Hvorfor klarer ikke nyslanke å holde vekten? Man kan jo spise mer i vedlikehold

[AnonymBruker]

Jeg er selv kraftig overvektig og skal ned en god del kilo. Det er hardt å slanke seg fordi man må ligge i kaloriunderskudd, men når man har nådd ønsket vekt, så kan man jo spise litt flere kalorier. Så hvorfor er det vanskeligere å holde den nye vekten enn å gå ned i vekt? 

Anonymkode: f3a5e...f85

[AnonymBruker]

Da har du nok godt ned på feil metode, og begynt og spise for mye endelig ved mål. 

Anonymkode: 4878c...91a

[AnonymBruker]

Tror mange går i kraftig underskudd, så når de endelig har nådd en vekt de er fornøyd med så sprekker de og går tilbake til andre vaner, etter å ha sultet seg i lang tid. Beste metoden er en varig livsstilsforandring som man kan og vil opprettholde selv når man har gått ned nok i vekt. F.eks. når du er overvektig vil kanskje 2000 kcal få deg til å gå ned i vekt mens det antallet holder vekta når du er normalvektig, så det blir ingen "slanking" eller plutselig forandring.

Anonymkode: 9fe20...c44

[AnonymBruker]

En stor kropp krever mer kalorier enn en mindre. 

Så der har du misforstått. 

Du kan ikke spise mer som tynn. Da er du ikke tynn lenge.

Anonymkode: b9ebd...0dc

[AnonymBruker]

Det blir tipset om å spise antall kalorier du har behov for når du når ønsket vekt hele veien. Det er slik man må spise hele veien Spiser man som man gjorde når man ble tykk/var tykk blir man tykk igjen.

Anonymkode: e7550...5fc

[AnonymBruker]

Fatter bare ikke hvorfor folk sulter seg ned i vekt.

Anonymkode: 00614...833

[Hannabanna]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er selv kraftig overvektig og skal ned en god del kilo. Det er hardt å slanke seg fordi man må ligge i kaloriunderskudd, men når man har nådd ønsket vekt, så kan man jo spise litt flere kalorier. Så hvorfor er det vanskeligere å holde den nye vekten enn å gå ned i vekt? 

Anonymkode: f3a5e...f85

Det er mange grunner til det. Det første er at mange ikke har fokus på en livsstil, men bare ett mål på vekten. 

Hvis mindre man blir jo mindre kalorier trenger man. Hvis man ikke opprettholder musklene litt, så går også hvileforbrenningen ned. Så hvis du normalt spiste 4000 kalorier før, men kroppen forbrant da 3800, å så går man opp til å spise det samme eller lignende så gir man kroppen ett kalorioverskudd som er ganske ekstremt. Fordi man ikke lenger forbrenner 3800, men kansje 2200. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fatter bare ikke hvorfor folk sulter seg ned i vekt.

Anonymkode: 00614...833

Hvordan da? Ønsker man å gå ned i vekt må jo man ha underskudd. 500-1000 om dagen under behov er anbefalt. Lett om man er tykk for da har man en helt annen kvote, men vanskeligere når man ikke har så mange kalorier til rådighet. 

Spiser man smart kan man være god og mett på ikke så fryktelig mange kalorier.

Anonymkode: e7550...5fc

[studerende]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

En stor kropp krever mer kalorier enn en mindre. 

Så der har du misforstått. 

Du kan ikke spise mer som tynn. Da er du ikke tynn lenge.

Anonymkode: b9ebd...0dc

Du kan spise mer for å vedlikeholde vekten enn du kan dersom du skal gå ned i vekt. 

Under vektnedgang regner man seg gjerne frem til vedlikeholdsbehovet og trekker fra 500kcal. Det TS lurer på er hvorfor folk går så mye opp igjen i stedet for å bare leve på det nye kaloriske vedlikeholdsbehovet. 

[AnonymBruker]

Vi er vanedyr. De fleste slanker seg ikke lenge nok til at de nye vanene overstyrer de man har hatt "hele livet". 

Anonymkode: 2f67c...10f

[AnonymBruker]

For min del: jeg klarer overhodet ikke en "livsstilsendring" på matfronten. Jeg er glad i alt fra iskaffe og pizza til godteri og chips, og å kutte det ut for resten av livet er ikke aktuelt. Jeg er også glad i fysisk aktivitet, men har et travelt liv (fulltidsjobb, 3 barn, diverse kjæledyr, bor langt unna treningssenter) så jeg har ikke så lett for å få tid til å trene, og dørstokkmila blir veldig lang. 

Så slankemetoden min var å telle kalorier og lange gårturer i en periode av livet der jeg faktisk hadde tid til lange gåturer (babypermisjon, sommerferie, etc). Men så ble det full jobb pluss hjemmeskole pluss barnehagebarn som ikke fikk gå i barnehagen, så gåturene ble det overhodet ikke tid til. Når jeg var vant til å brenne rundt 500 kcal om dagen på spaserturer og den gikk i 0, så sto vekta stille. Så ble det jul og jeg droppet å telle kalorier noen dager, gikk opp et par kilo. Telte kalorier igjen et par måneder, vekta sto stille (for jeg klarte ikke ligge noe under vedlikehold når det ble null trening). Og så kom det et selskap her og et selskap der, og mannen min lagde deilige middager, og hjemmekontor var så trist at jeg trøstespiste litt sjokolade, og vekta går bare opp og opp. 

Jeg gikk ned 17 kg på 6 måneder, og opp igjen 7 kg de neste 6 månedene. Jeg vet jeg er altfor svak for godteri, jeg har prøvd en hel haug sånne "mentale triks" som skal hjelpe deg å slutte med kjedespising/trøstespising/har-bare-lyst-på-spising, de fungerer ikke for meg noen av dem. 

 

Men det ovenfor var en beskrivelse av hvordan jeg ble slank og hvordan jeg ble "tjukk" igjen. 

Mitt absolutt største problem er at jeg overhodet ikke føler meg noe bedre om jeg er slank - OG jeg hater at folk ser på meg, så jeg VIL faktisk ikke ha en flott figur. Så å være slank er bedre for helsa, og det er sikkert koseligere for mannen min, men min trivselsvekt er "feit nok til at menn ikke ser på meg". 

Anonymkode: 405fd...32f

[AnonymBruker]

Jeg kan selv bare svare for meg selv, og har riktignok ikke gått ned veldig mye, men føler 13 kg og livsstilsendring er godt nok for å kunne svare her.  Har hatt stabil vekt i rundt 8 år nå, og synes fremdeles det er dritvanskelig.

For min del var det ''enkelt'' å ha et spesifikt mål. Noe man aktivt går inn for å gjøre. Og jeg gikk ned de 13 kg over lang tid, mer enn et år, så ikke noe sulteforing her i gården. 

Når man skal over på vedlikehold er det mye mer prøving og feiling som må til for å finne den perfekte balansen. Har man vært overvektig, er det som oftest på grunn av et unormalt forhold til mat på generell basis. Man aner ikke hvor mye mat som er ''normalt'' å spise, og det tar lang tid å finne en god balanse. Man vil gjerne prøve å finne noe som fungerer samtidig som at man ikke er i slankemodus. Det er ''lett'' å holde seg unna for eksempel sjokolade mens man slanker seg, men når man skal på vedlikehold vil man gjerne kunne ta en sjokolade en gang i blant. Den ene sjokoladen blir da ofte til flere sjokolader, eller en sjokolade ikke bare på lørdag, men på fredag og søndag også. Man er rett og slett litt koko i hodet når det gjelder mat, noe normalvektige ofte har vanskelig for å forstå.

 

Anonymkode: 07b3d...afc

[Inwe]

Fordi de aller fleste går tilbake til gamle vaner. Sakte, men sikkert så unner de seg det og det litt for mange ganger i løpet av en uke og til slutt er du tilbake til der du var. Jeg sier ikke at du aldri skal spise potetgull, burgere, sjokolade og pizza, men kanskje mindre enn du gjorde før. Du er jo også mindre  

Selv gjorde jeg en total livsstilsendring og må si jeg liker livet mitt bedre i dag. Jeg gikk ned rundt 60 kg og har hold vekten nå i 6-7 år. Jeg er svært aktiv og trenger derfor ikke kutte så mye kalorier. Trener crossfit rundt 5 ganger i uken i snitt (har jogget nå i det siste siden det ikke har vært åpent, men det åpner i dag (!!!)) og elsker sunn mat. I helgene (som er fredag-lørdag, med evt rester søndag) blir det ofte is, sjokolade, kanskje potetgull og minst 3 øl, men ikke for mye da jeg vet jeg bare blir slapp dagen etter av det. Sunn mat er noe jeg har lært å elske, kroppen min liker det og mye av det smaker minst like godt som en burger. Før spiste jeg stort sett for mye og/eller junk, i tillegg var det mye "helg" i løpet av en uke. Jeg satt også bare på sofaen eller var på kafe med venninner. Trening tok litt tid, men i dag føler jeg meg slapp om jeg ikke trener på noen dager. 

 

Endret 26. mai 2021 av Inwe

[AnonymBruker]

Hos meg er det i utgangspunktet godteri og ikke mat som er problemet. I 2012 gikk jeg ned 25 kg, telte kalorier og levde på samme kaloriantall i 4 år, jeg hadde en dag i uka jeg kunne skeie ut, og det funket. Så i 2016 byttet jeg jobb til en mer stillesittende jobb, pluss nesten bare kveldstid, så da ble det minimalt med trening. Poff 5 år senere er alle kiloene tilbake. Jeg beveger meg mer på fritiden nå så det siste året har vekta vært stabil, men stabilt for høy, så nå har jeg tatt tak på nytt så får vi se da. Når jeg er i en boom der jeg spiser mye godteri klarer jeg ikke avslutte den, omtrent som en alkis som ene dagen bestemmer seg for at nå er det nok, men som fortsetter neste dag igjen med hundre unnskyldninger. 

Anonymkode: 01add...5e3

[AnonymBruker]

Fint å se at man har selvinnsikt og innrømmer hvorfor man ikke holder vekten. Blir oppgitt av alle som kommer med masse unnskyldninger.

Anonymkode: 183c9...f11

[Illuminatum]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er selv kraftig overvektig og skal ned en god del kilo. Det er hardt å slanke seg fordi man må ligge i kaloriunderskudd, men når man har nådd ønsket vekt, så kan man jo spise litt flere kalorier. Så hvorfor er det vanskeligere å holde den nye vekten enn å gå ned i vekt? 

Anonymkode: f3a5e...f85

Husk at når du har gått ned noen kilo så krever kroppen mindre energi for å opprettholde den vekten.

Det vil si at du MÅ spise mindre enn du gjorde før du gikk ned.

[AnonymBruker]

Mange faktorer som spiller inn. 

Noen får litt redusert forbrenning etter vektnedgang, og kan derfor ikke spise så mye uten å legge på seg. Ny forskning tyder også på at belønningssenteret i hjernen blir litt "utsultet" etter vektnedgang, og derfor har de som har gjennomgått vektnedgang ekstra lyst på god mat som gir lykkehormoner. 

Og, uten at jeg har noe vitenskapelig belegg for dette, jeg bare tipper: Noen som har gjennomgått stor vektreduksjon kan bli mentalt "opphengt" i mat fordi de har fokusert mye på mat over lang tid. Da tror jeg det er lettere å "falle for fristelsen" enn hvis man ikke har gjennomgått en sånn prosess. 

Anonymkode: 8fae4...ecd

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje man tenker at nå er jobben ferdig, nå skal jeg kose meg.

Problemet er jo at da går man opp i vekt igjen Personlig gikk jeg opp i vekt pga inaktivitet, og litt økte porsjoner. Jeg er fremdeles inaktiv, men jeg har redusert porsjonene. Nå går jeg ned i vekt pga det, og jeg har iblant en pause på en uke og to. Da holder jeg vekta ved å spise litt mer enn jeg gjorde når jeg gikk ned.

Når jeg er ferdig med vektnedgangen så øker jeg på litt, og planlegger å veie meg en gang i mnd til jeg har vært stabil i noen måneder. 

Det er jo også viktig å være klar over hvorfor man gikk opp i vekt, og oppriktig få gode vaner. Jeg spiser litt av alt når jeg går ned i vekt, jeg nekter meg ikke noe. Det gjør at jeg ikke sprekker. Har jeg veldig lyst på sjokolade, så spiser jeg 1-3 biter i stedet for å nekte meg og dermed stappe i meg en hel plate. Har jeg lyst på pasta, så spiser jeg pasta til middag, men jeg passer på porsjonsmengden   

Jeg vil heller bruke litt lengre tid på en sunn vektnedgang, enn på å gå ned på en svært strikt diett og slite med å holde meg på vekta. Måten jeg gjør det på gjør at jeg har endret tankegang. Jeg spiste for store porsjoner, nå spiser jeg mindre godteri, mindre snacks, og mindre porsjoner. Voila. Jeg har det enkelt i forhold til mange andre som har svært mye å gå ned og kompliserte tankemønstre, men jeg hadde gjort noe lignende. Sørget for at dette er noe man kan leve med rett og slett.

Anonymkode: f63a9...ed4

[AnonymBruker]

TS, jeg har lurt på det samme selv.  Når man skal ned i vekt så er det vanlig å legge seg på et kaloriunderskudd på minus 500 kalorier pr. dag, minus 3500 kalorier pr. uke som utgjør 0,5 kg vektnedgang. Men når man skal holde den nye vekten trenger man ikke ligge i kaloriunderskudd.

Anonymkode: b29fd...3e8

[Gjest Albbas]

Fordi man fortsatt må spise mindre enn man var vant med som overvektig, og det kan være vanskelig å få til over tid. Jeg kommer alltid til å lengte etter tiden der jeg kunne unne meg en pose chips på en onsdag, vafler til kvelds på søndag eller en stor iskaffe hver dag. Eller is hver dag med fint vær på sommeren. Jeg kan slett ikke være sikker på at jeg aldri blir å sprekke og gå tilbake til gamle vaner, dessverre.