe enda der, og har lønninger tett opp mot millionen, om ikke over. Men på høyden av oljekrisen, når jeg var ferdig med ingeniørutdanningen, så var det umulig å få jobb. 

Anonymkode: 64246...649

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Inspirerende!

Men, mange som er suicidale har ikke mulighet til å jobbe så mye som deg, det er for mørkt. Man kan slite med søvn, tankekjør, konsentrasjon, humør, å stå opp, spise, ja... mye.

At du klarte å jobbe deg ut av en depresjon er veldig bra for deg! Men ikke alle kan jobbe seg ut av en depresjon ved å jobbe ekstremt mye i 5 år.

Ønsker deg alt godt videre altså, du er virkelig flink! Vil bare.., si det jeg sa sånn at noen som kanskje leser tråden og vet de ikke ville klart det samme føler seg litt mindre dårlig.

Anonymkode: 9b691...4a5

Ja, er fult klar over at min historie ikke nødvendigvis kan repeteres for veldig mange søkere. Men "the main takeaway" blir vel egentlig å se seg rundt, og prøve så hardt man kan. 

Anonymkode: 64246...649

[AnonymBruker]

Flott å høre at det ordnet seg for deg. Også inspirerende å lese din historie, ettersom jeg er litt i samme situasjon som du var i for 5 år siden, dog med en mastergrad (om noen uker) og høyere snitt. Men sistnevnte hjelper lite i et arbeidsmarked med nærmest hundrevis av konkurrenter.

Anonymkode: 8de63...c27

[AnonymBruker]

Flott for deg. Men for mange er det nettopp dette som er problemet, å få til å ta utdanning så høyt opp. Ikke alle som er like  inteligent og utholdene, vi er forskjellig. 

Anonymkode: 20246...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Inspirerende!

Men, mange som er suicidale har ikke mulighet til å jobbe så mye som deg, det er for mørkt. Man kan slite med søvn, tankekjør, konsentrasjon, humør, å stå opp, spise, ja... mye.

At du klarte å jobbe deg ut av en depresjon er veldig bra for deg! Men ikke alle kan jobbe seg ut av en depresjon ved å jobbe ekstremt mye i 5 år.

Ønsker deg alt godt videre altså, du er virkelig flink! Vil bare.., si det jeg sa sånn at noen som kanskje leser tråden og vet de ikke ville klart det samme føler seg litt mindre dårlig.

Anonymkode: 9b691...4a5

Takk ❤️ 

Anonymkode: 90d46...cfa

[AnonymBruker]

De færreste kan få jobb i Forsvaret så kort tid etter å ha vært ekstremt deprimert og suicidal. 

Anonymkode: 73c8f...aad

[AnonymBruker]

Poenget med tråden var vel å inspirere. At selv om du er en D/C student og føler deg mislykket, så kan du med hardt arbeid snu skuta. Søk jobber, jobb hardt og jobb deg gradvis oppover. 
 

Nei, ikke alle kan. Men de som er middels studenter kan med denne tråden se at man likevel kan få gode jobber med god lønn etterhvert. 

Anonymkode: 3e005...a2e

[Johnny Bravo]

Fin tråd. Bra gjorr TS

[AnonymBruker]

Gratulerer, blir oppriktig glad på dine vegne! Her sitter jeg og drukner sorgene i min på fjerde ølen fordi jeg innser at jeg ikke blir ferdig med bacheloroppgaven min før fristen. Men samtidig innser jeg at det ikke er så farlig, at det kommer til å ordne seg på et vis. So what om bacheloroppgaven leveres et år sende enn den skulle?? Jeg har grått, jeg har selvskadet og jeg har rust meg for å slippe å føle på det. Men det er bare skole. Jeg har klart meg bra før jeg begynt å studere (begynte når jeg var 25) og jeg kommer til å klare meg nå også. Jeg må bare ta meg litt sammen, fokusere på det jeg vil ha, og gjøre det. Om det ikke blir nå så klarer jeg det neste gang. Nekter å gi opp! Så takk, for at du minnet meg på at man kan, selv om alt man ser er svart akkurat nå! 

Var ikke meningen å rante og legge ut om alt slags her, men jeg har nettopp innrømmet for meg selv at situasjonen er som den er og følte et behov for å "si det høyt"... 

Anonymkode: c23aa...adb

[AnonymBruker]

Gratulerer! Godt å høre det er flere i litt lignende situasjon. Mitt problem var at jeg også fikk mye c og d. Hadde en a og b her og der, men flest i nedre del av skala. Jeg som anså meg selv som skoleflink med 5 i snitt, møtte på en nedtur da jeg plutselig lå under snittet på flere eksamener. Hadde forventet å opprettholde samme prestasjonsnivå. 

Jeg tok iq test i smug i redsel for å være dum. Jeg likte å skjønne alt, men det funket dårlig på et universitet.

Tok også en noe krevende studieretning med mange dyktige studenter. Litt " prestisje" i å ha fått det til. Men, hva hjelper vel det hvis en uansett ikke får seg jobb pga. snittet? Har master + div cv-fyll

Min historie ble litt lik. Jeg måtte finne min vei rundt. Jeg har riktignok 7 år i arbeidslivet, men kan fint få en lønn nå på ca 800-900 k, men velger selv å bli.

Jeg merker at jeg jobbet vel så bra som de rundt meg, og jeg vet ikke hva de studerte, men antar at de har hatt gode karakterer grunnet standardveien og nåløyet de kom gjennom. De har en litt enklere grad, men like prestisjefylt. Blir som å være en type siv ing kontra en "lettere", men på papiret er vi alle siv. Inger. Noen ganger er jeg nok mer løsningsorientert, og det er vel fordi jeg har reddet mitt eget skinn så mange ganger.

Tror nøkkelen ligger å gå veien rundt disse standard slusene. Det er svært få av de gode studentene som kommer helt til topps uansett. Har sett at en av de engasjerte som alltid var seminarleder og utmerket seg fikk barn, og hvor er hun nå? Jo, i samme stilling som meg et annet sted. 

Hvordan går man rundt? Tar jobb i bedrifter med litt rufsete rykte, og blir det 1-2 år. Ingen vil ha jobben, du tar den. Gjør en god jobb evt. vær det ingen andre er: feks positiv og presis samt ydmyk. Det kan også være et vikariat, og kanskje ikke lurt å velge samme type stilling som en av dine medstudenter ville ha søkt på, men noe annet som er tilstrekkelig relevant for graden du har.

Deretter søke samme stilling på et litt mer seriøst sted med et godt rykte. Må ikke være opprykk. Bli der litt lenger og søk deg videre internt eller gjør et karriereløft ved neste bytte av arbeidsgiver.

Da har man en fin cv, ikke for mange hopp og ender plutselig på samme avdeling som en av de studentene som lå over snittet.

Viktig å huske at mange med bachelor tjener bedre enn de med master. Det gjelder ikke for hjernekirurger eller forskere, naturligvis, men mange av de noe vage tiltlene rundt i næringslivet vil lønne en for jobben en gjør og ikke for hvilken grad eller karakterer man har. Sikkert like kjipt for meg å se at en med bachelor tjener like godt som meg, som en med b i snitt som ser at jeg tjener lile godt som han eller henne.

Som trådstarter er inne på, så begynner ballen fort å rulle når man har foten innenfor et område.

Har også vært pp grensen til å gi opp alt. Ser på finn.no at mange jobber lønner utrolig dårlig de stillingene som krever master, erfaring, sertifisering osv. Og dette er ettertraktede stillinger i staten med mange søkere. 

 

Anonymkode: dbc51...04b

[pingeling]

Fint innlegg    Det er fint å få litt perspektiv på ting.  At selv om alt ikke er på stell helt fra starten av enten det gjelder studieretning, karakterer, lengde på studie eller annet så er det mange muligheter i fremtiden.   Det viktigste er egentlig å få innpass et sted, og ta de mulighetene som byr seg.  De færreste finner drømmejobben med en gang, og mange av oss kommer ikke til å bli innenfor samme yrke resten av livet.  

Selv har jeg en veldig brokete bakgrunn med diverse studier, og egentlig ingen helt fullførte grader.  Likevel har jeg karret meg frem til lederstilling og høy lønn.  Føler av og til mindreverdighetskomplekset kommer når jeg konkurrerer med siv.øker og andre med Master innenfor økonomi på det formelle. Samtidig så vet jeg at jeg er dyktig, og jeg har gode referanser og et stort nettverk.  Akkurat nå er jeg uansett veldig fornøyd der jeg er, så har ingen planer om å flytte på meg

 

[AnonymBruker]

Man får seg jobb selv om man har D. Og å jobbe er ikke det samme som å studere. Mange trives bedre med jobb og yter såpass at man får godt skussmål og videre en høyere stilling. Livet er langt. Det er ikke over pga den D'en.

Anonymkode: b6fac...6ff

[AnonymBruker]

Ts: får du bruk for begge utdanningene dine i jobben? Føler du at du kunne mestret analytiker- jobben uten utdanningene i bakhånd? (Er det mye Learning by doing?» Eller har du fått god opplæring?)

 

Jeg har øk-ad-bachelor og føler meg som en taper. Føler alle har master nå om dagene, og at det er det alle jobber vil ha.

 

Synes forøvrig innlegget ditt var veldig inspirerende! Lykke til i nye-jobben!😀

Anonymkode: 128fd...6bc

[Gjest Nimbus2000]

Bumper denne tråden som inspirasjon til de med dårlige karakterer som er redd for å aldri få relevant og godt betalt jobb.