Jobber i pleieyrket og sliter med angst, trenger råd

[AnonymBruker]

Jeg jobber i pleieyrket. På arbeidsplassen min har jeg store vansker med en bruker. Vedkommende trigger angsten min på flere måter. Jeg har vært psykisk syk i mange år, men aldri åpen om det til andre. Jeg har fungert i arbeid. Til nå. Jeg merker at denne situasjonen med brukeren skremmer meg og gjør at jeg unngår å ta på meg mer arbeid i frykt for at jeg må gå til denne brukeren. Jeg er ufaglært av åpenbare grunner, jeg hadde nok vært utdannet for lenge siden hadde det ikke vært for mine problemer. Hver dag har en person ansvar for denne brukeren og dette varierer fra dag til dag. Jeg har bedt om å ikke få ansvar som følge av mine problemer, og har snakket om dette med leder. Leder har vært forståelsesfull på alle punkt og møtt meg med respekt og verdighet, og har dermed aldri gitt meg ansvaret for denne brukeren. Hun forstår meg og aksepterer det, og har gitt meg skryt for jobben jeg gjør og hun ser på meg som en stor ressurs. 

Problemet er at lederen går ut i ferie i flere uker i løpet av sommeren. Da er det ansvarlig på jobb den dagen som skriver opp hvem som skal ha ansvaret på brukeren. Jeg er redd den som er ansvarlig, skal skrive opp meg. Det burde jo være innlysende for alle at jeg ikke går til denne brukeren siden jeg ikke har stått på brukeren i løpet av disse 8 månedene, men jeg er redd det skal skje likevel. Jeg har ikke snakket med kollegaer om dette, så de vet ingenting, kun meg og leder. 

Hva skal jeg si om jeg havner i den situasjonen at jeg er skrevet opp på denne brukeren? Kan jeg si at jeg ikke er kjent med brukeren og det av en grunn, og jeg har dialog med leder og hun og jeg har bestemt dette sammen? Hvordan skal jeg gå frem? Jeg er veldig engstelig og redd for dette. Jeg har jobbet i pleieyrket i mange år som ufaglært, og det er først nå jeg havner i en slik situasjon. Jeg klarer jobben min på alle andre punkt, men har som sagt noen problemer her. Problemet er meg og ikke brukeren. 

Anonymkode: 88549...bd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg jobber i pleieyrket. På arbeidsplassen min har jeg store vansker med en bruker. Vedkommende trigger angsten min på flere måter. Jeg har vært psykisk syk i mange år, men aldri åpen om det til andre. Jeg har fungert i arbeid. Til nå. Jeg merker at denne situasjonen med brukeren skremmer meg og gjør at jeg unngår å ta på meg mer arbeid i frykt for at jeg må gå til denne brukeren. Jeg er ufaglært av åpenbare grunner, jeg hadde nok vært utdannet for lenge siden hadde det ikke vært for mine problemer. Hver dag har en person ansvar for denne brukeren og dette varierer fra dag til dag. Jeg har bedt om å ikke få ansvar som følge av mine problemer, og har snakket om dette med leder. Leder har vært forståelsesfull på alle punkt og møtt meg med respekt og verdighet, og har dermed aldri gitt meg ansvaret for denne brukeren. Hun forstår meg og aksepterer det, og har gitt meg skryt for jobben jeg gjør og hun ser på meg som en stor ressurs. 

Problemet er at lederen går ut i ferie i flere uker i løpet av sommeren. Da er det ansvarlig på jobb den dagen som skriver opp hvem som skal ha ansvaret på brukeren. Jeg er redd den som er ansvarlig, skal skrive opp meg. Det burde jo være innlysende for alle at jeg ikke går til denne brukeren siden jeg ikke har stått på brukeren i løpet av disse 8 månedene, men jeg er redd det skal skje likevel. Jeg har ikke snakket med kollegaer om dette, så de vet ingenting, kun meg og leder. 

Hva skal jeg si om jeg havner i den situasjonen at jeg er skrevet opp på denne brukeren? Kan jeg si at jeg ikke er kjent med brukeren og det av en grunn, og jeg har dialog med leder og hun og jeg har bestemt dette sammen? Hvordan skal jeg gå frem? Jeg er veldig engstelig og redd for dette. Jeg har jobbet i pleieyrket i mange år som ufaglært, og det er først nå jeg havner i en slik situasjon. Jeg klarer jobben min på alle andre punkt, men har som sagt noen problemer her. Problemet er meg og ikke brukeren. 

Anonymkode: 88549...bd8

Hei. Så fint at lederen din er forståelsesfull. Jeg ville tatt en prat med henne før hun går ut i ferie. Hvis du syns det er greit kan hun forklare dette til de faste ( som har ansvarsvakter) personale slik at de forstår. Jeg har jobbet mange år i dette ykrket og sliter selv med angst. Har vært open med lederen min for oppgaver jeg ikke takler....som f.eks å fremføre noe fremfor alle på personalmøter. Jeg er sikker på det ordner seg. Håper du har fine kollegaer som forstår deg. Gode tanker til deg. Hilsen voksen dame

Anonymkode: 130ea...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei. Så fint at lederen din er forståelsesfull. Jeg ville tatt en prat med henne før hun går ut i ferie. Hvis du syns det er greit kan hun forklare dette til de faste ( som har ansvarsvakter) personale slik at de forstår. Jeg har jobbet mange år i dette ykrket og sliter selv med angst. Har vært open med lederen min for oppgaver jeg ikke takler....som f.eks å fremføre noe fremfor alle på personalmøter. Jeg er sikker på det ordner seg. Håper du har fine kollegaer som forstår deg. Gode tanker til deg. Hilsen voksen dame

Anonymkode: 130ea...e76

Ja, lederen min er virkelig helt fantastisk. Hadde det ikke vært for hvordan hun møtte meg kan det godt hende sykefraværet mitt hadde økt og jeg ikke hadde maktet å holde ut i jobben. 

Jeg vet dessverre ikke om kollegaene mine er like forståelsesfulle, og jeg vet at noen av dem kanskje kan reagere negativt og be meg skjerpe meg osv. Så jeg tør ikke åpne meg opp om problemene mine. Om jeg sier "jeg vil ikke inn til den brukeren" så får jeg sikkert "hvorfor? jo du må" svar eller noe i den dur, selv om de andre kollegaene kjenner brukeren mye bedre enn meg. Jeg vet om et par jeg kanskje kunne turt å åpne meg for, men definitivt ikke alle. Angst er veldig stigmatisert dessverre og jeg vedder på at mange vil tenke "hvorfor kan hun ikke gjøre det der når hun klarer alt det andre" osv. Jeg tør ikke tenke på hvordan de kanskje vil se på meg om jeg åpner meg. Tusen takk for svaret ditt. 

Anonymkode: 88549...bd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ja, lederen min er virkelig helt fantastisk. Hadde det ikke vært for hvordan hun møtte meg kan det godt hende sykefraværet mitt hadde økt og jeg ikke hadde maktet å holde ut i jobben. 

Jeg vet dessverre ikke om kollegaene mine er like forståelsesfulle, og jeg vet at noen av dem kanskje kan reagere negativt og be meg skjerpe meg osv. Så jeg tør ikke åpne meg opp om problemene mine. Om jeg sier "jeg vil ikke inn til den brukeren" så får jeg sikkert "hvorfor? jo du må" svar eller noe i den dur, selv om de andre kollegaene kjenner brukeren mye bedre enn meg. Jeg vet om et par jeg kanskje kunne turt å åpne meg for, men definitivt ikke alle. Angst er veldig stigmatisert dessverre og jeg vedder på at mange vil tenke "hvorfor kan hun ikke gjøre det der når hun klarer alt det andre" osv. Jeg tør ikke tenke på hvordan de kanskje vil se på meg om jeg åpner meg. Tusen takk for svaret ditt. 

Anonymkode: 88549...bd8

Bare hyggelig. Dessverre ikke alle man kan åpne seg for...noen mener det bare er å ta seg sammen og skjerpe seg. Kanskje du ikke trenger å fortelle at det er pga angst? Du kan sei at du syns det er utfordrende og at du føler deg usikker siden du ikke kjenner brukeren så godt? Kan jeg spør hva som gjør at du gruer deg for den aktuelle brukeren? Vi hadde en diskusjon en gang at alle må være hos alle...men heldigvis ble det vektlagt at vi skal få bruke kompetansen vår i størst mulig grad. 

Anonymkode: 130ea...e76

[pia mater]

Tenker at kanskje det beste er at flere enn leder vet noe rundt problematikken før ferie. Ser for meg at når det er ferie så unngår de å sende unge ferievikarer til slike mer utfordrende brukere, og da må bruke de som er godt kjente. Så tror det beste er at flere vet utfordringene dine for at det ikke skal bli surmuling for at du "slipper unna", som noen sikkert ser på det som. 

Har som oftest ansvarsvakt selv der jeg jobber, og må av og til sette folk dit de ikke vil. Det funker ikke at de ikke "vil" dit, og at leder har sagt ditt eller datt uten noen god grunn, så lenge jeg ikke har fått skikkelig informasjon om det. Derfor tror jeg det beste er at flere vet grunnen din, slik at de respekterer det. Jeg har null problem med å forsvare en fordeling ovenfor kollegaer uten å røpe hvorfor jeg da eventuelt setter deg på noen andre pasienter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare hyggelig. Dessverre ikke alle man kan åpne seg for...noen mener det bare er å ta seg sammen og skjerpe seg. Kanskje du ikke trenger å fortelle at det er pga angst? Du kan sei at du syns det er utfordrende og at du føler deg usikker siden du ikke kjenner brukeren så godt? Kan jeg spør hva som gjør at du gruer deg for den aktuelle brukeren? Vi hadde en diskusjon en gang at alle må være hos alle...men heldigvis ble det vektlagt at vi skal få bruke kompetansen vår i størst mulig grad. 

Anonymkode: 130ea...e76

Ja. Den holdningen ønsker jeg ikke å møte. 

Brukeren er på en enhet som jeg ikke er så altfor ofte på. I perioder kan jeg være der noen dager på rad, men det går lang tid mellom hver gang. Brukeren skiller seg ut fra de andre brukerne på enheten på alle mulige måter. En del av prosedyrene som utføres er sykepleieroppgaver, som kan utføres av ufaglærte med god opplæring. Jeg er _livredd_ for å gjøre feil her, selv om jeg får bekreftet at jeg er dyktig og flink av leder og kollegaer, så gruer jeg meg til det og jeg sliter. 

Hadde dette vært en bruker jeg ble kjent med helt fra starten av og som jeg fikk god opplæring hos, samt mye tid med over en lengre periode slik jeg får med brukerne på min enhet, hadde ikke dette problemet eksistert. Men slik situasjonen er nå med sporadisk kontakt og erfaring, blir det vanskelig. 

Jeg går inn til alle brukere, uansett årsak. Dette tilfellet er et unntak i stor grad. Jeg er selvsikker i møte med andre brukere, men i dette tilfellet sliter jeg sånn. 

pia mater skrev (56 minutter siden):

Tenker at kanskje det beste er at flere enn leder vet noe rundt problematikken før ferie. Ser for meg at når det er ferie så unngår de å sende unge ferievikarer til slike mer utfordrende brukere, og da må bruke de som er godt kjente. Så tror det beste er at flere vet utfordringene dine for at det ikke skal bli surmuling for at du "slipper unna", som noen sikkert ser på det som. 

Har som oftest ansvarsvakt selv der jeg jobber, og må av og til sette folk dit de ikke vil. Det funker ikke at de ikke "vil" dit, og at leder har sagt ditt eller datt uten noen god grunn, så lenge jeg ikke har fått skikkelig informasjon om det. Derfor tror jeg det beste er at flere vet grunnen din, slik at de respekterer det. Jeg har null problem med å forsvare en fordeling ovenfor kollegaer uten å røpe hvorfor jeg da eventuelt setter deg på noen andre pasienter. 

Skjønner. Innser at dette kan bli ganske komplisert for meg og jeg aner ikke helt hva jeg skal gjøre. Om jeg havner i situasjonen kan det hende jeg bare må bite meg i det, men tror det kan ha store konsekvenser for psyken min.  Dessverre kjenner jeg til holdningene til psykisk sykdom i dag, og jeg er nok redd at jeg ikke blir møtt med forståelse selv om jeg peker på angst. Bare det i seg selv er jo et vidt begrep og dekker mye, og om alle skal ha ting nøyere forklart så blir det vanskelig. De som har ansvar når leder er på ferie er jeg ganske nærme også i arbeid, vi er kollegaer i større grad fordi vi ofte jobber sammen. 

Takk for svar uansett, begge to! Får se hvordan det går i sommer...

Anonymkode: 88549...bd8

[AnonymBruker]

Ingen på arbeidsplassen trenger, eller har rett på å vite noe om din situasjon, Ts. Jeg har lang erfaring fra hjemmesykepleien, og det var stadig ansatte hos oss som hadde «fritak» for enkelte pasienter. Det er helt i orden, og ingen stiller spørsmål ved det. 
 

Ta det opp med leder, - leder informerer videre til stedfortreder om at du har fritak for x pasient. Ingen trenger å vite grunn. Får du, mot formodning, pasienten på din liste - sier du at du ikke kan gå der-/har avtale på det. 
 

Det går nok helt fint! 
 

 

Anonymkode: d8653...e46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ingen på arbeidsplassen trenger, eller har rett på å vite noe om din situasjon, Ts. Jeg har lang erfaring fra hjemmesykepleien, og det var stadig ansatte hos oss som hadde «fritak» for enkelte pasienter. Det er helt i orden, og ingen stiller spørsmål ved det. 
 

Ta det opp med leder, - leder informerer videre til stedfortreder om at du har fritak for x pasient. Ingen trenger å vite grunn. Får du, mot formodning, pasienten på din liste - sier du at du ikke kan gå der-/har avtale på det. 
 

Det går nok helt fint! 
 

 

Anonymkode: d8653...e46

Nå begynte jeg faktisk å gråte. Dette var veldig betryggende å lese. Tusen takk! 

Anonymkode: 88549...bd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå begynte jeg faktisk å gråte. Dette var veldig betryggende å lese. Tusen takk! 

Anonymkode: 88549...bd8

Ikke meg du siterer, men du trenger da ikke å kalle det angst når du forteller det (for mange har som du sier mange fordommer) men si at du er veldig usikker der pga at du ikke er der så ofte og at du kjenner det knyter seg litt fordi du er så redd for å gjøre feil. 

Jeg har jobbet i pleieyrket i flere år,  jeg har hatt ansvarsvakten når jeg er på jobb og jeg har aldri blunket når jeg har fått sånne forklaringer. Det er da helt forståelig at man kan bli nervøs når man skal inn hos en bruker som det krever en del medisinske oppgaver hos og som man gjerne må ha en del opplæring hos før man blir trygg.

 

Anonymkode: bef97...c51