Hvordan ikke bli bitter på folk og verden..

[AnonymBruker]

Hei dere, 

Jeg er så sliten av å være urolig for fremtiden ( er 35 år og singel - og føler vel at toget er gått for å møte noen)... i tillegg har jeg ikke den beste psyken, og klarer ikke helt å se det positive. Jeg vil legge til at jeg JOBBER på hver eneste dag - jeg går til en terapaut, jeg trener, jeg prøver å legge om kostholdet, jeg prøver å være flink på jobb, jeg fører takknemlighetsdagbok, jeg har meldt meg på et kurs, jeg leser bøker og gjør oppgaver..... Saken er at jeg er så sliten av å kjempe for å få det bra. Og dette gjør til at jeg de siste dagene har blitt så irritert på de rundt meg. F.eks på min søster som ikke sliter med psyken - så deilig det må være å ha det så enkelt, at hun trakk gullloddet og fikk et godt hodet. Jeg har hatt problemer med ryggen, jeg har pollenallergi som gjør at jeg blir enda mer sliten.. og så går jeg og hakker på henne fordi hun har klart livet, og ikke jeg. Skikkelig urettferidg, jeg vet.. Samme med vennegjengen, gratulerer til alle som har nå fått seg fantastiske liv med villaer, hytter, biler, unger etc. 

Jeg er bare så sliten av at jeg alltid må kjempe på, mens andre våkner og har en ok dag.... Hva gjør man med denne "bitterheten" som nå kommer snikende? Lover at jeg er en god person med et godt hjerte... men, er så utslitt nå. 

Anonymkode: 22d0e...a54

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle meldt deg til å jobbe frivillig med noe der du møter mennesker som har det særdeles mye verre enn det for at du skal innse hvor bra du har det? 

Du får kanskje satt problemene dine i et litt annet perspektiv når du ser at det er mange som er alvorlig syke med kreft, alvorlige autoimmune sykdommer, medfødte alvorlige lidelser etc? 

Man kan faktisk oppleve at man har trukket gulloddet i livet selv om man har noen sykdommer. Jeg selv har medfødt relativt alvorlig sykdom, autoimmun sykdom, allergier o.l, men jeg er i full jobb, kan bruke kroppen til det jeg trenger og har det ultrabra likevel. Jeg skal ikke dø av noen av sykdommene mine i nærmeste fremtid og når jeg kan jobbe fullt er det faktisk ingen grunn til å klage eller å være sjalu på de som ikke har sykdommer. Det er ingenting godt som kommer ut av å være sjalu på andre. Du må selv gjøre det beste ut i fra din situasjon. 

Anonymkode: 18364...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kanskje du skulle meldt deg til å jobbe frivillig med noe der du møter mennesker som har det særdeles mye verre enn det for at du skal innse hvor bra du har det? 

Du får kanskje satt problemene dine i et litt annet perspektiv når du ser at det er mange som er alvorlig syke med kreft, alvorlige autoimmune sykdommer, medfødte alvorlige lidelser etc? 

Man kan faktisk oppleve at man har trukket gulloddet i livet selv om man har noen sykdommer. Jeg selv har medfødt relativt alvorlig sykdom, autoimmun sykdom, allergier o.l, men jeg er i full jobb, kan bruke kroppen til det jeg trenger og har det ultrabra likevel. Jeg skal ikke dø av noen av sykdommene mine i nærmeste fremtid og når jeg kan jobbe fullt er det faktisk ingen grunn til å klage eller å være sjalu på de som ikke har sykdommer. Det er ingenting godt som kommer ut av å være sjalu på andre. Du må selv gjøre det beste ut i fra din situasjon. 

Anonymkode: 18364...c13

Ja, det er en god ide. Unnskyldningen er vel at jeg er for trøtt og sliten. Men, må klare å "stå i det". Føler vel på urettferdighet fordi jeg er deprimert til tider, og føler selv at det er håpeløst å gjøre noe med situsjonen , selv om du/dere ser at jeg prøver med alle midler jeg kan...

Anonymkode: 22d0e...a54