Når barnet ikke vil...

[AnonymBruker]

Barnet mitt på to år kan få voldsomme reaksjoner med gråt og at hun kaster seg dramatisk ned på bakken om vi avbryter lek som hun er godt inn eller vi sier nei til å gjøre noe. I dag løste jeg det ved å bære henne gråtende med meg til tross for at det føltes som å bære en 15kgs sint ål. Forsøkte selvfølgelig å snakke rolig gjentatte ganger først, men barnet har lite språk ennå og oppleves uansett ikke mottakelig for megling når hun forstår at vi skal gå. 

Følte at hvis jeg lot henne gå tilbake til leken så lærer hun at det er smart å reagere slik. 

Så.. hvordan være pedagogisk i denne sammenheng når barnet låser seg i gråt og snørr og nekter? 

Anonymkode: d4f7b...4a5

[AnonymBruker]

Ingen råd, men mye medfølelse!  
hilsen ei som egentlig ikke kan bære med seg 15kg sint ål pga graviditet, men som gjør det likevel. 

Anonymkode: d56c5...412

[AnonymBruker]

Regner ned at du avbryter lek eller sier nei av gode grunner? For hvis det er et greit nok alternativ at hun fortsetter med leken er det jo unødvendig å forstyrre i utgangspunktet.

Det er viktig å være konsekvent og vise at ting blir som du bestemmer. Ikke prøv med mye forhandling eller forklaring, men bare fortsett å ta henne konsekvent med deg. Det går over etterhvert, selv om det ikke kjennes sånn ut når man står i det…

Anonymkode: 0b2a9...3a9

[AnonymBruker]

Har observert noen som forteller barnet litt god tid i forveien at en må avslutte leken fordi man skal videre, men de gir barnet ett alternativ ved å spørre om barnet ønsker å avslutte leken nå og rydde med en gang eller om for eksempel 5-10 minutter. Barnet har ikke noe valg i å avslutte leken men får allikevel være med å bestemme når leken avsluttes. Men vet dog ikke om det ville fungere med ett barn på 2år.

Anonymkode: 55a9e...0c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har observert noen som forteller barnet litt god tid i forveien at en må avslutte leken fordi man skal videre, men de gir barnet ett alternativ ved å spørre om barnet ønsker å avslutte leken nå og rydde med en gang eller om for eksempel 5-10 minutter. Barnet har ikke noe valg i å avslutte leken men får allikevel være med å bestemme når leken avsluttes. Men vet dog ikke om det ville fungere med ett barn på 2år.

Anonymkode: 55a9e...0c2

Dette fungerer for oss.
Vi bruker også tid som en faktor, at hun får sjansen til å omstille seg psykisk.
Når hun skulle hentes i barnehagen sendte vi mld når vi var på vei slik at barnet fikk beskjed om at snart kommer mamma/pappa og henter og var sånn sett litt mer klar for endring.
Bruker enda slike opplegg.
"Nå skal mamma på do, når hun er ferdig skal vi på badet og pusse tenner for så å legge oss" så bruker jeg god tid på do og barnet er mer mottakelig for endringen.
Bruker hele tiden oppgaver jeg skal gjøre og når jeg er ferdig med de så skal vi noe, som kle på oss, gå ut, legge oss, spise osv osv.
Prøvde oss med ala "når du er ferdig å spise så skal vi på badet og stelle oss", men da brukte hun jo 3 år på å spise, så det fungerte ikke i det hele tatt.
Barnet er snart  år og har vært en sint ål hun også.

Anonymkode: 1b16e...6c8

[AnonymBruker]

Dere må gi litt advarsel slik at hun får tid til å justere seg emosjonelt. Si fra at dere må for eks reise om 10 minuetter. 

Anonymkode: ffe7c...f63

[lillepersilje]

Få oppmerksomheten hennes. De klarer ikke ta i mot beskjeder når de er inni en lek. Det blir som bakgrunnsstøy. Hold deg kort.

Gå ned på nivået til barnet, si f.eks. at nå er det ryddetid og begynn å rydd selv. Spør om hjelp til å dekke bordet hvis dere skal spise. Mtp språk kan det være lurt å vise konkreter som sier noe om det dere skal. Finn skoene hvis dere skal gå en tur, bilnøklene hvis dere skal kjøre bil, gaffel hvis dere skal spise.

Å si nei er viktig. Hold deg konsekvent. Ikke forklar og forklar i det uendelige.. etterhvert må du fokusere på det som skal skje, ikke det som har skjedd.

Du kan "trøste" deg med at raserianfallene kommer til å fortsette, men kan i noen tilfeller avverges🙂

Føler med deg! 

Hilsen småbarnsmor og fagarbeider

[AnonymBruker]

Signerer tipsene over her. Men kan jo bare hende barnet har en vilje og viser stor frustrasjon over at hun måtte avslutte leken, da er det bare å trøst og anerkjenne følelsesuttrykket, men allikevel ta med deg ungen. Er jo bare hennes reaksjon.

Anonymkode: c4d5f...5c6

[Gjest WhisperingWind]

Hvor gammel er ungen? 

Ville gjort det samme, men forberedt ungen i forkant. Altså ikke bare si, nå avslutter vi, men gitt ungen litt heads up i forkant så det ikke blir så brå overgang. 

Endret 26. mai 2021 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, men hadde nok også blitt sur og hissig om noen kom og avbrøt meg når jeg var midt inne i noe og forlangte at jeg måtte slutte med en gang. Synes det er viktig å forberede barnet. 

Anonymkode: 19986...dcc