Gå til innhold

Følelser vs. fornuft - hva skal jeg lytte til?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Mannen min og jeg har noen tøffe år bak oss med veldig mye krangel. Det er så tøft at jeg til tider er sikker på at det beste er om vi skilles. Rasjonelt sett er det nok det beste for oss begge. Likevel får jeg fullstendig panikk når han er som sintest på meg og gir uttrykk for at det er han som vil ut. Jeg lurer på om dette er fordi jeg egentlig ikke vil skilles, fordi jeg opplever den aktuelle krangelen som veldig tung og vanskelig, eller andre grunner? Jeg blir så forvirret når det rasjonelle og følelsesmessige til tider står så langt fra hverandre. Blir glad for noen perspektiver på dette. 

Anonymkode: 80e88...e2a

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen min og jeg har noen tøffe år bak oss med veldig mye krangel. Det er så tøft at jeg til tider er sikker på at det beste er om vi skilles. Rasjonelt sett er det nok det beste for oss begge. Likevel får jeg fullstendig panikk når han er som sintest på meg og gir uttrykk for at det er han som vil ut. Jeg lurer på om dette er fordi jeg egentlig ikke vil skilles, fordi jeg opplever den aktuelle krangelen som veldig tung og vanskelig, eller andre grunner? Jeg blir så forvirret når det rasjonelle og følelsesmessige til tider står så langt fra hverandre. Blir glad for noen perspektiver på dette. 

Anonymkode: 80e88...e2a

Er du av typen til å av og til bruke hersketeknikker eller ha behov for å kontrollere? Da er det mest sannsynlig kun det faktum at han ønsker ut som gjør at det trigger noe i deg for å tviholde på ham, for å ikke gi opp all kontrollen og gi den til ham. Det betyr ikke nødvendigvis at du ikke ønsker å skilles, men bare at du ønsker å være den som tar beslutningen. Det er nok en forsvarsmekanisme, hvor man heller vil såre enn å bli såret. Det å bli forlatt er fryktelig vondt, så du får panikk når han gir deg følelsen av at du kommer til å bli den som sitter igjen forlatt. 

Anonymkode: 8d389...628

  • Liker 4
Skrevet

Av erfaring, lytt til fornuften. Forhold deg til fakta og legg bort følelsene. 

  • Liker 1
Skrevet

Du skal lytte til mannen din. Han vil ut, han er ferdig. Respekter det - så stopper krangelen. Du kan ikke tro det blir en dans på roser om du fornekter hans følelser, og kontrollerer hva han skal gjøre/ønsker å gjøre. Det kommer til å bli enda mer krangel. 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje du rett og slett ikke vil være den som blir forlatt. 

Anonymkode: 0a2f9...49d

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Han vil ut, du vil ut, men du vil ikke bli dumpa.

Anonymkode: c4ecf...6fa

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er du av typen til å av og til bruke hersketeknikker eller ha behov for å kontrollere? Da er det mest sannsynlig kun det faktum at han ønsker ut som gjør at det trigger noe i deg for å tviholde på ham, for å ikke gi opp all kontrollen og gi den til ham. Det betyr ikke nødvendigvis at du ikke ønsker å skilles, men bare at du ønsker å være den som tar beslutningen. Det er nok en forsvarsmekanisme, hvor man heller vil såre enn å bli såret. Det å bli forlatt er fryktelig vondt, så du får panikk når han gir deg følelsen av at du kommer til å bli den som sitter igjen forlatt. 

Anonymkode: 8d389...628

Nei, jeg er ikke det. Men det kan nok ligge noe der om at jeg ikke ønsker å gi ham kontrollen. 

Anonymkode: 80e88...e2a

AnonymBruker
Skrevet
CorvusCorax skrev (1 time siden):

Du skal lytte til mannen din. Han vil ut, han er ferdig. Respekter det - så stopper krangelen. Du kan ikke tro det blir en dans på roser om du fornekter hans følelser, og kontrollerer hva han skal gjøre/ønsker å gjøre. Det kommer til å bli enda mer krangel. 

Han insisterer veldig på at han elsker meg og ikke vil skilles. Men det er kanskje ikke det han mener innerst inne. Jeg prøver virkelig ikke å fornekte noe. Jeg argumenterer ikke mot skilsmisse, og det er ikke ofte tema for kranglene. Det er mer det at når han sier han er ferdig så får jeg panikk. Jeg trygler ham ikke om å bli. 

Anonymkode: 80e88...e2a

AnonymBruker
Skrevet
Troyamin skrev (1 time siden):

Av erfaring, lytt til fornuften. Forhold deg til fakta og legg bort følelsene. 

Tusen takk. Tror dette kan være er veldig godt råd. Dog lettere sagt enn gjort. 

Anonymkode: 80e88...e2a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Helt naturlig at man får en periode rundt et brudd hvor man lytter til følelser mer enn fornuft og får en periode hvor man ser bort fra all dritten.  Du er jo trossalt glad i han. Dessverre skal det litt til for å løse dette. Stol på fornuften din, om ting ikke er bra blir de ikke bedre er min erfaring. Hadde en slik periode selv men fant ut at jeg fikk det mye bedre alene - det tok bare litt tid før jeg innså dette. Angrer ikke et sekund. Skal lytte til magefølelsen/fornuft heretter og ikke finne meg i dritt fra andre i forhold. 

Anonymkode: cf517...31d

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Han insisterer veldig på at han elsker meg og ikke vil skilles. Men det er kanskje ikke det han mener innerst inne. Jeg prøver virkelig ikke å fornekte noe. Jeg argumenterer ikke mot skilsmisse, og det er ikke ofte tema for kranglene. Det er mer det at når han sier han er ferdig så får jeg panikk. Jeg trygler ham ikke om å bli. 

Anonymkode: 80e88...e2a

Hvordan får du det til at han er ferdig når han sier han elsker deg og ikke vil skilles? Herregud. Her må du ta tak i egne mentale-problemer. Du kan ikke tolke det som blir sagt i det vide og brede. Hold deg til ordene. Han elsker deg = han elsker deg. 

AnonymBruker
Skrevet
CorvusCorax skrev (12 timer siden):

Hvordan får du det til at han er ferdig når han sier han elsker deg og ikke vil skilles? Herregud. Her må du ta tak i egne mentale-problemer. Du kan ikke tolke det som blir sagt i det vide og brede. Hold deg til ordene. Han elsker deg = han elsker deg. 

Hun sier at mannen tar opp at han vil ut av forholdet, aka tar initiativ til skilsmisse. 

Anonymkode: ca18c...a52

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hun sier at mannen tar opp at han vil ut av forholdet, aka tar initiativ til skilsmisse. 

Anonymkode: ca18c...a52

Nei, hun skriver "han insisterer veldig på at han elsker meg og ikke vil skilles". Så hva er det da? Tar han det opp, eller er det hun som starter drama og fornekter det han sier. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
CorvusCorax skrev (1 time siden):

Nei, hun skriver "han insisterer veldig på at han elsker meg og ikke vil skilles". Så hva er det da? Tar han det opp, eller er det hun som starter drama og fornekter det han sier. 

Hvis forholdet tar slutt/han vil ut, blir han jo skilt. Ihvertfall separert. Jeg vil ut=det er slutt.

Anonymkode: ca18c...a52

Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hvis forholdet tar slutt/han vil ut, blir han jo skilt. Ihvertfall separert. Jeg vil ut=det er slutt.

Anonymkode: ca18c...a52

Skjønner ikke så mye av det du vil frem til. 

AnonymBruker
Skrevet
CorvusCorax skrev (2 timer siden):

Skjønner ikke så mye av det du vil frem til. 

Han motsier seg sjøl for å kjøpe seg tid til den dagen han faktisk vil gå. 

Anonymkode: ca18c...a52

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Han motsier seg sjøl for å kjøpe seg tid til den dagen han faktisk vil gå. 

Anonymkode: ca18c...a52

Hvor leser du det? Er du TS? Det er bare antagelser. 

AnonymBruker
Skrevet
CorvusCorax skrev (6 timer siden):

Hvor leser du det? Er du TS? Det er bare antagelser. 

Det er det vanlige når folk vingler på den måten. De vil egentlig ut.

Anonymkode: ca18c...a52

AnonymBruker
Skrevet

TS her. Her ble det mye antagelser 🙂 Poenget er egentlig ikke hva mannen min vil eller ikke vil. Jeg er 99% sikker på at han ikke vil skilles. Poenget mitt er det er at jeg kan, på grunn av alle vanskelighetene våre og det høye konfliktnivået, tenke at det er best å skilles. Jeg kan være veldig overbevist om det, og det som holder meg tilbake er tanken på barna/familien/redselen for å ta et feil valg med konsekvenser for mange. Men likevel er jeg ganske sikker på at det er best.

Men så blir jeg likevel overmannet av panikk når det ser ut til at det er det som faktisk skjer, når han i sinne sier at han vil gå. Jeg vet at dette sies i affekt, men likevel blir jeg da overbevist om at det jeg må gjøre er å holde på ham og fortsette å jobbe. Jeg er usikker på om dette er reelle følelser, eller om jeg lar redselen vinne.

Jeg vet ikke om noen skjønner hva jeg prøver å si. Jeg vet jeg må finne ut av dette selv, men det hadde vært en trøst å høre fra andre med lignende tanker eller relevante innspill.

Anonymkode: 80e88...e2a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

TS her. Her ble det mye antagelser 🙂 Poenget er egentlig ikke hva mannen min vil eller ikke vil. Jeg er 99% sikker på at han ikke vil skilles. Poenget mitt er det er at jeg kan, på grunn av alle vanskelighetene våre og det høye konfliktnivået, tenke at det er best å skilles. Jeg kan være veldig overbevist om det, og det som holder meg tilbake er tanken på barna/familien/redselen for å ta et feil valg med konsekvenser for mange. Men likevel er jeg ganske sikker på at det er best.

Men så blir jeg likevel overmannet av panikk når det ser ut til at det er det som faktisk skjer, når han i sinne sier at han vil gå. Jeg vet at dette sies i affekt, men likevel blir jeg da overbevist om at det jeg må gjøre er å holde på ham og fortsette å jobbe. Jeg er usikker på om dette er reelle følelser, eller om jeg lar redselen vinne.

Jeg vet ikke om noen skjønner hva jeg prøver å si. Jeg vet jeg må finne ut av dette selv, men det hadde vært en trøst å høre fra andre med lignende tanker eller relevante innspill.

Anonymkode: 80e88...e2a

Har dere prøvd noe for å løse/dempe konfliktene deres da? 

Det blir jo vanskelig å ha det bra sammen hvis dere annahver gang ønsker å gå fra hverandre. 

Anonymkode: ca18c...a52

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...