Er det min feil at det gikk så galt under fødselen?

[AnonymBruker]

Hei

Har hatt 2 helt fine og ukompliserte fødsler før denne tredje. Med tredje hadde jeg veldig fødselsangst og ønsket et planlagt keisersnitt, men angsten og ønsket ble bare avfeid da jeg var på samtale om det på sykehuset. De alternativene jeg fikk var igangsettelse og hjemmefødsel, noe som ikke var aktuelt i det hele tatt for min del. Så startet fødselen og jeg fikk panikk, kastet opp og skalv som bare det (skjedde ikke under fødselen med de to andre). En times tid etter jeg var i aktiv fødsel måtte babyen ut med en gang og det endte med hastesnitt. Babyen pustet ikke, var slapp og blek. Hen slapp å måtte sendes vekk for kjølebehandling, men måtte være på nyfødtintensiven en liten stund. Det endte heldigvis bra, men 9 uker senere sliter jeg fremdeles veldig med skyldfølelse. Føler det er min skyld at babyen vår holdt på å dø.

Kan det at jeg hadde angst og panikk under fødselen være grunnen til at det gikk så dårlig? Var på kontroll den samme dagen hvor det ble tatt ultralyd og ctg hvor alt så bra ut, så noe skjedde under fødselen i alle fall…

Anonymkode: 08eec...e34

[AnonymBruker]

Nei, det er på ingen måter din feil. Selv fødsler med helt rolige mammaer uten fnugg av angst, kan ende med store komplikasjoner. Jeg fikk selv panikk under siste fødsel, da smertene ble helt enorme og jeg ikke fikk noe lindring av epiduralen. Jeg ble helt desperat. Fødselen gikk likevel bedre enn min første fødsel. 

Skyv det bort og fokuser heller på at alt gikk bra, dette er ikke ting man rår over. 

Anonymkode: 7e65a...53c

[AnonymBruker]

Generelt hjelper det jo ikke for en selv å få panikk, og hadde du vært totalt motstridig i timesvis/nektet å presse i evigheter osv hadde jo det bidratt negativt.

Men jeg klarer ikke helt se hvordan det skulle være mulig å sabotere noe som helst så man trenger hastesnitt og det etter såpass kort tid?

Hastesnitt er jo slik - og man får ikke påvirket det selv. Da hadde ikke noen opplevd annet enn fantastiske fødsler. 

Anonymkode: 9afd5...d37

[AnonymBruker]

Det er ikke din feil ❤️ 

Jeg anbefaler deg å snakke med noen om dette, for en fødsel er ganske stor påkjenning for mor også. 

 

Anonymkode: 4cfb9...53e

[AnonymBruker]

Uff! Er nok ikke din feil ❤️
 

Kjenner jeg blir forbanna da at de ikke har tatt deg skikkelig seriøst 🤬

Anonymkode: e1810...d10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uff! Er nok ikke din feil ❤️
 

Kjenner jeg blir forbanna da at de ikke har tatt deg skikkelig seriøst 🤬

Anonymkode: e1810...d10

Man skal ikke dele ut ks i hytt og pine. Hun har hatt 2 ukompliserte fødsler før. Dette er an avgjørelse legen skal ta, ikke pasienten. 

Anonymkode: 5695c...4e6

[AnonymBruker]

Min teori er at du i det hele tatt hadde fødselsangst denne gangen fordi du intuitivt visste at noe kom til å gå galt. Du hadde ingen angst med de to første, så hvorfor hadde du plutselig det nå? Jeg tror ikke det skjedde på grunn av angsten og det var ikke din feil. 

Anonymkode: 1ac04...d23

[AnonymBruker]

Jeg sliter med de samme følelsene. Fødte for to mnd siden, og han satt fast med skulderen i nesten 3 minutter, var livløs og blå og ble tatt rett vekk på intensiven. Jeg traff han først 6 timer senere. 
Jeg sliter VELDIG med dette, for som med deg så var jeg på kontroll samme dag + trivselskontroll uken før og alt var fint. Var det mindre spark, var noe annerledes, merket jeg det ikke, beveget han seg mindre? Jeg kjører hodet mitt med disse tankene hele tiden. 
 
Hadde en samtale med helsesykepleier på kontrollen forje uke, og hun sa at det er helt normalt med sånne tanker, det blir jo som et traume, og helt vanlig å slite i etterkant. Var godt å høre at det er «normalt», selvom det ikke forandrer på det som skjedde .. Men jeg ble henvist til a hus for samtale med teamet som tok i mot minstemann, så venter på innkallelse der. Det føles veldig rart, for jeg så for meg å føle meg og leve helt annerledes med tredjemann i barsel, enn å gå rundt med angst, dårlig samvittighet etc. 

 

Ta kontakt med helsestasjonen din ❤️ 

 

Anonymkode: 8ea4c...ed5

[Gjest Kerrs Pink]

Oj, kjære deg, det er IKKE din feil! 

Ting kan skje dessverre, som gjerne er konsekvenser av flere faktorer, men det er ingen som har skyld i at det skjer! 

Det er ikke din feil, du har ikke gjort noe galt. Du virker som du gjør alt for at babyen din skal ha det bra, fordi du spør om råd om vanskelige følelser. 

Altfor mange mammaer sliter med vonde tanker etter fødsel, av forskjellige årsaker. Det beste du gjør for både deg selv og babyen er å be om hjelp tidlig. Noe du gjør nå. Kaaanskje KG ikke er rette fora, men kan det hjelpe så hvorfor ikke..? 

Jeg håper du kommer deg godt gjennom dette

❤ det er IKKE din feil ❤

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei

Har hatt 2 helt fine og ukompliserte fødsler før denne tredje. Med tredje hadde jeg veldig fødselsangst og ønsket et planlagt keisersnitt, men angsten og ønsket ble bare avfeid da jeg var på samtale om det på sykehuset. De alternativene jeg fikk var igangsettelse og hjemmefødsel, noe som ikke var aktuelt i det hele tatt for min del. Så startet fødselen og jeg fikk panikk, kastet opp og skalv som bare det (skjedde ikke under fødselen med de to andre). En times tid etter jeg var i aktiv fødsel måtte babyen ut med en gang og det endte med hastesnitt. Babyen pustet ikke, var slapp og blek. Hen slapp å måtte sendes vekk for kjølebehandling, men måtte være på nyfødtintensiven en liten stund. Det endte heldigvis bra, men 9 uker senere sliter jeg fremdeles veldig med skyldfølelse. Føler det er min skyld at babyen vår holdt på å dø.

Kan det at jeg hadde angst og panikk under fødselen være grunnen til at det gikk så dårlig? Var på kontroll den samme dagen hvor det ble tatt ultralyd og ctg hvor alt så bra ut, så noe skjedde under fødselen i alle fall…

Anonymkode: 08eec...e34

Nei. Det er ikke din feil. Vi velger ikke å ha angst. Det kan skje ting under fødsel hos selv den roligste person. Babyen din har det bra nå, og det fortjener du også å ha.😊❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Man skal ikke dele ut ks i hytt og pine. Hun har hatt 2 ukompliserte fødsler før. Dette er an avgjørelse legen skal ta, ikke pasienten. 

Anonymkode: 5695c...4e6

Synes ei som har født to ganger vêt veldig godt hva hun går til og burde ev fått KS , høres heller ikke ut som hun har blitt fulgt opp særlig godt når hun fikk avslag.

Anonymkode: e1810...d10

[AnonymBruker]

Absolutt ikke din feil ❤

Anonymkode: 17dbe...bc4

[AnonymBruker]

Det er virkelig ikke din feil ❤️ Håper du har noen å snakke med om disse tankene, det høres vondt ut.

Du kunne ikke gjøre noe til eller fra under fødselen din, det var utenfor din styring. Jeg kastet opp og skalv veldig under mine fødsler, og fikk som forklaring at det kunne ha sammenheng med at det gikk raskt og riene var tette og det ble mye adrenalin i kroppen. Det var ikke noe en kunne styre. Og angst er uansett heller ikke noe en kan styre uten videre. Tette, intense rier og rask framgang i fødselen mente de også var en del av grunnen til at den ene babyen min ble stresset under fødsel og fikk lav puls og de begynte å gjøre klar til keisersnitt i narkose (babyen kom så raskt ut vaginalt at de valgte den veien). Jeg hadde ikke angst eller panikk før etter at babyen var ute og jeg fikk med meg at hun var medtatt etter fødselen. 

Anonymkode: 74ed0...d10

[AnonymBruker]

Dette er ikke din feil. Etter to gode opplevelser med normale fødsler vil jeg si det nok er mamma intuisjonen din som slo til. Det er utrolig hva mødre føler for barnet sitt. Jeg tror du visste noe var galt eller kom til å gå galt siden du fikk ideen om keisersnitt og fødselsangst. Du har nok en god intuisjon.

Anonymkode: 6bde8...314

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Generelt hjelper det jo ikke for en selv å få panikk, og hadde du vært totalt motstridig i timesvis/nektet å presse i evigheter osv hadde jo det bidratt negativt.

Men jeg klarer ikke helt se hvordan det skulle være mulig å sabotere noe som helst så man trenger hastesnitt og det etter såpass kort tid?

Hastesnitt er jo slik - og man får ikke påvirket det selv. Da hadde ikke noen opplevd annet enn fantastiske fødsler. 

Anonymkode: 9afd5...d37

Hvordan går det an å nekte å presse? Hos meg var ikke det fysisk mulig. 

Anonymkode: 1caff...544

[AnonymBruker]

Jeg leste litt her tidligere i dag, men har ikke hatt tid til å skrive før nå. Tusen takk for alle svarene❤️ Jeg ble veldig lettet over at så mange skriver at det ikke var min feil. Jeg sliter jo fremdeles med hvordan det hele ble, men det hjelper mye å vite at det ikke er derfor det ble som det ble😊

Skal på kontroll nå i juni, så skal ta det opp da og sånn at jeg kanskje kan få snakket med noen❤️

Anonymkode: 08eec...e34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2021 den 13.56):

Hei

Har hatt 2 helt fine og ukompliserte fødsler før denne tredje. Med tredje hadde jeg veldig fødselsangst og ønsket et planlagt keisersnitt, men angsten og ønsket ble bare avfeid da jeg var på samtale om det på sykehuset. De alternativene jeg fikk var igangsettelse og hjemmefødsel, noe som ikke var aktuelt i det hele tatt for min del. Så startet fødselen og jeg fikk panikk, kastet opp og skalv som bare det (skjedde ikke under fødselen med de to andre). En times tid etter jeg var i aktiv fødsel måtte babyen ut med en gang og det endte med hastesnitt. Babyen pustet ikke, var slapp og blek. Hen slapp å måtte sendes vekk for kjølebehandling, men måtte være på nyfødtintensiven en liten stund. Det endte heldigvis bra, men 9 uker senere sliter jeg fremdeles veldig med skyldfølelse. Føler det er min skyld at babyen vår holdt på å dø.

Kan det at jeg hadde angst og panikk under fødselen være grunnen til at det gikk så dårlig? Var på kontroll den samme dagen hvor det ble tatt ultralyd og ctg hvor alt så bra ut, så noe skjedde under fødselen i alle fall…

Anonymkode: 08eec...e34

Uansett om angsten og reaksjonen hadde noe med situasjonen å gjøre - så kan jo ikke du noe for din reaksjon!! Så definitivt ikke din feil! Slikt skjer bare, ingens feil.

Anonymkode: 0bfe7...b39