Dere som går ned i vekt akkurat nå

[AnonymBruker]

Hva er det som avgjør målet deres? BMI eller et bestemt vekt tall?
 

Og holder dere med delmål eller er det det endelige målet dere holder dere til?

Jeg for min del prøver å lære av tidligere erfaring. Gikk ned over 10 kg i fjor da jeg for første gang gikk inn for å slanke meg. Hadde i utgangspunktet en bmi på 25,2. Jeg satt første delmål på en vekt hvor bmi var 22. Det endelige målet var en plass mellom 18-20 i BMI. 
 

Det medførte at jeg ikke følte meg fornøyd i hele tatt etter mye hard og lang jobbing ned til 22,2 i bmi. Og mistet motet totalt. Var lei veiing av mat og loggføring og følte ingen glede. Selv følte jeg meg like stor. I speilet så jeg en like stor og fet kropp som før. 
 

Så nå er jeg i gang igjen, med et utgangspunkt på bmi 24. vet ikke hva målet skal være. Jeg skulle helst mistet fett på enkelte punkter på kroppen og vil ikke gi meg før det er oppnådd. Feks ønsker jeg mindre gnissing mellom lårene eller store riller på ryggen. Veier ingen mat, men fra forrige runde så vet jeg mye mer om ernæring og vet sånn ca hvor mye jeg kan spise. 

 

Hva er det deres mål i forhold til dette med vekt og bmi? Kan dere relatere dere til mine opplevelser?

Anonymkode: 84a4f...4eb

[AnonymBruker]

Jeg har to mål, men de er ikke lik. Ene er vektmål og det andre er bmi mål. Jeg skal kjenne etter om jeg er fornøyd når jeg når første mål, hvis ikke prøver jeg meg på neste. Blir det for hardt for kroppen skal jeg være fornøyd med det første. Man skal leve også.

Anonymkode: fb5e0...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva er det som avgjør målet deres? BMI eller et bestemt vekt tall?
 

Og holder dere med delmål eller er det det endelige målet dere holder dere til?

Jeg for min del prøver å lære av tidligere erfaring. Gikk ned over 10 kg i fjor da jeg for første gang gikk inn for å slanke meg. Hadde i utgangspunktet en bmi på 25,2. Jeg satt første delmål på en vekt hvor bmi var 22. Det endelige målet var en plass mellom 18-20 i BMI. 
 

Det medførte at jeg ikke følte meg fornøyd i hele tatt etter mye hard og lang jobbing ned til 22,2 i bmi. Og mistet motet totalt. Var lei veiing av mat og loggføring og følte ingen glede. Selv følte jeg meg like stor. I speilet så jeg en like stor og fet kropp som før. 
 

Så nå er jeg i gang igjen, med et utgangspunkt på bmi 24. vet ikke hva målet skal være. Jeg skulle helst mistet fett på enkelte punkter på kroppen og vil ikke gi meg før det er oppnådd. Feks ønsker jeg mindre gnissing mellom lårene eller store riller på ryggen. Veier ingen mat, men fra forrige runde så vet jeg mye mer om ernæring og vet sånn ca hvor mye jeg kan spise. 

 

Hva er det deres mål i forhold til dette med vekt og bmi? Kan dere relatere dere til mine opplevelser?

Anonymkode: 84a4f...4eb

For min del er det primært erfaring det går på. Jeg gikk fra 88kg til 64kg, la på meg til 74kg pga. noe medisiner(og sikkert  korona), så nå er jeg på vei ned igjen. Lurer på å forsøke på 60kg men kommer an på, for har vært for tynn en gang pga. depresjon. Var 52 kg på mine 170 cm.

Som du sikkert vet kan man jo ikke punkt-slanke seg, så det man må gjøre er å miste fettmasse, for så å legge på seg muskelmasse for å endre hvordan kroppen ser ut. Men husk også at dette er noe genetisk betinget, så er mulig du rett og slett må inngå et kompromiss. Ha også i tankene at utseendet på bekkenet kan gjøre at ikke alle kan få thigh-gap, tror ikke jeg heller kan det. Kan jo tipse om såkalte bandalettes om du synes at lårgnissing er ubehagelig:) Kjøpte mine på change og de er kjempefine!

Ang. det jeg har hevet ut: Når man går ned mye i vekt så opplever mange at man fortsatt føler seg overvektig, selv om de ikke er det. Hjernen henger liksom ikke helt med. Jeg tar meg fremdeles i å gå rett mot plus size seksjonen enda det er mange år siden jeg hadde behov for det Så selv om du følte deg stor så var du det nok ikke. Kanskje det hjelper å spare på et plagg som passer litt stramt nå, og se åssen det passer når du har gått ned til en BMI på 22 feks? Husk også at BMI bare  er et tommelfinger regel, det er ikke akkurat noen ekstakt vitenskap for å si det sånn. Mål heller fettprosent hos legen eller et treningssenter i så fall.
Håper det er til hjelp:)

Anonymkode: 9d2ae...685

[Navani]

Vel, siden jeg bare skal ned 7-8 kg fra startvekt så har jeg ikke hatt delmål. Men jeg har brukt lang tid

Det som bestemmer min målvekt er der jeg vet jeg var komfortabel før, og der jeg ser at jeansene passer fint igjen. Jeg er der nå på -6 kg, og håper å gå ned 1-2 til for vedlikehold. Jeg hadde en høyere vekt i to år, og derfor er det lett å vite hva målet er. Forstår at det er mye vanskeligere om man har vært overvektig lenge. Da hadde jeg nok først og fremst gått etter BMI og jobbet meg ned til 24-25, og så revurdert om jeg skulle ned litt til

Jeg syns målet ditt på BMI på 24 er fint, og når du er der så kan du vurdere igjen om du er fornøyd eller ei  Du trenger jo ikke bestemme deg for endelig mål nå, nå er jo poenget å komme i gang og gå nedover. I de fleste sammenhenger er det alltid lurt å revurdere og tenke litt igjen på om man er fornøyd med målet man satte seg, eller om det justeres. Helt likt når det gjelder vektnedgang.

[Lemikki]

Bryr meg lite om BMI og vekt. Kjenner og ser det på kroppen når jeg er fornøyd og har en sunn kropp. Har egentlig sluttet å slanke meg og fokuserer heller på å få sunnere vaner, gradvis. Da kommer den sunne kroppen litt etter litt og ikke minst: den vedvarer fordi det er livsstilen min som står for vektreduksjonen og ikke en "skjerp deg"-diettperiode.

Trener på måter som gjør meg glad - jogging, svømming, sykling, ski, fjelltur og fottur. Har så og si sluttet å dra på treningssenter og har per nå ikke medlemsskap der. Dette fungerer veldig fint for meg. 

Når det kommer til mat prøver jeg å velge sunnere alternativ og å nyte maten slik at jeg ikke overspiser. Jeg nekter meg selv aldri å spise (typisk tretimers regel, holde ut en time til osv). Er jeg sulten så spiser jeg. Koser meg også en god del... litt for mye i perioder. 

Vekta er på stødig gang nedover. Stoler på prosessen og tenker ikke på neste uke, men måneder frem i tid. 

[Minime94]

Jeg har på en måte et vektmål men har på ingen måte planer om å sulte meg til målet. Jeg trener styrke og fokuserer da heller på å få opp forbrenning. Ser heller på cm enn på vekt og rett og slett de klærne jeg vil passe inn i igjen 😅

[AnonymBruker]

Jeg har et mål om å få på meg de klærne som passet meg før, og som er altfor trange nå. Jeg er ikke opptatt av verken vekt eller bmi, kun av trivsel. Jeg brukte str S før, og gikk opp til en L som satt litt trangt. Da bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre noe med vekta mi.
 

jeg orker ikke sulte eller trene meg i hjel for å nå målet mitt, og derfor går det ganske sakte nedover. Likevel tenker jeg at all progresjon er bra, samme hvor lite vektnedgang jeg oppnår hver uke. Jeg spiser litt sunnere, litt mindre, og trener litt mer. Jeg veier meg ikke ofte. 
 

 

Anonymkode: 4d28b...515

[AnonymBruker]

Navani skrev (25 minutter siden):

Vel, siden jeg bare skal ned 7-8 kg fra startvekt så har jeg ikke hatt delmål. Men jeg har brukt lang tid

Det som bestemmer min målvekt er der jeg vet jeg var komfortabel før, og der jeg ser at jeansene passer fint igjen. Jeg er der nå på -6 kg, og håper å gå ned 1-2 til for vedlikehold. Jeg hadde en høyere vekt i to år, og derfor er det lett å vite hva målet er. Forstår at det er mye vanskeligere om man har vært overvektig lenge. Da hadde jeg nok først og fremst gått etter BMI og jobbet meg ned til 24-25, og så revurdert om jeg skulle ned litt til

Jeg syns målet ditt på BMI på 24 er fint, og når du er der så kan du vurdere igjen om du er fornøyd eller ei  Du trenger jo ikke bestemme deg for endelig mål nå, nå er jo poenget å komme i gang og gå nedover. I de fleste sammenhenger er det alltid lurt å revurdere og tenke litt igjen på om man er fornøyd med målet man satte seg, eller om det justeres. Helt likt når det gjelder vektnedgang.

Takker for fine ord. Vil bare rette opp, slik at andre også ikke misforstår.

Jeg er ca 24 på bmi nå. Var over 25 på mitt høyeste. Men 22 på det laveste;)

ts

Anonymkode: 84a4f...4eb

[Navani]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takker for fine ord. Vil bare rette opp, slik at andre også ikke misforstår.

Jeg er ca 24 på bmi nå. Var over 25 på mitt høyeste. Men 22 på det laveste;)

ts

Anonymkode: 84a4f...4eb

Ah, var jeg som leste litt kjapt  Beklager det.

Leste litt nøyere, og ser du slet litt med å bli fornøyd. Kan du jobbe litt med å bli mer komfortabel i egen kropp sånn generelt kanskje? Hva med 20-22 som mål nå? Ned mot 18 er lite, og de fleste voksne syns jeg ser best ut over 20. Greit å ha litt former igjen, men det er bare hva jeg syns da. Når man bli litt eldre (35-40 pluss) så er bare litt underhudsfett bra for å se yngre ut også. 

Jeg er fornøyd der jeg er fordi jeg har fremdeles former, noe mannen liker, men jeg har fått tilbake den smale midjen min som jeg liker best med tanke på hvordan klær passer. Jeg kommer aldri til å se ut som en tenåring igjen, og det er helt ok for meg. Har jobbet mye med å akseptere meg selv, og det føles bra når man kommer seg dit.

[AnonymBruker]

Det er fint å høre hva dere tenker. Jeg vil også presisere at jeg ikke skyndter meg ned nå. Det har jeg også lært av. Derfor logger jeg ikke mat nå. 
Tenker langsiktig. Og at måten jeg spiser på nå, er min nye vane. En god vane som skal fortsette livet ut. 
 

Men er enda usikker på om hva jeg skal ha for mål. Føler at samfunnet legger opp til «tynnest mulig» og da burde målet nærmest være 18 i bmi. Men som småbarnsmor i midten av 30 årene, føler jeg at 20-22 er et greit sted å legge seg på. 
 

ts

Anonymkode: 84a4f...4eb

[AnonymBruker]

Navani skrev (2 minutter siden):

Ah, var jeg som leste litt kjapt  Beklager det.

Leste litt nøyere, og ser du slet litt med å bli fornøyd. Kan du jobbe litt med å bli mer komfortabel i egen kropp sånn generelt kanskje? Hva med 20-22 som mål nå? Ned mot 18 er lite, og de fleste voksne syns jeg ser best ut over 20. Greit å ha litt former igjen, men det er bare hva jeg syns da. Når man bli litt eldre (35-40 pluss) så er bare litt underhudsfett bra for å se yngre ut også. 

Jeg er fornøyd der jeg er fordi jeg har fremdeles former, noe mannen liker, men jeg har fått tilbake den smale midjen min som jeg liker best med tanke på hvordan klær passer. Jeg kommer aldri til å se ut som en tenåring igjen, og det er helt ok for meg. Har jobbet mye med å akseptere meg selv, og det føles bra når man kommer seg dit.

Takk! Ja, nå tenker vi likt;) ser du har skrevet ca det samme jeg skrev til slutt her. 20-22 i bmi kan være ok mål. Det er likevel 10-12 kg ned, så jeg har enda lang vei å gå. 
 

Jeg har eplefasong, så sliter med at alt fester seg rundt magen/ryggen. Og ganske brede skuldre hvor mye fett sitter, både der og på armene. Stilker til ben.

Jeg trener litt styrke, men ikke for å bygge mye muskler. 
 

Vet man ikke kan punktslanke. Derfor jeg ønsker å gå ned til 20-22, også trene styrke. Går også turer daglig.

ts

Anonymkode: 84a4f...4eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er fint å høre hva dere tenker. Jeg vil også presisere at jeg ikke skyndter meg ned nå. Det har jeg også lært av. Derfor logger jeg ikke mat nå. 
Tenker langsiktig. Og at måten jeg spiser på nå, er min nye vane. En god vane som skal fortsette livet ut. 
 

Men er enda usikker på om hva jeg skal ha for mål. Føler at samfunnet legger opp til «tynnest mulig» og da burde målet nærmest være 18 i bmi. Men som småbarnsmor i midten av 30 årene, føler jeg at 20-22 er et greit sted å legge seg på. 
 

ts

Anonymkode: 84a4f...4eb

18 er undervektig og absolutt ikke et mål å ha. Jeg synes heller ikke samfunn idealiserer tynnest mulig (det var på 90 tallet). Nå skal man ha timeglass og gjerne stor stram rompe. Uansett et langt sunnere ideal enn før. Fit is the new skinny 😊 22 er pent på de fleste, men man må ta hensyn til benbygning og muskelmasse. Noen ser veldig tynne ut på den vekten og noen kan fint gå ned mer om de ønsker . 18.5-25 er normal bmi.

Anonymkode: fb5e0...885

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tenkt så mye på bmi uten om at jeg vet at den er for høy nå og at jeg ønsker at den skal reduseres. For min del er det enklere å ha en vekt som mål, og har satt meg 10 kg i første omgang.

Jeg vet at jeg ikke helt har oversikt over næringsinnhold i matvarer så istedet for å sulte meg fordi jeg er redd for å spise for mye så loggfører jeg for å sikre at kroppen tåler dette over lengre tid. 

Jeg prøver å være mer aktiv og forsøker å kose meg innimellom med ting jeg liker, uten at det går over stokk og stein. 

Anonymkode: bb62f...dac

[Gjest Albbas]

Jeg har 68 kg som hovedmål, slik at jeg har et par kg slingringsmonn til 70. Ønsker at 70 skal være maxvekt for meg. Det er akkurat innen normalvekt. Det betyr at jeg skal gjøre tiltak med vekta hvis den bikker 70 kg. 

Estetisk sett skulle jeg gjerne veid 65 kg, men det er ikke realistisk med mine vaner. Jeg vil ha rom for lørdagsgodt og en kaffe latte på en mandag osv. 

Nå sliter jeg med å rikke meg vekk fra 72 kg da. Demotiverende, men går det ikke så går det ikke. Da er jeg i balanse da, og får bare tåle de ekstra kiloene. 

[Navani]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Takk! Ja, nå tenker vi likt;) ser du har skrevet ca det samme jeg skrev til slutt her. 20-22 i bmi kan være ok mål. Det er likevel 10-12 kg ned, så jeg har enda lang vei å gå. 
 

Jeg har eplefasong, så sliter med at alt fester seg rundt magen/ryggen. Og ganske brede skuldre hvor mye fett sitter, både der og på armene. Stilker til ben.

Jeg trener litt styrke, men ikke for å bygge mye muskler. 
 

Vet man ikke kan punktslanke. Derfor jeg ønsker å gå ned til 20-22, også trene styrke. Går også turer daglig.

ts

Anonymkode: 84a4f...4eb

Høres ut som et bra mål. Ikke vær redd for å bli sterkere forresten, hvis du får litt mer muskler på f.eks lår, legger og armer så kan det gjøre at kroppen ser mer balansert ut

Det skal også mye til for en kvinne å se muskuløs ut, må dedikert trening og kosthold til. Så ikke vær redd for å ta i  Tar lang tid før det blir synlig, og bonusene av styrketrening er jo en haug. Jeg tok 60-70 kg i knebøy før, men hadde ikke store lårmuskler av den grunn, bare småmarkert og rund rumpe.

[NewStart87]

Jeg har vektmål, ikke bmi mål. Gikk ned mange kg ifjor, men pga korona gikk jeg opp en del kg og er nesten tilbake til scratch. Men nå har jeg noe å jobbe for i sommer. Masse deilig grillmat jeg kan spise på lavkarbo.

[AnonymBruker]

Navani skrev (4 minutter siden):

Høres ut som et bra mål. Ikke vær redd for å bli sterkere forresten, hvis du får litt mer muskler på f.eks lår, legger og armer så kan det gjøre at kroppen ser mer balansert ut

Det skal også mye til for en kvinne å se muskuløs ut, må dedikert trening og kosthold til. Så ikke vær redd for å ta i  Tar lang tid før det blir synlig, og bonusene av styrketrening er jo en haug. Jeg tok 60-70 kg i knebøy før, men hadde ikke store lårmuskler av den grunn, bare småmarkert og rund rumpe.

Takk for innspill om trening!:) Det skal bli spennende å se hvordan det går med treningen til slutt. Er overmotivert akkurat nå, og må holde litt igjen for å ikke gå på en smell av skader osv. 

ts

Anonymkode: 84a4f...4eb

[AnonymBruker]

Jeg setter meg både romslige og realistiske delmål og jeg måler både vekt og omkrets rundt hofte, midje, armer og lår. Det gjør at hvis jeg kjenner meg demotivert fordi vekta står stille, ser jeg likevel forandringer i bygning og det er veldig motiverende. Kjører bare kalorier inn-kalorier ut og det funker veldig bra, er streng med meg selv og har kuttet ut stort sett alt av snacks da. Måtte endre på mentaliteten angående hva som er belønning for meg - i mitt tilfelle er ikke en sjokolade en belønning selv om det smaker godt, å investere enda mer i en kropp jeg kan leve lenge i og trives i er en belønning. Jeg unner meg heller en time til frisør, massasje eller annet som belønning.

Anonymkode: 0e39e...227

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

har kuttet ut stort sett alt av snacks da. Måtte endre på mentaliteten angående hva som er belønning for meg - i mitt tilfelle er ikke en sjokolade en belønning selv om det smaker godt, å investere enda mer i en kropp jeg kan leve lenge i og trives i er en belønning. Jeg unner meg heller en time til frisør, massasje eller annet som belønning.

Slik endring har jeg også foretatt. Sukker er bare ikke bra for meg, uansett hvor godt det smaker. Det medfører hodepine, smerter i kroppen, oppblåst mage osv, så det har jeg kuttet ut med.

Ser også likt på belønning slik som deg. Det hjelper for å gjennomføre langsiktig mål tenker jeg.

ts

Anonymkode: 84a4f...4eb

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg hverken om vekt eller BMI, jeg ser på kroppen når jeg er på riktig sted 😊 Da har jeg en mage som ikke henger over buksekanten, og jeg har ikke antydning til "valker på ryggen".  Da er jeg normalt slank (ikke tynn) og har en kropp jeg trives med (selv om den ikke på noen måte ser perfekt ut).

Anonymkode: ffb17...9f1