AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #1 Skrevet 28. mai 2021 Hei Jeg er en ganske stille og rolig mann, som ikke gjør så veldig mye ut av meg. Går på jobb, trener, ser på film, ja det vanlige. Jeg har ikke så mye å klage på, det er bra, men føler at samboer ikke har det så bra. Feks så er vi ofte veldig stille sammen, ikke så mye å si. Kunne vært greit, men samboer er egentlig ekstremt pratsom. Ser det når vi er med hennes venner, eller mor, bror osv. Da går praten i ett, og det virker da som samboer er mer fornøyd, ler mer og nesten glemmer meg i ett øyeblikk. Har tatt det opp tidligere med å spørre om hvordan du har det, alt bra med vårt forhold. Sier da at alt er bra, og jeg er glad jeg har deg. Men jeg bare forstår ikke at en så pratsom dame har det bra når vi er så stille sammen. Det ender ofte at vi sitter i sofaen og samboer tekster på telefonen. Som sagt jeg vill ha det samboer har med venner, den lette pratingen, latter osv. Føler bare at samboer som sagt ikke har det så bra med meg. Anonymkode: c7acd...9ea 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #2 Skrevet 28. mai 2021 Kanskje hun har behov for å være litt stille med deg, og liker det? ikke vet jeg. Men en ting som har hjulpet meg og mannen min er kjærlighetsspråkene. Høres veldig humbug ut, men er verdt å sette seg inn i. Veldig veldig kort forklart så har vi forskjellige «språk» å kommunisere kjærlighet til andre på. Og vi kommuniserer ut på samme språk som vi selv liker å motta på. Men hvis kjæresten din har et annet kjærlighetsspråk så klarer ikke hun å «motta» på ditt språk. så les boka/lydboka eller ta testen på hvilke språk dere har, og begyn der Anonymkode: 2e5ab...241 4
TinaChristina Skrevet 28. mai 2021 #3 Skrevet 28. mai 2021 Jeg har vært som samboeren din. Hadde det bra med venner og familie og ble rent deprimert av å være alene med samboeren. Vi hadde ikke den type kommunikasjon jeg ønsket eller som ga meg noe. Men jeg vet ikke, du må snakke med henne hvertfall. 8
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #4 Skrevet 28. mai 2021 Det var omvendt hos oss. Jeg, mannen, var den som kunne ha lette og morsomme, og dypt alvorlige samtaler, med nesten hvemsomhelst det klikket med. Hun manglet noe med måten å se humoren i ting, se situasjoner utenifra, vite nøyaktig hvor langt du drar et tema, før du bryter det opp med en avsporing, eller noe nytt. Og det å vise nysgjerrighet og interesse i samtalen. Det kan være at du har noe sånt, som gjør at den gode dynamikken mangler mellom dere to. Anonymkode: 919ce...48f 1
Violetta Skrevet 28. mai 2021 #5 Skrevet 28. mai 2021 Opplever dere ting sammen? Etter noen år er temaene for samtaler kanskje litt oppbrukt?
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #6 Skrevet 28. mai 2021 11 minutter siden, AnonymBruker said: Kanskje hun har behov for å være litt stille med deg, og liker det? ikke vet jeg. Men en ting som har hjulpet meg og mannen min er kjærlighetsspråkene. Høres veldig humbug ut, men er verdt å sette seg inn i. Veldig veldig kort forklart så har vi forskjellige «språk» å kommunisere kjærlighet til andre på. Og vi kommuniserer ut på samme språk som vi selv liker å motta på. Men hvis kjæresten din har et annet kjærlighetsspråk så klarer ikke hun å «motta» på ditt språk. så les boka/lydboka eller ta testen på hvilke språk dere har, og begyn der Anonymkode: 2e5ab...241 Vi har begge lest den. Og tenker vi begge vet hva den andre liker. Uansett takk. Anonymkode: c7acd...9ea 2
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #7 Skrevet 28. mai 2021 11 minutter siden, CaramelDevil said: Jeg har vært som samboeren din. Hadde det bra med venner og familie og ble rent deprimert av å være alene med samboeren. Vi hadde ikke den type kommunikasjon jeg ønsket eller som ga meg noe. Men jeg vet ikke, du må snakke med henne hvertfall. Vill ikke si at samboeren er deprimert av å være med meg, men er som sagt to forskjellige personer med meg enn med venner. Har snakket om det, men sier bare alt er bra. Anonymkode: c7acd...9ea 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #8 Skrevet 28. mai 2021 7 minutter siden, AnonymBruker said: Det var omvendt hos oss. Jeg, mannen, var den som kunne ha lette og morsomme, og dypt alvorlige samtaler, med nesten hvemsomhelst det klikket med. Hun manglet noe med måten å se humoren i ting, se situasjoner utenifra, vite nøyaktig hvor langt du drar et tema, før du bryter det opp med en avsporing, eller noe nytt. Og det å vise nysgjerrighet og interesse i samtalen. Det kan være at du har noe sånt, som gjør at den gode dynamikken mangler mellom dere to. Anonymkode: 919ce...48f Det er nok helt klart noe som mangler mellom oss. Det er bare trist. Har nesten vurdert å avslutte det, ikke på grunn av at jeg har det bra, for jeg har ikke så mye å klage over. Men ser jo at samboeren ikke har det bra, selv om jeg får beskjed om at alt er fint. Anonymkode: c7acd...9ea
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #9 Skrevet 28. mai 2021 9 minutter siden, Violetta said: Opplever dere ting sammen? Etter noen år er temaene for samtaler kanskje litt oppbrukt? Vi gjør ofte ting sammen, vi sitter ikke mye hjemme. Så ja, vi gjør ting sammen. Anonymkode: c7acd...9ea 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #10 Skrevet 28. mai 2021 Jeg har det likt med samboer. Jeg dame er veldig flink til å få nye venner, kan snakke med alle og har egentlig ingen grenser for tema og humor. Samboer hater smalltalk, er stille, og ler ikke med lyd. Jeg kan si noe, og bryte ut i latter, også ser han på meg sånn "oookeeey" og tenker vel at det ikke var så morsomt. Så ja. Jeg blir stillere når jeg er med han, fordi jeg vet at han ikke kommer til å le, tar noe feil, misforstår med vilje om jeg sier noe feil eller uttaler det feil 😆 han er jævlig god på å være god samboer, gjøre som han skal og være alvorlig. Men han er ikke spontan, lett å le med, og pratsom 😅kanskje dama de føler det samme. Jeg kan ha hysterisk latterkrampe med en fremmed, men kjenner jeg har sperrer mot samboer fordi jeg ofte føler meg litt avvist når jeg ler for mye 😋 Anonymkode: 93c04...2c1 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #11 Skrevet 28. mai 2021 5 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har det likt med samboer. Jeg dame er veldig flink til å få nye venner, kan snakke med alle og har egentlig ingen grenser for tema og humor. Samboer hater smalltalk, er stille, og ler ikke med lyd. Jeg kan si noe, og bryte ut i latter, også ser han på meg sånn "oookeeey" og tenker vel at det ikke var så morsomt. Så ja. Jeg blir stillere når jeg er med han, fordi jeg vet at han ikke kommer til å le, tar noe feil, misforstår med vilje om jeg sier noe feil eller uttaler det feil 😆 han er jævlig god på å være god samboer, gjøre som han skal og være alvorlig. Men han er ikke spontan, lett å le med, og pratsom 😅kanskje dama de føler det samme. Jeg kan ha hysterisk latterkrampe med en fremmed, men kjenner jeg har sperrer mot samboer fordi jeg ofte føler meg litt avvist når jeg ler for mye 😋 Anonymkode: 93c04...2c1 Mulig det er det samme. Men er du misfornøyd? Har du det bra? Kunne du tenkt deg noe annet? Anonymkode: c7acd...9ea
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #12 Skrevet 28. mai 2021 Dersom du ønsker å snu det kan du begynne å prate mer selv? Kanskje hun prøvde å prate i starten av forholdet, men ikke fikk mye respons så derfor har hun sluttet? Jeg var sånn med eksen min. Jeg er ikke veldig livlig, men setter pris på både dype samtaler og tull og tøys innimellom. Eksen var stille. Etterhvert ble det så tungt at jeg ikke orket mer. Når man ikke får noe respons så gir man opp. Det må gå begge veier om det skal være en samtale. En annen ting er at man kjenner hverandre ikke ordentlig dersom man ikke prater sammen. Det tar lang tid og mange timer prat å komme under huden på andre mennesker, uansett relasjon. En partner/kjæreste/samboer skal man jo kjenne godt? Da må man (begge to) dele tanker og følelser, lære den andre hvorfor man reagerer som man gjør i situasjoner osv. Anonymkode: eeeb7...3c7 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #13 Skrevet 28. mai 2021 1 minutt siden, AnonymBruker said: Dersom du ønsker å snu det kan du begynne å prate mer selv? Kanskje hun prøvde å prate i starten av forholdet, men ikke fikk mye respons så derfor har hun sluttet? Jeg var sånn med eksen min. Jeg er ikke veldig livlig, men setter pris på både dype samtaler og tull og tøys innimellom. Eksen var stille. Etterhvert ble det så tungt at jeg ikke orket mer. Når man ikke får noe respons så gir man opp. Det må gå begge veier om det skal være en samtale. En annen ting er at man kjenner hverandre ikke ordentlig dersom man ikke prater sammen. Det tar lang tid og mange timer prat å komme under huden på andre mennesker, uansett relasjon. En partner/kjæreste/samboer skal man jo kjenne godt? Da må man (begge to) dele tanker og følelser, lære den andre hvorfor man reagerer som man gjør i situasjoner osv. Anonymkode: eeeb7...3c7 Er riktig det. Noe jeg også har prøvd mye i det siste. Men om jeg prater om noe, så blir samtalen avsluttet rimilig fort. Er ikke sånn at jeg stiller ja og nei spørsmål, for da kunne jeg forstått det, men samtalen går over raskt,for det virker som samboeren ikke gidder heller. Med venner, moren osv er det annerledes, samboer virker engasjert, kommer med oppfølging spørsmål, ler og praten går flytende. Med meg er det, ja sier du det, nei den filmen var ikke bra. Prøver selv og fortsette samtalen, men når folk da er mer interessert i den nye melding som tikket inn på Instagram, så stopper jo samtalen helt. Dette er bare eksempel. Anonymkode: c7acd...9ea
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #14 Skrevet 28. mai 2021 Jeg tror ærlig talt at hun kjeder seg med deg. Kjenner meg igjen. Anonymkode: 09b5d...798 6
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #15 Skrevet 28. mai 2021 Jeg skravler mye, men ikke med mannen min. Han er ikke en som skravler, og han trigger ikke skravlelysten min. Han påpeker at jeg er stille, men det tar to å danse tango. Jeg gidder ikke skravle med veggen, heller 😂 Anonymkode: 6f382...05b 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #16 Skrevet 28. mai 2021 Det kan godt være dere ikke har denne kjemien som får samtalen til å flyte lett. Men nå har du spurt henne flere ganger om det, og hun sier det går bra. Da blir det opp til henne å ta tak i det hvis dette er noe som plager henne mener jeg. Det er ikke sikkert dere passer sammen på det området. Noen skravledamer liker å være med en taus mann, for da får de skravlet desto mer men det virker ikke som tilfellet her. Du kan fortelle henne det du sa her, at du opplever at hun ikke er interessert i en samtale med deg men prater mye med andre, så ser du ann responsen. Anonymkode: d678f...ebd
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #17 Skrevet 28. mai 2021 Jeg tenkte først at kanskje hun er veldig sosial med andre, og så lader hun opp og slapper av hjemme med deg. Men hvis du ser hun ikke har det bra, så stemmer det gjerne ikke. Kan det være kjemien mellom dere? At dere har lite til felles? Lite å snakke om? Har det alltid vært sånn? Anonymkode: 27e1a...a7e 1
Gjest Alterego666 Skrevet 28. mai 2021 #18 Skrevet 28. mai 2021 En del mennesker er utadvendte introverte. De er sosiale når de er ute blant mennesker, men som introverte henter de energi ved å være stille, tenke og reflektere, typisk når de er hjemme. Jeg er tildels slik, kanskje også samboeren din?
Jessic_a Skrevet 28. mai 2021 #19 Skrevet 28. mai 2021 I vårt forhold kan det gå mange timer før vi snakker sammen. En dag kjørte vi bil i 5 timer uten å si et eneste ord til hverandre. Bare et smil her og der og litt berøring. Vi kan også finne på å sette oss på ulike stuer hjemme uten at den andre blir furt. Beste og tryggeste forholdet jeg har hatt. Det handler for meg om at jeg er så trygg på han, at jeg ikke trenger å Fylle tomrom med prat. Han føler også det samme. Kanskje er det noe slikt med henne ? 4
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #20 Skrevet 28. mai 2021 Alterego666 skrev (2 minutter siden): En del mennesker er utadvendte introverte. De er sosiale når de er ute blant mennesker, men som introverte henter de energi ved å være stille, tenke og reflektere, typisk når de er hjemme. Jeg er tildels slik, kanskje også samboeren din? Jeg er også sånn. Pratsom, sosial, ler mye, og kan godt være den som leker med barna i familien og så videre. Fikk ut mye av dette på jobben, så hjemme vil jeg lade opp. Ene eksen min var sånn som ts og det var så deilig! Kunne sitte i hver vår krok av sofaen med hver sin pc og være tilgjengelig for en kommentar om en leser noe morsomt eller noe den andre ville synes var interessant, men ellers i sin egen verden. Det var så godt! Gjorde selvfølgelig ting sammen, og hadde gode samtaler, men det er en god egenskap å være alene sammen. Andre eksen min var motsatt. Han måtte få ut alt hele tiden! Alt han tenkte på og kom på måtte snakkes om. Ble gal! Måtte bare si at "du, nå må jeg nesten bare ha litt alenetid i mitt eget hode." Virket i ti minutter så var det noe totalt uviktig som skulle fortelles igjen. Det tapper meg å alltid være "på". Alltid tilgjengelig og måtte ha et halvt øre stående åpent, for noe totalt uinteressant som poppet inn i hodet hans. Jeg sier ikke at ts sin samboer er sånn, men mange sosiale er faktisk også introverte og får sin dose med sosial kontakt med andre, og klarer seg godt med det. Anonymkode: dba02...c26 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå