AnonymBruker Skrevet 27. mai 2021 #1 Skrevet 27. mai 2021 Du med Emetofobi, har du noen minner fra barndommen med oppkast du ikke klarer å glemme og som kanskje utløste angsten? Jeg har noen og jeg får nesten angstanfall når de av og til dukker opp i hodet mitt. En som satt ved siden av meg i klasserommet på barneskolen rapte høyt og kastet opp over det hele, broren min var kvalm en gang på biltur og når han kom ut av bilen spydde han ut trappa ute. Jeg klarer ikke å glemme disse. Hva gjør du når sånne tanker dukker opp? Anonymkode: d3824...bdb 1
Djungelvrål Skrevet 27. mai 2021 #2 Skrevet 27. mai 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Du med Emetofobi, har du noen minner fra barndommen med oppkast du ikke klarer å glemme og som kanskje utløste angsten? Jeg har noen og jeg får nesten angstanfall når de av og til dukker opp i hodet mitt. En som satt ved siden av meg i klasserommet på barneskolen rapte høyt og kastet opp over det hele, broren min var kvalm en gang på biltur og når han kom ut av bilen spydde han ut trappa ute. Jeg klarer ikke å glemme disse. Hva gjør du når sånne tanker dukker opp? Anonymkode: d3824...bdb Det du beskriver er barndomsminner alle kan ha. Det er ikke knyttet noe negativt eller dramatisk til selve hendelsen utenom at oppkast selvsagt er ekkelt. Trodde ikke man kunne få fobier bare av selve den tingen man reagerer på. 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2021 #3 Skrevet 27. mai 2021 Peonjenta skrev (1 minutt siden): Det du beskriver er barndomsminner alle kan ha. Det er ikke knyttet noe negativt eller dramatisk til selve hendelsen utenom at oppkast selvsagt er ekkelt. Trodde ikke man kunne få fobier bare av selve den tingen man reagerer på. Tror jeg hadde fobi før det skjedde også, men ble vel verre på grunn av dette. For meg virket det dramatisk og skummelt den gangen. Vet ikke hvordan jeg hadde opplevd det i dag. Anonymkode: d3824...bdb
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2021 #4 Skrevet 27. mai 2021 Jeg tror jeg utviklet angst fordi jeg opplevde det som veldig skummelt og dramatisk da jeg var liten og opplevde at folk (og jeg) kastet opp. Voksne styrtet til og det ble masse styr og ting som måtte ordnes og vaskes og ting gikk veldig fort. Husker alle gangene noen har kastet opp i nærheten av meg, hver gang jeg har kastet opp og hver gang noen har sagt de var kvalme. Anonymkode: c5516...677 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #5 Skrevet 28. mai 2021 Ja har vel hatt noen opplevelser. Anonymkode: d3824...bdb
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #6 Skrevet 28. mai 2021 Jeg skjønner at dette må ha vært virkelig traumatisk for dere som barn, men nå er dere voksne. Kanskje på tide å gå videre i livet? Anonymkode: 9b4b4...9fa
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #7 Skrevet 28. mai 2021 Ja, jeg sliter med dette.. har ikke lammende angst, men nok til at jeg f.eks ikke makter å være i samme hus som kjæresten hvis han er dårlig/spykvalm, rømmer bare for å slippe tanken på å i det hele tatt måtte se eller høre noe. Blir "smittet" mentalt og reagerer med å bli kjempe kvalm og svimmel og uvel på vegne av andre. hvis jeg hører/ser oppkast må jeg ta meg skikkelig sammen for å ikke spy selv.. ubehaget kan sitte i mange timer, merker det er vanskelig å skrive det bare 😫 Har relativt traumatiske minner med å blant annet ha omgangssyke og miste kontroll, bilsyke søsken i bil, En gang så spydde lillesøsteren til en venninne i bilen når jeg satt på med dem, det var helt for jævelig. Samboeren fikk omgangssyke en gang i liten leilighet...... Og en gang ble jeg vekket av fetteren min på natten fordi han hadde fått omgangssyke. Morgenen etter spydde han ved frokostbordet fordi han forsøkte å drikke gul saft..... har aldri likt gul saft etter å ha vært vitne til det 😰 men, jeg har et veldig klart "skille" ovenfor meg selv og spying når det kommer til kvalme pga. alkohol og kvalme pga andre ting. Har fullstendig angst for omgangssyke fordi det er uforutsigbart. Å spy selv pga alkohol går OK, fordi jeg er beruset når det skjer.. spyr nesten alltid hvis jeg drikker dessverre, blir så sjøsyk av å ligge i et mørkt rom med svimlende tanker så må ha lyset på og en fot i gulvet... så jeg kan vel ikke si at jeg har emetofobi 100% men ganske sterkt ubehag i allefall. Helt uaktuelt å tørke spyet til fremtidige barn, det får mannen gjøre 🤯🥴 Anonymkode: b4bbc...407 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2021 #8 Skrevet 28. mai 2021 AnonymBruker skrev (23 timer siden): Du med Emetofobi, har du noen minner fra barndommen med oppkast du ikke klarer å glemme og som kanskje utløste angsten? Jeg har noen og jeg får nesten angstanfall når de av og til dukker opp i hodet mitt. En som satt ved siden av meg i klasserommet på barneskolen rapte høyt og kastet opp over det hele, broren min var kvalm en gang på biltur og når han kom ut av bilen spydde han ut trappa ute. Jeg klarer ikke å glemme disse. Hva gjør du når sånne tanker dukker opp? Anonymkode: d3824...bdb Sliter selv med angst for oppkast, kan ikke huske noe traumatisk rundt det egentlig, men det handler om å være redd for å miste kontroll. Værst er det om jeg er steder jeg ikke kan gå ut om noen kaster opp eller jeg selv føler jeg kan bli kvalm. Får helt panikk innvendig. Kan få ukontrollerte skjelvinger om noen i huset er syke og orker ikke være i samme rom. Hører jeg det får omgangssyke så går jeg på anke i flere uker.. Jeg har 3 barn så har jo opplevd noen runder med de, heldigvis for en snill mann som ordner opp de har vært dårlige🙈 Anonymkode: f945d...0eb 1
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2021 #9 Skrevet 29. mai 2021 Hos meg begynte fobien etter to heftige runder med rotavirus da jeg var to og tre. Et av mine første minner er at jeg kastet opp. Det ble en traumatisk opplevelse for meg fordi det ble så mye styr rundt det og det varte så lenge. Nesten to uker begge gangene. Ble dyttet i ting som skulle hjelpe og det kom opp igjen like fort som jeg svelget det. Husker alle runder jeg har vært utsatt for oppkast hele livet. Enten det er barndom eller i voksen alder. Men med mye terapi så har det begynt å bli mer irriterende bakgrunnsstøy mer enn en plage nå. Men det tok veldig lang tid! Anonymkode: ef98c...753 1
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2021 #10 Skrevet 29. mai 2021 AnonymBruker skrev (14 timer siden): Jeg skjønner at dette må ha vært virkelig traumatisk for dere som barn, men nå er dere voksne. Kanskje på tide å gå videre i livet? Anonymkode: 9b4b4...9fa Poenget er at emotofobi = fobi for å bli kvalm/kaste opp. Ved alle fobier har man noen tilfeldige scenarier, det være seg i fortid eller fremtid. Det TS tenker på er jo ikke traumatisk, men bare en tilfeldig tvangstanke som mater fobien. Jeg har hatt endel av denslags, og sier til meg selv at «jaja, nå er den mentale videoen her. Igjen.» Og så ufarliggjør jeg det litt, type «nå kommer jeg vel til å kaste opp og daue av en brekning». Sa sånne ting til meg selv ifbm tvangstanker/panikkangst før, og etterhvert dempet det seg faktisk. Men tok lang tid. Anonymkode: 94b8d...538
Cata Skrevet 29. mai 2021 #11 Skrevet 29. mai 2021 AnonymBruker skrev (På 28.5.2021 den 0.26): En som satt ved siden av meg i klasserommet på barneskolen rapte høyt og kastet opp over det hele, Noe liknende skjedde i min klasse og jeg skal love det gav meg traumer også. Slet med å reise kollektivt i årevis etterpå for noen kunne kaste opp og jeg hadde ikke fluktrute. Jeg takler det noe bedre i dag, men senest for noen få dager siden kaldsvettet jeg og brakk meg pga. en liten unge som var i nærheten av meg gulpet. Heldigvis klarte jeg å skjule brekningene sånn noenlunde.
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2021 #12 Skrevet 29. mai 2021 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Poenget er at emotofobi = fobi for å bli kvalm/kaste opp. Ved alle fobier har man noen tilfeldige scenarier, det være seg i fortid eller fremtid. Det TS tenker på er jo ikke traumatisk, men bare en tilfeldig tvangstanke som mater fobien. Jeg har hatt endel av denslags, og sier til meg selv at «jaja, nå er den mentale videoen her. Igjen.» Og så ufarliggjør jeg det litt, type «nå kommer jeg vel til å kaste opp og daue av en brekning». Sa sånne ting til meg selv ifbm tvangstanker/panikkangst før, og etterhvert dempet det seg faktisk. Men tok lang tid. Anonymkode: 94b8d...538 Jeg vet hva en fobi er. Fobier kan behandles og kureres. Anonymkode: 9b4b4...9fa
Villafina Skrevet 30. mai 2021 #13 Skrevet 30. mai 2021 AnonymBruker skrev (På 28.5.2021 den 21.23): Jeg skjønner at dette må ha vært virkelig traumatisk for dere som barn, men nå er dere voksne. Kanskje på tide å gå videre i livet? Anonymkode: 9b4b4...9fa Skjerp deg. Ærlig talt. Skal du kommentere slikt, kommenter med brukernavn i det minste 😖
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2021 #14 Skrevet 30. mai 2021 Villafina skrev (1 time siden): Skjerp deg. Ærlig talt. Skal du kommentere slikt, kommenter med brukernavn i det minste 😖 Foretrekker å skrive som anonym for å unngå personforfølgelse og hets i andre tråder. Og jeg har jo rett i det jeg skriver. Eller har du noen råd som er bedre, kanskje? Anonymkode: 9b4b4...9fa
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2021 #15 Skrevet 31. mai 2021 AnonymBruker skrev (På 28.5.2021 den 0.26): Du med Emetofobi, har du noen minner fra barndommen med oppkast du ikke klarer å glemme og som kanskje utløste angsten? Jeg har noen og jeg får nesten angstanfall når de av og til dukker opp i hodet mitt. En som satt ved siden av meg i klasserommet på barneskolen rapte høyt og kastet opp over det hele, broren min var kvalm en gang på biltur og når han kom ut av bilen spydde han ut trappa ute. Jeg klarer ikke å glemme disse. Hva gjør du når sånne tanker dukker opp? Anonymkode: d3824...bdb Jeg har emetofobi. Kan ikke huske episoder som har utløst fobien, men jeg husker episoder der andre kastet opp og jeg var livredd. full panikk. Like mye angst som om folk skulle blitt drept utenfor. Synes det var horribelt med oppkast. Heldigvis er det over 15 år side jeg kastet opp sist, og jeg tror helt ærlig det også er fordi jeg ikke psykisk tillater kroppen min det. Heldigvis har jeg roet meg noe ned, men begynner jeg å høre folk brekke seg rundt meg så dukker angsten opp igjen. Det verste er at når jeg bare tenker over det nå så sliter kroppen min. Det er jo helt irrasjonelt, men kan fint leve med dette haha. tror helt ærlig at angsten for dette kom fordi det er en ubehagelig opplevelse og det mest sannsynligvis ble introdusert (for meg som barn) som noe som var ille, som jeg mest sannsynligvis har tolket som farlig som barn. Som barn vokser en jo opp og skal lære verden, hvordan du blir introdusert for den, hvilke ressurser du får har jo mye å si om hvordan du blir og takler situasjoner/motgang. Anonymkode: f4f0b...2d2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå