Alle var sure mot meg før 40, og etter 40 er alle hyggelige. Hvorfor???

[AnonymBruker]

I 20 og 30-årene var folk, venner, familie, slekt, osv så sure. De virket så sure mot meg og følte ingen ville meg noe godt. 

Det var veldig nedbrytende for meg, og jeg klarte ikke få til livet. Fikk mye tvangstanker osv på at jeg ikke hadde lov til noe og bare satt hjemme hos moren min. 

Nå som jeg er blitt 40 er alle så hyggelig og skal plutselig bli inkluderende.

Er det fordi jeg er god nok fordi jeg er så mislykka??? At nå kan de ha noen å føle seg bedre enn???? 

Anonymkode: a4f10...a38

[Truly]

Dette er noe som sitter i ditt hode.

Du kan ikke skylde på sure familiemedlemmer for at du har valgt å sitte hjemme sammen med moren din....

 

[Momma]

Det kan jo være at du har forandret deg, blitt mer voksen, og har sluttet å (over)analysere hva andre mener og tenker om deg.

[AnonymBruker]

Garderobemannfrue skrev (1 minutt siden):

Det kan jo være at du har forandret deg, blitt mer voksen, og har sluttet å (over)analysere hva andre mener og tenker om deg.

Nei, jeg er som før. 

Anonymkode: a4f10...a38

[AnonymBruker]

Truly skrev (3 minutter siden):

Dette er noe som sitter i ditt hode.

Du kan ikke skylde på sure familiemedlemmer for at du har valgt å sitte hjemme sammen med moren din....

 

Men hvorfor var de sure på meg? Hvorfor ville de meg så vondt? 

Kanskje jeg ville oppleve noe hyggelig i livet også??? 

Anonymkode: a4f10...a38

[AnonymBruker]

Nei, det er jo bare alle andre som har lov. Jeg har jo ikke lov til noe. Må sitte stille på en stol og ikke røre meg. Tenk om jeg skulle puste!

Anonymkode: a4f10...a38

[AnonymBruker]

Kanskje de hadde forventninger til deg (for eksempel å få barn), men at de nå har "gitt deg opp" og innsett at det er for sent?

Anonymkode: ea33e...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg er som før. 

Anonymkode: a4f10...a38

Selvfølgelig er du ikke som før. Ingen er den samme når de er 40 som når de var 20 og 30. 

Anonymkode: d6c83...bda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

I 20 og 30-årene var folk, venner, familie, slekt, osv så sure. De virket så sure mot meg og følte ingen ville meg noe godt. 

Det var veldig nedbrytende for meg, og jeg klarte ikke få til livet. Fikk mye tvangstanker osv på at jeg ikke hadde lov til noe og bare satt hjemme hos moren min. 

Nå som jeg er blitt 40 er alle så hyggelig og skal plutselig bli inkluderende.

Er det fordi jeg er god nok fordi jeg er så mislykka??? At nå kan de ha noen å føle seg bedre enn???? 

Anonymkode: a4f10...a38

Tror jeg vet hvem du er fra mange liknende tråder her inne for en tid tilbake. Jeg svarte deg mange ganger da også, men jeg ser nå at du er tilbake i samme spor. Dette er noe du innbiller deg, og er ikke reelt. Det sitter rett og slett kun i ditt eget hode.

Anonymkode: e24f3...fda

[AnonymBruker]

Da får du være glad for at de er hyggelige mot deg og begynne å leve livet ditt np. Detcer ikke for sent.

Anonymkode: 891d5...3fc

[Truly]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hvorfor var de sure på meg? Hvorfor ville de meg så vondt? 

Kanskje jeg ville oppleve noe hyggelig i livet også??? 

Anonymkode: a4f10...a38

Men hva spiller det for noen rolle??

Om de er sure? 

De er (var) vel sure fordi du ikke oppfører deg som en voksen, men velger å sitte på en stol isteden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror jeg vet hvem du er fra mange liknende tråder her inne for en tid tilbake. Jeg svarte deg mange ganger da også, men jeg ser nå at du er tilbake i samme spor. Dette er noe du innbiller deg, og er ikke reelt. Det sitter rett og slett kun i ditt eget hode.

Anonymkode: e24f3...fda

Jeg har nok lagd flere tråder tidligere, men vet ikke hva jeg skal gjøre.

Skal prate med en psykiater imorgen, men vet ikke hvordan jeg skal få hjelp. 

Anonymkode: a4f10...a38

[AnonymBruker]

Truly skrev (1 minutt siden):

Men hva spiller det for noen rolle??

Om de er sure? 

De er (var) vel sure fordi du ikke oppfører deg som en voksen, men velger å sitte på en stol isteden.

De var sure da jeg prøvde å leve livet mitt da jeg var 18-22 år, så ble det plutselig slutt. Jeg stengte meg inne. 

Anonymkode: a4f10...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da får du være glad for at de er hyggelige mot deg og begynne å leve livet ditt np. Detcer ikke for sent.

Anonymkode: 891d5...3fc

Nei, jeg har tenkt å begynne på livet. Må bare komme meg bort fra alt det negative først. 

Anonymkode: a4f10...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Selvfølgelig er du ikke som før. Ingen er den samme når de er 40 som når de var 20 og 30. 

Anonymkode: d6c83...bda

Ja, men jeg har samme tankene og følelsene rundt at alle er sure mot meg. 

Anonymkode: a4f10...a38

[AnonymBruker]

Hvis de nå er hyggelige, hvorfor ikke jobbe med å bli fornøyd med det, og glemme det som har skjedd tidligere? Det kan du jo uansett ikke endre.

Anonymkode: f6cea...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kanskje de hadde forventninger til deg (for eksempel å få barn), men at de nå har "gitt deg opp" og innsett at det er for sent?

Anonymkode: ea33e...1b0

Så da var de sure på meg? Det gjorde bare ting værre. Hadde vært lettere for meg om folk var hyggelige og støttende. Jeg trenger ikke høre at jeg er pen og bra nok nå. Det trengte jeg å høre da jeg var 25-35.

Anonymkode: a4f10...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis de nå er hyggelige, hvorfor ikke jobbe med å bli fornøyd med det, og glemme det som har skjedd tidligere? Det kan du jo uansett ikke endre.

Anonymkode: f6cea...85c

Nei, men de har ødelagt livet mitt med surheten sin. Alle har vært så negative og sure. 

Anonymkode: a4f10...a38

[Momma]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, men de har ødelagt livet mitt med surheten sin. Alle har vært så negative og sure. 

Anonymkode: a4f10...a38

Du har da masse av livet igjen, kanskje til og med de aller beste årene! Gjør det beste ut av det du har, men jeg tror du hadde hatt godt av å snakke med noen nøytrale/profesjonelle om dette; få hjelp til å sortere tanker og stake ut ny kurs.

[AnonymBruker]

Garderobemannfrue skrev (4 minutter siden):

Du har da masse av livet igjen, kanskje til og med de aller beste årene! Gjør det beste ut av det du har, men jeg tror du hadde hatt godt av å snakke med noen nøytrale/profesjonelle om dette; få hjelp til å sortere tanker og stake ut ny kurs.

Ja, syns det er fint å bli 40. Bryr meg ikke så mye om alder. 

Bare synd at jeg måtte sitte på en stol gjennom 20 og 30-årene og vente på å bli 40 for å bli tatt seriøst med problemene mine! 

Anonymkode: a4f10...a38