Forhold og alder på barna til ny partner, hvorfor ja/nei?

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så mange som er redd for å gå inn i et forhold med noen som har yngre barn mens de selv har store barn. Det er jo de som har de små barna som har ansvar for dem, det blir jo ikke deres (ny partner) ansvar. Man må jo ikke bo sammen for å ha et forhold. Det fungerer med annenhver uke også. Jeg begynte å lure litt på dette, etter å ha lest i "vi som skal finne kjærligheten i 2021" tråden, der flere skriver at menn med små barn er uaktuelt fordi deres egne er store. Selv har jeg ingen problem med dette, men det er kanskje fordi jeg ikke har noe ønske om samboerskap med det første. Er det flere enn meg som ikke har noe issues ang dette med små barn? Eller mener samtlige at det er negativt ?

Anonymkode: fe4f6...f3c

[AnonymBruker]

Det er jo mye mer slitsomt med små barn. De med store barn har kanskje barn som nesten ikke er hjemme eller har flyttet ut. Relasjonen går mer på søndagsmiddager, og man kan ha voksne samtaler. 

Skal barna være små, må de være ganske små tenker jeg. Såpass at man kan få en god relasjon til dem, fordi de fortsatt har åpenheten til små barn. Det verste er jo å gå inn i et forhold med noen som har en pre-teen, eller tenåring. 

Men man velger jo sjelden utifra dette, man faller for den man faller for.

Anonymkode: 9ea05...0b0

[AnonymBruker]

Min yngste er snart 15. Jeg har barnebarn som er 3 og 7 år. Derfor er det uaktuelt m barn under skolealder for min del. Men over det, null problem. 
 

k43

Anonymkode: a473c...3e0

[Gjest Hvemsomhelst]

Jeg var en runde på utkikk da jeg nærmet meg 40.  Da hadde jeg to store tenåringer på 14 og 19.  Jeg kunne ikke med min beste vilje tenkt meg et forhold med noen som hadde småbarn eller ønsket barn.  Da var jeg ferdig med den slags.. om de hadde hatt barn på alder med mine, så ville det stilt seg annerledes.  

[Engel]

Fordi at små barn legger store begrensninger, og da ikke bare for samboerskap. Men når du først snakker om samboerskap, jeg ønsker ikke å bli saboer så lenge jeg eller eventuell partner har hjemmeboende barn. Men det er jo en vesentlig forskjell på om man da snakker om en periode på 6-7 år (som det er for meg) eller om det er 15 år, som var tilfelle for siste jeg droppet pga småbarn.

Når man har barn så er man mye mer stedbundet, og ikke nødvendligvis bare de ukene man har barna. Jeg for min del kan ikke være bortreist hele de ukene barna er hos faren, da jeg har tatt på meg en del oppgaver knyttet til barnas aktiviteter. Slike er det for mange. DVS at partner med små barn må bo i nær tilknytning til der du bor, ellers får man veldig lite tid sammen. 

Felles ferier med barna blir krevende nå aldersforskjell blir stor. Jeg har absolutt null interesse av dyreparker, badeland o.l. Har hatt nok år der. Så igjen, mindre mulighet for tid sammen.

Med store barn kan man fint møtes kort også når barna er hjemme, uten at man er avhengig av barnevakt. = mer tid sammen.

Store barn er mye mer selvgående, det er mindre behov for koordinering med barnas andre forelder, dvs sannsynlig mindre sjanse for konflikter. 

Etter mange år med små barn selv (jeg har 3 stk) ønsker jeg å endelig kunne gjøre voksne aktiviteter, og jeg ønsker en partner som har like mye tid til å møtes som det jeg har. Og det ER hyggelig om man også kan gjøre ting sammen med barna, og da er det enklere om de er på omtrent samme alder.

 

Så dette er årsaken til at jeg velger bort menn med små barn. Nå er jeg i 40-årene, og her støter man på alt fra menn med barnehagebarn til menn med barnebarn. Og da velger jeg heller det siste. Men jeg er også helt åpen på at hvis jeg først blir stormforelsket så er selv små barn ingen hindring. Men når jeg velger ut hvem jeg vil møte så havner de med små barn bakerst i køen.

Endret 28. mai 2021 av Engel

[Blått]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor er det så mange som er redd for å gå inn i et forhold med noen som har yngre barn mens de selv har store barn. Det er jo de som har de små barna som har ansvar for dem, det blir jo ikke deres (ny partner) ansvar. Man må jo ikke bo sammen for å ha et forhold. Det fungerer med annenhver uke også. Jeg begynte å lure litt på dette, etter å ha lest i "vi som skal finne kjærligheten i 2021" tråden, der flere skriver at menn med små barn er uaktuelt fordi deres egne er store. Selv har jeg ingen problem med dette, men det er kanskje fordi jeg ikke har noe ønske om samboerskap med det første. Er det flere enn meg som ikke har noe issues ang dette med små barn? Eller mener samtlige at det er negativt ?

Anonymkode: fe4f6...f3c

Ooooh en av de er meg.. Jeg har skrevet det...

For det første så har jeg en på 11 år. Han går til og fra skolen selv. Han ordner sin egen skolesekk, smører sine egne matpakker. Han gjør sine egne lekser, uten mas. Han skifter og ordner til trening selv. Passer klokka selv. 

Og jeg føler meg ferdig med raserianfall på butikken, stresse fra barnehage/AKS til jobb og jobb til barnehage/AKS, ferier i dyreparken, Legoland og Bjørneparken. Man blir automatisk mer låst med små barn. Jeg kan ta en svipptur ut noen timer, mens små barn fungerer det ikke med. 

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor er det så mange som er redd for å gå inn i et forhold med noen som har yngre barn mens de selv har store barn. Det er jo de som har de små barna som har ansvar for dem, det blir jo ikke deres (ny partner) ansvar. 

Anonymkode: fe4f6...f3c

Jo, det er akkurat sånn det blir. Sjekk svarene i denne tråden her:

Det er en felle, så ikke gå der. Skjønner at det høres ut som en grei ordning for deg, men bare ikke. Det vil forventes at du involverer seg i barn som ikke er dine (= du blir cucket).

 

 

Anonymkode: 1e840...4f8