Hvordan vet man at man er utbrent? Og hva gjør man for å bli bra igjen?

[AnonymBruker]

Noen som Har vært utbrent før? Hva er symptomene? Og hva gjorde du for å bli frisk? Og hvor lang tid tok det deg?

 

Hva er viktigst å gjøre når man er utbrent? Er håpløshet et tegn på utbrenthet?

Anonymkode: c6e26...033

[AnonymBruker]

Jeg er ikke utbrent, men jeg har ME, som på en måte er kronisk utbrent (bare med mange, mange flere vonde symptomer). Jeg blir ikke bedre, men jeg har lært mye om hvile og å gi slipp på alt man kan. Husk at du er verd noe selv om du må redusere en stund.

Hvis du tror du nærmer deg utbrent må du stoppe nå. Stopp absolutt alt du kan som er ekstra. Tenk over hva som gir deg glede (f.eks trening, hobby), og hva som er stress (noe på jobben, kjøre barn til skolen, holde huset plettfritt). Se hva du kan droppe helt en stund, og gjør det. Huset må ikke vaskes hver uke, mat kan være enkelt en stund.

Det er bedre å droppe ballen NÅ enn å vente til du er der. Da tar det lang tid å komme seg igjen. Det kjedelige svaret er at det kan ta et år eller mer å komme seg når du først er utbrent. Snakk med legen din, er det på tide med en gradert sykemelding eller fullstendig i noen uker? Start dialogen nå rett og slett. Jeg tror at å føle at alt er håpløst kan være alt mulig, men det kan absolutt være et tegn på depresjon, utbrenthet etc. 

Anonymkode: 7ed4f...270

[AnonymBruker]

Heia! I mnd før jeg ble utbrent var jeg mye diffust syk. Vondter i kroppen, hjertebank på kveldene, hodepine, veldig sliten, følelsesløs (klarte ikke kjenne på en følelse, var bare helt flat). Hadde alt for mange baller i lufta. En dag smalt det og jeg havnet på sykehuset med mistanke på hjerterytmeforstyrrelse. Det er nå over et år siden. De første ukene etter smellet klarte jeg ikke stå opp. Føltes ut som jeg hadde vært i en bilulykke. Ukene og månedene gikk og jeg fikk panikkanfall ca 10 ganger, hodepine, febersmerter i kroppen, anspenthet, tungt å puste. Vanskelighet med hukommelsen og jeg fikk en følelse av at jeg ikke var i kroppen min på en ekkel måte. Så nesten ikke ansiktet mitt i speilet. hadde lyst å dø fordi det var så smertefullt innvendig og utvendig og sist men ikke minst en ekstrem utmattelse. 

Nå er det gått litt over et år og jeg er tilbake i 50 prosent stilling. Har jobbet 20 prosent i et halvt år. Det går mye bedre, men har fortsatt en lang vei å gå med tanke på utmattelsen og hjertebanken. Det sitter godt å kroppen. Legger inn mye hvile gjennom uka. 

Det har vært det tøffeste året i hele mitt liv. Jeg har vært heldig som har hatt gode omsorgspersoner rundt meg. Stopp i tide 🙏

Anonymkode: 52556...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Noen som Har vært utbrent før? Hva er symptomene? Og hva gjorde du for å bli frisk? Og hvor lang tid tok det deg?

 

Hva er viktigst å gjøre når man er utbrent? Er håpløshet et tegn på utbrenthet?

Anonymkode: c6e26...033

Tegn på utbrenthet er at man distanserer deg fra jobben mentalt, blir kynisk, opplever litt mening med jobben (håpløshet), og at man begynner å tvile på egne ferdigheter. Og selvfølgelig den enorme utmattelsen.

Det viktigste er nok hvile /fritid borte fra jobb. Tid til å hente deg inn. Er du helt på felgen bør du be om sykemelding. Det kan ta år å komme tilbake. Noen kommer aldri tilbake i jobb. 

Anonymkode: 9f189...fe3

[AnonymBruker]

Jeg merket det ved at jeg fikk veldig nedsatt immunforsvar/ofte veldig hanglete eller syk. Gikk med en sykdomsfølelse i kroppen hele tiden. Pressa meg gjennom dagene. Følelse av å være fullstendig utmattet, ønsket bare å ligge i senga.. 

Det var sånn det starter for meg. Holdt på sånn i 2 år, så ble jeg sykemeldt et år. Er nå på vei tilbake men har byttet jobb, skal flytte og generelt tatt ganske store grep i livet for å for å få det bedre og dermed ha større sjanser for å unngå dette igjen.

Det er viktig å ikke fortsette som før når du kommer tilbake. Da skjer det bare igjen.. 

Klem til deg❤️

Anonymkode: c637c...8f5

[atropos]

Jeg hadde kjent på en avmakt/håpløshet en god stund. Følte jeg «bikkjesvømte» i livet. Hadde hjertebank og lett for å få migrene. Dette hadde vart et års tid.
Så gikk det veldig bra en liten periode. Jeg hadde stålkontroll, slanket meg 20kg på kort tid, sjonglerte mann, oppussing av hus, 3 barn, tre store verv, og jobb som klasselærer på strak hånd. (Selv om i retrospekt var jeg nok en skikkelig kjip utgave av meg selv. Jeg kjefta og skrek til barna, kranglet mye med mannen. Jo mer jeg føler at livet glipper, jo mer kontroll må jeg ha på omgivelsene. Det blir man ikke så hyggelig av)

 I oktober i fjor ble et av barna mine syke og jeg ble tvunget til å være hjemme i en uke uten å engasjere meg noe utenfor huset. I løpet av den uka kom det en «bølge» av utmattelse over meg. Da jeg skulle på jobb igjen var jeg så sliten at jeg håpte noen kunne krasje med meg på veg til jobb slik så jeg kunne hvile på sykehuset. Jeg holdt meg i jobb to uker før jeg ikke klarte mer. Jeg ble fysisk kvalm da jeg satte meg i bilen for å reise på jobb.

 Jeg dro til legen og fikk to uker sykemelding pga utmattelse. Og da jeg «fikk lov» til å ta det med ro krasjet jeg totalt. Jeg opplevde kognitiv svikt og total utmattelse og det eneste jeg orket var å få barna i bhg/skole. Det var som å være ekstremt fyllesyk! 
Jeg lå helt flatt i to mnd uten å orke noe som helst. Ikke en gang ordne meg mat eller ta vare på hygiene. Men jeg var veldig innstilt på at dette bare var en periode og at jeg skulle «ta meg sammen» og komme meg på jobb etter juleferien. Det skjedde ikke. Med en gang det nærmet seg begynte det å velte seg i magen igjen. Jeg starta på yoga mot stress istedet, og det holdt i massevis i starten. Etter en mnd til startet jeg på et kurs i belastningsmestring. Det hjalp for meg. 
Etter 6 mnd sykemelding føler jeg på mestring i eget liv igjen og våkner opplagt om morgenen. Hjertebank og migrene er borte. Jeg får bare kognitiv svikt hvis jeg er sliten kombinert med mye å gjøre. Men siden jeg både har gått yoga og mestringskurs har jeg lært meg metoder for å unngå å komme dit. Jeg er en hyggeligere mamma og en snillere kone. 
Men jobben kommer jeg nok ikke tilbake til. Jeg må finne meg en jobb som ikke har så mye ansvar og krav til oppfølging. Så akkurat nå er jeg i en jobbsøkerprosess der jeg søker på jobber uten foreldreoppfølging. (For vi foreldre er en utmattende gjeng!) 

Jeg ser enden på dette nå, men det har vært en lang og krevende prosess. Hvis du tror du er i ferd med å bli utbrent så anbefaler jeg deg å ta en prat med legen din. Prøv å bremse før du ender opp helt i veggen, for det tar så lang tid før du kommer deg igjen! 

 

[AnonymBruker]

Jeg har vært/er utbrent. Startet med hjertebank, prikking i kroppen (mistet følelsene i kroppen føltes det ut som), panikkanfall, moderat depresjon, gråt på toalettet på jobb x antall ganger (men da hadde det gått alt for langt, dette var rett før jeg ble sykemeldt), konsentrasjonsvansker, klarte ikke lese e-poster da ordene ble stokket om, sov fra jeg kom fra jobb til neste morgen før jobb uten å føle meg noe mer uthvilt, var MYE syk og mye vondter i kroppen. 

Det startet i 2017, og er per i dag ikke blitt helt bra. Ble sykemeldt to perioder i 2018 (skjønte ikke hva det var da), kom for tidlig tilbake på jobb og ble sykemeldt halve 2019. Hadde mye indre uro, panikkangst og moderat depresjon, valgte av eget ønske å starte på medisiner mot angst/depresjon, snakket med psykolog og ble straks mye bedre pga behandlingen tilpasset meg.
 

Får ingen behandling per nå, er ikke på jobb nå pga foreldrepermisjon og gruer meg sånn til å dra tilbake til den arbeidsplassen, nå som jeg har vært ute i over 1 år og livet er 150% bedre...må planlegge dagene etter formen min, klarer ikke alltid for mye på en dag. Symptomene mine når det har blitt for mye på programmet er at angst og nedstemthet kommer snikende. Synd at det har blitt slik, aldri slitt med dette før utbrenthet.. men har lært å kjenne meg selv på en helt annen måte, og håper en dag at jeg kommer over denne knekken, for min ambisjon er å kunne jobbe med dette for å hjelpe andre 🙂

Anonymkode: 286e1...3df