Hvordan komme over følelsen av at man er «nr 2»?

[AnonymBruker]

Når mannen man er sammen med ble dumpet av det som åpenbart var hans livs kjærlighet, og hun er alt du ikke er.. vakker og populær, og de har en lang historie sammen med mange minner, noe vi overhode ikke har (vi gjør ikke annet enn å se på tv og spise middag sammen).. hvordan lære seg å leve med det? Jeg tenker på henne minst daglig og er livredd for at han gjør det samme. Hjelper ikke at familien hans forteller åpenlyst hvor mye de savner henne hele tiden heller. 

Anonymkode: 697f3...b36

[Jaytee]

Klarer han ikke å respektere deg ei heller verdsette deg, så ser jeg ingen grunn for at du skal være sammen med han. Sett deg ned og snakk med han, og fortell han hvordan du føler det. 

[AnonymBruker]

Jaytee skrev (3 minutter siden):

Klarer han ikke å respektere deg ei heller verdsette deg, så ser jeg ingen grunn for at du skal være sammen med han. Sett deg ned og snakk med han, og fortell han hvordan du føler det. 

Han blir rasende hvis jeg nevner henne.

ts

Anonymkode: 697f3...b36

[Jaytee]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han blir rasende hvis jeg nevner henne.

ts

Anonymkode: 697f3...b36

Da lurer jeg på hvorfor du gidder å være sammen med en fyr som tydeligvis ikke har klart å komme seg over eksen sin. 

[AnonymBruker]

Jaytee skrev (2 minutter siden):

Da lurer jeg på hvorfor du gidder å være sammen med en fyr som tydeligvis ikke har klart å komme seg over eksen sin. 

Jeg spør meg selv det samme. Han sier det er et kapittel han er helt ferdig med, men alt annet tyder på noe annet. Det knuser selvtilliten min. 
 

ts

Anonymkode: 697f3...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han blir rasende hvis jeg nevner henne.

ts

Anonymkode: 697f3...b36

Kanskje han blir irritert fordi du snakker om henne ofte? Hvis du gjør det da.

Uansett så skal man ikke bli "rasende" over et spørsmål som ikke er ondsinnet, da er det noe galt.

Anonymkode: f922b...430

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje han blir irritert fordi du snakker om henne ofte? Hvis du gjør det da.

Uansett så skal man ikke bli "rasende" over et spørsmål som ikke er ondsinnet, da er det noe galt.

Anonymkode: f922b...430

Jeg har vel nevnt det «ofte» i følge han ja. Spørsmål jeg har og sånt når familien poster bilder av henne i sosiale medier og jeg føler meg bittebitteliten, så har jeg kanskje i et svakt øyeblikk spurt om jeg er god nok for han og for familien. Eller når jeg har lurt på om det finnes et land i verden de ikke har besøkt hvor vi kan skape våre egne minner, fordi de har vært på reise over hele verden sammen. Han blir rasende hver gang. 
 

Nå nevner jeg ikke noe lengre, men tipper vi begge går rundt med knust hjerte på hver vår måte. 
 

ts

Anonymkode: 697f3...b36

[Jaytee]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg spør meg selv det samme. Han sier det er et kapittel han er helt ferdig med, men alt annet tyder på noe annet. Det knuser selvtilliten min. 
 

ts

Anonymkode: 697f3...b36

Noe må gjøres, og kommunikasjon er nøkkelen her. Fortell han om følelsene dine, og hvordan du har det. Elsker han deg, så vil han forandre seg, eller tilrettelegge seg slik at dere vil få det bedre sammen. Skal det mot formodning ikke skje, så vet du svaret. Er ikke helt fair at du skal gå og føle deg dårlig heller. 

Endret 27. mai 2021 av Jaytee

[AnonymBruker]

Jaytee skrev (28 minutter siden):

Noe må gjøres, og kommunikasjon er nøkkelen her. Fortell han om følelsene dine, og hvordan du har det. Elsker han deg, så vil han forandre seg, eller tilrettelegge seg slik at dere vil få det bedre sammen. Skal det mot formodning ikke skje, så vet du svaret. Er ikke helt fair at du skal gå og føle deg dårlig heller. 

Men er det tåpelig av meg å føle meg liten pga det her? Når familien hennes legger ut bursdagsmeldinger i sosiale medier, eller når de mimrer om turer sammen med henne. Jeg føler meg så sammenlignet og så absolutt ikke god nok. Mannen min synes jeg må ta meg sammen og slutte og tenke på dette. Jeg klarer bare ikke. Det er vondt å høre hvor deprimert han ble da det tok slutt og at han bare lå på sofaen i et halvår. Jeg trekker fort den slutningen at han ville valgt henne over meg om han fikk sjansen igjen. Det er veldig vondt å vite at man er andrevalg, og jeg kan ikke forstå at han ikke skjønner det

Anonymkode: 697f3...b36

[norw]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg har vel nevnt det «ofte» i følge han ja. Spørsmål jeg har og sånt når familien poster bilder av henne i sosiale medier og jeg føler meg bittebitteliten, så har jeg kanskje i et svakt øyeblikk spurt om jeg er god nok for han og for familien. Eller når jeg har lurt på om det finnes et land i verden de ikke har besøkt hvor vi kan skape våre egne minner, fordi de har vært på reise over hele verden sammen. Han blir rasende hver gang. 
 

Nå nevner jeg ikke noe lengre, men tipper vi begge går rundt med knust hjerte på hver vår måte. 
 

ts

Anonymkode: 697f3...b36

Dere kan ikke dra til Paris hvis de har vært der sammen? Skjønner at dette ikke er en særlig ålreit situasjon for deg, men virker som at du gjør det verre enn nødvendig, nevner henne, tydeligvis ikke kan dra steder de har vært osv.

[Realverdien]

97% av kvinner får ikke den de egentlig vil ha, og forblir singel mens de rir køllekarusellen, eller så slår de seg til ro med andre, tredje eller fjerdevalget. Det du føler på er hva godt over halvparten av norske menn føler på der de sitter med en kjæreste som er 'ferdig med tull' les knulling og svelging, og klar for å mase om oppvask og støvsuging. Hun har vært med den ene hingsten etter den andre, men siden ingen av dem ville ha henne som noe annet enn sexpartner, landet hun da på en mann i egen prisklasse, noe hun ofte er bitter for hele livet.

 

Du er ikke hans førstevalg. Det er bare å akseptere. Dette kjenner mange på. Du ville så klart valgt kronprins håkon fremfor ham om du kunne (sett inn passende pop idol eller kjekkas). Det vet han. 

Endret 28. mai 2021 av Realverdien

[Jaytee]

Nei, naturlig at du føler det sånn. Greit nok at familien savner henne, men de burde ha tatt hensyn til deg, og de burde ha skjønt at det ikke er noe særlig hyggelig for deg å stadig få dette slengt i trynet. 
 

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg valgt å gå fra han. Er verken sunt fysisk eller psykisk å være sammen med noen som tydeligvis ikke gjør deg godt. 
 

[AnonymBruker]

Du må gå fra dette. Hvis sånt ikke ordner seg ila det første året, så er det min erfaring at det definerer resten av samlivet. Og kanskje vil han våkne om du bestemmer deg for å gå. Man ser gjerne ting litt klarere da. 

Anonymkode: e4d32...e4c

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg ikke orket.

Anonymkode: 167b1...ce1

[AnonymBruker]

Høres vondt ut å føle seg som ‘next best’, men den følelsen er nok relativt vanlig, dessverre.

Jeg har opplevd noe av det samme, bare ikke fullt så gale. Men han og jeg kom på et tidspunkt der han klarte å prate om kjærlighetssorgen han hadde (hatt). Og i stedetfor at jeg ble såret, valgte jeg å snu situasjonen og støtte ham. Bekreftet følelsene hans og sa jeg aldri kunne bli som henne, men at jeg elsket ham og ville gjøre mitt ytterste for at han skulle bli lykkelig med meg. Da ble han lei seg og beklaget seg. Sa han aldri ville ønsket jeg var som henne på noen måte! At det var meg han elsket. Bla nettopp pga det faktum at hun og jeg var såpass forskjellige. Han liker mitt vesen og personlighet bedre.

I dag er hun glemt for lengst, og er lykkelig gift. Vi kan begge nevne eksene våre i ulike ubetydelige anledninger, men vi merker begge der ikke er noen følelser inni bilde når de omtales. Vi konstaterer bare at de var i fortiden vår.

Anonymkode: ed6c1...cd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres vondt ut å føle seg som ‘next best’, men den følelsen er nok relativt vanlig, dessverre.

Jeg har opplevd noe av det samme, bare ikke fullt så gale. Men han og jeg kom på et tidspunkt der han klarte å prate om kjærlighetssorgen han hadde (hatt). Og i stedetfor at jeg ble såret, valgte jeg å snu situasjonen og støtte ham. Bekreftet følelsene hans og sa jeg aldri kunne bli som henne, men at jeg elsket ham og ville gjøre mitt ytterste for at han skulle bli lykkelig med meg. Da ble han lei seg og beklaget seg. Sa han aldri ville ønsket jeg var som henne på noen måte! At det var meg han elsket. Bla nettopp pga det faktum at hun og jeg var såpass forskjellige. Han liker mitt vesen og personlighet bedre.

I dag er hun glemt for lengst, og er lykkelig gift. Vi kan begge nevne eksene våre i ulike ubetydelige anledninger, men vi merker begge der ikke er noen følelser inni bilde når de omtales. Vi konstaterer bare at de var i fortiden vår.

Anonymkode: ed6c1...cd8

*Og vi er lykkelig gift* skulle der stå;)

Lykke til ts! Jeg ville gitt det litt tid. Han var bare ikke helt klar enda da han traff deg. Men en dag er hun endelig glemt og kun et fjernt bittert minne og du blir nr 1 skal du se☺️

Anonymkode: ed6c1...cd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har vel nevnt det «ofte» i følge han ja. Spørsmål jeg har og sånt når familien poster bilder av henne i sosiale medier og jeg føler meg bittebitteliten, så har jeg kanskje i et svakt øyeblikk spurt om jeg er god nok for han og for familien. Eller når jeg har lurt på om det finnes et land i verden de ikke har besøkt hvor vi kan skape våre egne minner, fordi de har vært på reise over hele verden sammen. Han blir rasende hver gang. 
 

Nå nevner jeg ikke noe lengre, men tipper vi begge går rundt med knust hjerte på hver vår måte. 
 

ts

Anonymkode: 697f3...b36

Du må slutte mase på han om henne, jobb med din egen usikkerhet. For du minner han på noe som han har prøvd legge bak seg. Ikke rart han blir sint. Men det dummeste du kan spørre en hvilken som helst mann om er dette: om jeg er god nok for han og for familien.

Det der er faktisk ofte en måte å fornærme enn mann på, det sa min samboer, for jeg sa noe slikt før da vi hadde en vanskelig periode, og da sa han at når jeg sa det der føltes det ut som jeg tråkket på han og hans valg av dame. 

Men er litt dumt av han ikke å sette seg ned for og virkelig si at du er den han vil ha og ingen andre, at han elsker deg og det som har vært har vært. Han burde ha sagt noe som gjør at du blir sikker, emn høres ut som han ikke gjør det så du lever i usikkerheten. 

Anonymkode: e4b5c...517

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

hvordan lære seg å leve med det?

Hvorfor mener du at du skal leve med dette?

Jeg har vært i et forhold hvor jeg innerst inne følte at jeg var bare grei nok, og knapt nok det. Det varte ikke. Og mens det varte var jeg dypt ulykkelig.

Anonymkode: 3ac78...96e

[PM75]

Slutt å gjør deg selv så liten! Ha fokus på du er mer enn bra nok, så vil du få det bedre med deg selv. 

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Når mannen man er sammen med ble dumpet av det som åpenbart var hans livs kjærlighet, og hun er alt du ikke er.. vakker og populær, og de har en lang historie sammen med mange minner, noe vi overhode ikke har (vi gjør ikke annet enn å se på tv og spise middag sammen).. hvordan lære seg å leve med det? Jeg tenker på henne minst daglig og er livredd for at han gjør det samme. Hjelper ikke at familien hans forteller åpenlyst hvor mye de savner henne hele tiden heller. 

Anonymkode: 697f3...b36

Har han fått deg til å tro at du er en number to, eller er det bare noe i ditt hode?