Er jeg kravstor?

[AnonymBruker]

Jeg er 53, kjæresten er 55. Vi har voksne barn på begge sider og som klarer seg selv. Jeg er helt ferdig med far til mine barn. Vi snakkes aldri lenger om barna, men om barna inviterer til bursdag så må vi jo treffes og oppføre oss. Kjæresten min snakker ofte med sin eks. De snakker om alt mulig rart og han reiser til henne for å hjelpe henne med praktiske ting. Hun har nok av venner både damer og menn sol kunne hjulpet henne, men det er alltid han hun vil ha hjelp av. Vi kan jo ha bestemt at på Lørdag skal vi gjøre noe sammen, plutselig så må det utsettes til Søndag siden hun plutselig trengte hjelp. Han tilbyr meg å være med dit for å bevise at det bare er hjelp og ikke noe annet, men nei takk. Holder meg heller hjemme enn å bli med til hans eks.

Jeg er helt for at inviterer barna våre til kaffe, pizzakveld eller hva det nå er, så er det de som bestemmer om begge foreldrene skal bes samtidig. Det er helt greit å møte hans eks i de settingene. Det jeg ikke skjønner er hvorfor hun skal komme til han på julaften fordi han har bedt barna sine. Hun har da annen familie å være hos og kan møte barna en annen dag i jula. Aldri i mitt liv om min eks skal hjem for å feire jul, 17 Mai eller hva det er i mitt hjem. Setter mine barn det kravet, så kan de fint feire hos far hvis det er så viktig.

Noen ganger føler jeg meg så oppgitt av dette styret med hans eks, det er sikkert fordi jeg er helt ferdig med min eks. Kunne aldr spurt han om hjelp om så ene veggen i leiligheten var på vei til å rase ut engang.

Er jeg vanskelig eller skjønner dere meg litt?

Anonymkode: f3495...8e2

[AnonymBruker]

Jeg tror du har litt lite forståelse for at det finnes mange ulike løsninger på dette. Du har din, og kjæresten din har en annen. Begge er OK løsninger, sålenge de det angår trives med det.

Det du kan gjøre, er å justere litt innenfor, men ikke endre hele din kjærestes løsning. Hvis både han, barna og ekskona trives med det. Det kan hende at han tenker han stiller opp for barna sine, ved å hjelpe moren deres. Eller han tenker det er noe han bør gjøre, som gjentjeneste for at hun tok mest i barnas oppvekst. Og da er det jo egentlig en fin ting. Sålenge ingen føler seg utnyttet eller overkjørt.

Du føler deg litt overkjørt, så da tar du en prat med ham og finner ut når du skal gå først, og når skal hun det. Det skal være rimelig viktig, type kongen på besøk, før deres lørdagsplaner avlyses. For eksempel. 

Anonymkode: f2a6f...e33

[AnonymBruker]

Høres ut som de er gode venner.

Neste gang blir du med til henne og samtidig kikker du  litt på synet du har på mennesker som har kjent hverandre lenge. Vær litt raus, så fremstår du i et bedre lys.

Anonymkode: cd4fb...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror du har litt lite forståelse for at det finnes mange ulike løsninger på dette. Du har din, og kjæresten din har en annen. Begge er OK løsninger, sålenge de det angår trives med det.

Det du kan gjøre, er å justere litt innenfor, men ikke endre hele din kjærestes løsning. Hvis både han, barna og ekskona trives med det. Det kan hende at han tenker han stiller opp for barna sine, ved å hjelpe moren deres. Eller han tenker det er noe han bør gjøre, som gjentjeneste for at hun tok mest i barnas oppvekst. Og da er det jo egentlig en fin ting. Sålenge ingen føler seg utnyttet eller overkjørt.

Du føler deg litt overkjørt, så da tar du en prat med ham og finner ut når du skal gå først, og når skal hun det. Det skal være rimelig viktig, type kongen på besøk, før deres lørdagsplaner avlyses. For eksempel. 

Anonymkode: f2a6f...e33

Jeg innser jo helt klart at vi har forskjellige løsninger. Bruddene var helt forskjellige også som avgjør at jeg ikke vil ha noe med eksen min å gjøre.

Jeg syns bare det er så vanskelig, for jeg føler meg ikke som så viktig. Virker som jeg er grei å ha, men så fort eksen ringer så skal tlf svares på og snakke om alt mulig rart. For meg er det helt fjernt å omgås min eks på den måten.

Jeg får ta en prat med han, men gruer meg veldig. Jeg er nok sjalu også og det har jeg vel grunn til også egentlig, så lenge han kaster det han har i fingrene for å hjelpe henne.

Anonymkode: f3495...8e2

[AnonymBruker]

Han inviterer deg med, så hva om du begynner å bli med ham? Hver gang. Ikke for å markere noe. Bare bli med og vær hyggelig. Hjelp ham med det hun trenger hjelp til. Etterhvert vil hun nok begynne å anse dere som en enhet. Da blir det mindre naturlig å spørre ham, for det blir som å spørre dere begge to. For da er han ikke lenger «hennes», men din. 

Anonymkode: f0678...a83

[frøkenkoz]

Jeg må ærlig si at jeg hadde ikke synes det hadde vært særlig festlig! En planlagt lørdagskveld blir avlyst for at hun trenger hjelp? Aldri i livet! 

[Realverdien]

Du får trekke noen grenser. Tenker at å feire høytider sammen med felles barn og deres mor er ok.

Å avlyse noe med deg for henne er ikke ok.

Da viser hun at din tid er mindre verdt enn hennes, og det er absolutt ikke greit.