Tilbake i jobb etter utbrenthet eller langvarig sykdom

[AnonymBruker]

Du som har vært utbrent eller borte fra yrkeslivet pga langvarig sykdom, hvordan har det vært å komme tilbake? Hva var viktig for deg i friskmeldingsperioden? Hvis du ser tilbake, hvilke faktorer var avgjørende for at du ikke falt utenfor yrkeslivet fullstendig, men nå står i jobb? 

Jeg kjenner på en frykt for å starte opp igjen og er fremdeles redd for ikke å strekke til. Jeg er også redd for at jeg psykisk ikke skal takle de krav som stilles til meg. Og jeg er bekymret for om jeg bør ta opp den erfaringen jeg har med helsen min med ny leder. Hvordan har dere som har gjort det blitt møtt? 

Jeg vil virkelig tilbake i jobb. Jeg var en av "seniorene" på jobb når det kom til kunnskap, dyktighet og erfaring, og savner å kjenne på den siden av meg selv. Og jeg kjenner veldig på at det er fullstendig meningsløst å bruke hverdagen på å være unyttig. Jobb var livet for meg. 

Anonymkode: bf850...d7a

[AnonymBruker]

Etter noen måneder med fulltids sykemelding var jeg tilbake på jobb i 20 % men fristilt fra arbeidsoppgaver, det tror jeg gjorde det mye lettere når jeg kom tilbake i 100 % stilling. I tillegg til å være der 20 % gikk jeg til behandling. Når jeg kom tilbake fikk jeg nye arbeidsoppgaver, som passet mer med min situasjon.

Anonymkode: 9e00d...94d

[AnonymBruker]

Tenker at du bør finne noe annet å leve for i tillegg til jobb, så kanskje frykten for å ikke strekke til slipper litt taket. At jobb blir en bonus, men at du fremdeles har verdier og noe å leve for om du skulle oppleve alvorlig sykdom/arbeidsløshet.

Anonymkode: f39a4...84a

[AnonymBruker]

Av forskjellige grunner så ble jeg borte fra arbeidslivet i 7 år. Da jeg kjente at formen begynte å bli såpass at jeg ville prøve meg i jobb så begynte jeg gradvis. En dag i uken, så to også videre. Det har fungert fint for meg og det føltes veldig godt da jeg mestret en hel uke for første gang på lenge. Nå vet jeg ikke hva dine grunner til å være borte har vært, men jeg tror nok t gradvis opptrapping er veien å gå nesten uansett.

Som noen ovenfor nevner, det er viktig å ha det godt i fritiden. Ha noe som gir deg glede og positiv energi. Ikke tenke jobb hele tiden og ikke stille altfor høye krav til seg selv. Vi mennesker er flinke til å tenke det verste, og som regel så går det mye bedre enn fryktet. 

Anonymkode: 64628...915