Utslitt og lei av å være omringet av kun psykisk syke mennesker

[AnonymBruker]

Håper ikke dette kommer ut feil, og at noen har forståelse. Jeg bruker mesteparten av tiden min rundt familien min som Jeg vil anse som psykisk syke, hvor jeg må være til hjelp, forklare veldig enkle ting til de slik at de skjønner, og klarer ikke å ha en ordentlig samtale fordi IQ er for lav til å forstå noe. Ellers må jeg snakke til de som om de skulle ha vært et barn, slik at de forstår ting.

 

Så har jeg et par gode venner som også sliter sinnsykt psykisk, og det går utover meg når jeg prater med de. Jeg kan ikke ha en vanlig samtale uten At jeg må være en psykolog, eller være en slag bekreftelsesmaskin for de for at de skal føle seg bra. Jeg er DRITT lei. Jeg klarer ikke å finne meg andre venner da alle har sin vennegjeng og er fornøyd med det de har.

Jeg dømmer Ingen, og jeg sliter selv psykisk til tider, men jeg er ikke der at jeg lar det gå utover andre, eller gjør sykdommen min til hele hovedfokuset på alle slags temaer. Blir utmattet, og får det bedre ved å ikke ha kontakt med noen. Vil bare være med noen som er livsglad, kan le over dumme ting, og ikke hele tiden prAter om problemer etter problemer. 
 

 

Anonymkode: ed956...695

[Miffen]

Hei du! 
Først av alt vil jeg rose deg for å være så sterk, og at du jevnlig stiller som samtalepartner for noen som sliter psykisk ❤️
For mange mennesker med psykiske lidelser er disse samtalene i hverdagen det som hjelper dem med å holde hodet over vannet. 
Men det er et stort MEN her. Noen dyrker denne lidelsen ubevisst gjennom å snakke med andre om det. 
Det må være lov å bli sliten av slikt. Jeg vil anbefale deg å forsøke å snakke med de om det, slik at de blir mer bevisste sitt atferdsmønster, og dermed kanskje kan jobbe mot å snu holdningen fra «det er synd på meg» til «dette skal jeg klare».

 

Lykke til! 

Endret 20. juni 2021 av Miffen
Skrivefeil