Glemt mye og mer avslappet med nr to?

[AnonymBruker]

Hei 

Vi fikk nummer to i mars, og jeg merker det er mye jeg har glemt. Altså jeg husker jo viktige ting som hvordan å stelle osv, kle på osv, ergonomi osv, men jeg tenker på milepæler, når de kan gripe, holde, le, smile, sitte selv osv.. Husker jeg var oppdatert så detaljert med forrige. Husker jeg var så opptatt av det med alder og hva babyer skal kunne på den alderen. Samtidig så trodde jeg at jeg visste bedre enn alle fordi jeg hadde så kontroll. 

Satt ista og tenkte på disse tingene og ser jo nå at jeg er mye mer avslappet. At jeg heller tar det som det kommer, og at jeg kan kontakte hs om jeg blir bekymret for utviklingen.

Er det flere som er slik? Er man gjerne mer avslappet med nr to? Sitter dere og husker på når de skal kunne sitte, når de skal kunne si den og den lyden osv..? 

Anonymkode: fb23b...142

[AnonymBruker]

Ja, jeg er også mer avslappet, og det er mye jeg ikke husker selv om det var 1,5 år mellom barna.

Jeg kjenner spesielt godt forskjellen på det å ta med babyen ut av huset. Det var skikkelig skummelt med første, tenk om hun ble sulten og jeg ikke fikk til å legge henne til for amming, tenk om hun bæsjet, tenk om hun begynte å hylgråte. Slike ting tenkte jeg overhode ikke på med nr. to, hun var med på slep når jeg var ute på tur med storesøster, og alt sånn praktisk løste seg når det oppstod. 

Milepæler og hva de skal kunne når, ser jeg tydelig variasjonen i nå som vi har to barn. Babyen vi har nå er flere måneder tidligere ute motorisk enn den første. Jeg husker ikke akkurat når de typisk skal kunne hva nå. Og jeg husker at jeg leste om det og ventet med stor iver på neste fremskritt med første. Men normalområdet er jo også så stort. Siden barna er relativt tett, husker jeg sånn omtrent når den eldste lærte ting. Sånn typ, hun begynte å krabbe i jula, og så regne meg tilbake til hvor gammel hun var da. 

Anonymkode: 60216...874

[AnonymBruker]

Jeg var ganske avslappet på sånt med nummer 1 også jeg da, men 😅 babyer følger ikke en slavisk liste i sin utvikling, det er klart noen ting skal man følge med på om de henger med motorisk og etterhvert også språklig, men dette følges jo som regel opp av helsestasjonen også. Begge mine har vært ganske sene motorisk, ene også språklig, men dette er ting som har rettet seg. Da yngste også var treg motorisk var jeg mer avslappet til det, da jeg hadde lært mer om hva som er normalt og ikke. Noen stresser seg voldsomt opp om barnet ikke går ved 15 mnd feks, der var aldri jeg. Men sånn generelt var jeg mye tryggere med nummer 2, barseltiden var utrolig mye lettere og jeg tok ting mer på strak arm enn med første. 

Anonymkode: 324ba...f60

[Amatariel]

Absolutt mer avslappet ja. Husker jeg var på barseltreff en gang og det var mange førstegangsmødre der. De snakket ivrig om å lære barna å gå, prøvde på det der til og med. Mens jeg satt veldig avslappet og godt i sofaen mens mitt barn satt helt i ro på matten. Var min tredje og jeg visste veldig godt at man ikke pushet på slike ting, men heller nøt den tiden de er i ro

[AnonymBruker]

Stor forskjell:) mye mer avslappa nå. Min første var tidlig ute motorisk, og nå tenker jeg det går heeeeelt fint om baby nå ligger i ro noen måneder lenger enn den forrige 😂 alt til sin tid. Deilig å ikke stresse! 

Anonymkode: d9e21...c83

[AnonymBruker]

Hehe godt det ikke bare er meg 😅 tenkte det var noe galt med meg som ikke stressa like mye denne gangen 😅 Jeg husker jeg hadde stålkontroll på alt. Stresset ikke veldig med det å lære å gå, tenkte det kommer med sin tid, og det gjorde det jo. 

Feks faller smokken på gulvet, tar jeg den opp og tar den i munnen selv før jeg gir den til babyen. Med første kokte jeg den. Han blir jo ammet, så mine bakterier får han jo. 

Kjenner bare det er deilig å ikke stresse så fælt. At det er helt ok å amme ute, istedet for å pumpe hver gang jeg skal en kort tur på butikken. At det er helt ok å ikke stryke alle klærne og skifte et helt sett bare fordi bodyen ikke matcher buksa. At babyen "sier ifra" når noe er i veien, og at han fint kan ligge å pludre mens han kikker ut av vinduet for seg selv i ti minutter så jeg kan lage meg ei brødskive. 

 

Anonymkode: fb23b...142

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hehe godt det ikke bare er meg 😅 tenkte det var noe galt med meg som ikke stressa like mye denne gangen 😅 Jeg husker jeg hadde stålkontroll på alt. Stresset ikke veldig med det å lære å gå, tenkte det kommer med sin tid, og det gjorde det jo. 

Feks faller smokken på gulvet, tar jeg den opp og tar den i munnen selv før jeg gir den til babyen. Med første kokte jeg den. Han blir jo ammet, så mine bakterier får han jo. 

Kjenner bare det er deilig å ikke stresse så fælt. At det er helt ok å amme ute, istedet for å pumpe hver gang jeg skal en kort tur på butikken. At det er helt ok å ikke stryke alle klærne og skifte et helt sett bare fordi bodyen ikke matcher buksa. At babyen "sier ifra" når noe er i veien, og at han fint kan ligge å pludre mens han kikker ut av vinduet for seg selv i ti minutter så jeg kan lage meg ei brødskive. 

 

Anonymkode: fb23b...142

Har man tid til å stryke alle klær..? 😅 min er forøvrig så varm av seg at vi aldri får brukt bukse 😩

Anonymkode: 39c68...a66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har man tid til å stryke alle klær..? 😅 min er forøvrig så varm av seg at vi aldri får brukt bukse 😩

Anonymkode: 39c68...a66

Hadde litt tid til det ja, dog bare babyen sine 😂 der måtte det være perfekt. I stellevesken også hadde jeg Marie kondo bretta settene som babyen trengte i tilfelle søl. 

(samme gjorde jeg første året i barnehagen. Jeg forklarte til og med de ansatte at "hvis hun søler, skal hun bruke dette settet. De to sammen. Selvom hun bare har søla åå genseren, skal ALT byttes") stakkars folk... 😂

Anonymkode: fb23b...142