Ghostet av bestevenninne

[AnonymBruker]

Jeg er helt ødelagt og vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg har vært venneløs gjennom hele barndommen og ungdomsårene pga mobbing. Da jeg var 18 flyttet jeg for å komme meg bort. Det var helt magisk da jeg fikk ei venninne i en alder av 22. Vi har møttes ukentlig, ofte mer, og pratet daglig. Hun var den eneste nære venninna jeg hadde. For 3 måneder siden sluttet hun å ta kontakt. Jeg prøvde to ganger å planlegge ting, men ble avvist. Jeg ringte derfor for å høre om noe var galt, og hun sa det bare var stress med eksamener, men at vi kunne møtes etter eksamen. Det skjedde ikke. I tillegg til dette har hun sluttet å sende snaps og sluttet å ringe.  Jeg forstår helt klart at hun ikke ønsker meg i livet sitt. Jeg skal ikke plage henne noe mer, men jeg kjenner virkelig at dette er sårt. Jeg vet ikke hva jeg gjorde galt, og jeg får ikke svar på det heller. Vi har vært supernære og delt alt i fem år. Hun er den eneste jeg har vært helt åpen med. Jeg syns det er vanskelig å legge dette bak meg og få nye venner. Jeg har et utrolig lavt selvbilde og det føltes som et mirakel at noen likte meg. Noen som har opplevd noe lignende? Hvordan kan jeg takle dette på en god måte?

Anonymkode: b5035...4d0

[AnonymBruker]

Har du vært veldig problemfokusert slik at hun har følt seg sliten av negatvt prat? 

Anonymkode: 9c1eb...1ea

[AnonymBruker]

det å dele alt er ikke nødvendigvis bare positivt...jeg blir mentalt sliten av de som må kontakte meg for hver eneste detalj; være seg liten eller stor. trekker meg bort fra de, uten at det betyr at jeg ikke liker de eller vil være venner. 

Anonymkode: 62e15...2aa

[AnonymBruker]

Føler med deg.  Dette skjedde meg også en gang og jeg slet lenge etterpå.. Ville nok sendt henne en melding og fortalt henne at du trenger å høre henne si det til deg dersom hun ikke lenger ønsker å ha kontakt,  fordi denne ghostinga ødelegger deg . 

Etter mange års nært vennskap regner jeg med at hun bryr seg om deg og ønsker at du skal ha det fint selv om hun ikke vil være venn lenger .. 

Anonymkode: b84af...44f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det virket som at jeg har dekt mye negativt, men det er ikke tilfellet. Poenget mitt er at hun er den eneste som ikke er fra hjembygda som vet om problemene jeg har hatt. Jeg har hatt det veldig fint siden jeg flytta, men unntak av enkelte senskader noe jeg har pratet lite om. Det har ikke vært en enveisgreie, hun har egentlig hatt flere "problemer" enn meg. Ikke egentlig, men jeg har veldig stabile problemer som jeg ikke trenger å prate om da jeg vet hvordan jeg håndterer de.

Anonymkode: b5035...4d0

[Laraa]

Ja jeg har opplevd noe lignende, så likt at jeg skulle trodd det var meg det var snakk om. Bestevenninna mi fant seg nye venner etter at hun begynte å ta opp fag fra videregående i voksen alder. Vi hadde ingenting uoppgjort eller krangling. Jeg aner ikke om jeg har sagt eller gjort feil, men jeg mistenker bare at hun ikke fant det gjensidig lenger og ikke føler det sånn som meg om oss. Hun var iskald de siste gangene vi møttes. Så helt tom og nimikkløs på meg, svarte bare ja og nei  Jeg merker at hun tar avstand,  lyver om avtaler for å unngåmeg,  inviterer andre på ting vi pleide å gjøre sammen før, unngår å svare på messenger/sms,  treffer de nye folkene sine og legger det ut på snap og Facebook story  Hun trenger meg ikke rett og slett og det gjør vondt 2 år etterpå. Det tar lang tid. Jeg trøster meg med at jeg ikke kan bruke mer energi på henne. At jeg er bitter   trist  skuffet og har en følelse som minner om kjærlighetsorg går utover en eneste person og det er meg. Hadde hun kunne lest følelsene mine,  hadde hun sannsynligvis gitt F og da er det ikke verdt å sylte seg inn i et håp om gjensyn og gode opplevelser. Det skjer ikke. Må legge henne bak meg 

[AnonymBruker]

Sikker på at det ikke er pga korona da? Jeg har valgt meg ut to nærkontakter under korona og droppa å møte resten, kanskje hun er lik? Hva prøvde du å planlegge disse gangene? Jeg er en type som typisk syns ting andre syns er gøy er kjedelig, feks kino, teater, alle former for ballspill  og sier konsekvent nei hvis noen foreslår noe jeg ikke syns er gøy.

Anonymkode: 0a9ad...755

[AnonymBruker]

Ikke spør «hva har jeg gjort galt», men spør om det er en grunn bak eller om det bare er du som misoppfatter. 

Anonymkode: c62db...cb3

[AnonymBruker]

For alt du er venninnen din sliten og utmattet etter eksamenstiden og føler at hun ikke har noe å gi. Prøv å skifte fokuset fra deg til å spørre henne hvordan det går? Og gjør det for henne ikke deg selv. Av og til trenger folk litt space og går gjennom egne ting.

Anonymkode: 671f0...879

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er kjipt og vondt. Det sies at det å miste en bestevenn ofte er vondere enn å miste en kjæreste. Det er dessverre lite å gjøre med venninnen din og forholdet deres, men det er viktig at du får bearbeidet følelsene dine rundt dette. Og få opp selvbildet ditt, ikke minst. Kanskje psykolog kan være noe? Selv har jeg god erfaring med å gå til psykolog, for jeg hat lært meg å tenke på alternative måter, og utfordre meg selv. 
 

Har du noen hobbyer/fritidsaktiviteter, der du kan møte nye potensielle venner? 

Anonymkode: 4263b...29f

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det, jeg opplevde akkurat det samme. Hun trakk seg vekk, svarte ikke, la ut på story og fb der hun var å gjorde ting med andre osv. Jeg spurte henne om det var noe, om jeg hadde sagt eller gjort noe- for jeg ante ikke hva jeg evt hadde gjort, men hun svarte bare unnvikende på det. Og etter det sluttet jeg å ta kontakt, jeg tok hintet. Men vondt var det, vi hadde vært helt close i 6-7 år, gjorde alt sammen og vi snakket om alt. Jeg vet fremdeles ikke hva det var, men jeg tok et valg for meg selv å prøve å drite i det, og det går sånn noenlunde. 

Anonymkode: a5d60...ff3

[AnonymBruker]

Om du ikke vet at at dere har vært uenig om noe så handler dette mest sannsynlig om henne og ikke deg. 

Anonymkode: 4c7d1...6ec

[AnonymBruker]

Jeg tenker som ei skriver over her, at dette handler om henne. 

Nå har jeg ikke vært som din venninne, og jeg har heller ikke hatt en slik endring. Jeg har bare vært slik hele veien... Jeg trenger å trekke meg unna alt og alle i perioder. Noen ganger fordi jeg er deprimert, andre fordi jeg er veldig sliten, men også fordi jeg bare føler for det. Mine venner vet dette, og opplever ikke at jeg ghoster dem (for det gjør jeg jo ikke, jeg trenger bare å være i fred ei stund). Kanskje kan det være noe lignende din venninne går gjennom? Hun har tross alt vært gjennom eksamener, og det kan være ganske heftig. 

Har du prøvd å ringe henne? Hvis hun tar telefonen, så tenker jeg at denne samtalen jo kan tas over telefon om hun ikke vil møtes. Da kan du jo høre med henne hvordan hun har det. Ikke tenk at det er du som har gjort noe galt hele tida, for det trenger absolutt ikke å stemme. Er hun litt avvisende og "alt er bra", så går det an å stille litt ledende spørsmål om eksamen, og at du tenker hun må være veldig sliten... Du kan be henne over på litt mat? Alle må jo spise. Eventuelt ta med noe mat til henne, noe takeaway dere kan spise sammen. Dere kan ha en filmkveld, hvor dere ikke trenger å prate, men bare være sammen. 

Anonymkode: 51f6a...92b

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar ❤ hun svarer på melding, men svært kaldt.jeg har spurt henne hvordan det går, og hun sier at alt går bra. Det er ikke pga corona da vi har møttes hele veien.  Ting jeg har invitert på er enkle ting som vi har pleid å gjøre sammen. En gang en tur og en annen gang vinkveld.  Jeg ser at hun møter andre på some. Jeg har tatt hintet og har ikke kontaktet henne på en stund. Likevel er det fryktelig sårt når hun var så nær meg.

Ts

Anonymkode: b5035...4d0

[lillevill]

Så vondt. Fryktelig dårlig gjort å fryse ut en veninne midt i en pandemi da man gjerne ikke er så sosial. synes venner burde heller ivareta hverandre i slike tider.

[Nathea]

Så vondt å lese.❤️
 

Jeg har også opplevd noe lignende for snart 2 år siden og det har gjort at jeg har mista all tillit til andre mennesker. Jeg hadde to venninner som plutselig samtidig bare blokkerte meg helt da hun ene av de skulle flytte men ikke langt unna. Hun blokkerte mobilen og fjerna meg fra Facebook og bare frøys og utestengte meg helt ut. Jeg aner ikke hva jeg gjorde for noe alvorlig galt så nå tør jeg ikke å ha kontakt med andre mennesker mere. Jeg har mista all tillit til andre mennesker etter dette. Det gikk så innpå meg psykisk sett og det knakk meg helt. Mennesker sårer meg så mye at jeg blir sucidale av det så jeg tør ikke mere.

Endret 27. mai 2021 av Nathea

[AnonymBruker]

Du må jo spørre hvorfor. Tenker hun venter på det spørsmålet fra deg.

Anonymkode: 61ef4...5ca

[AnonymBruker]

Nathea skrev (4 timer siden):

Så vondt å lese.❤️
 

Jeg har også opplevd noe lignende for snart 2 år siden og det har gjort at jeg har mista all tillit til andre mennesker. Jeg hadde to venninner som plutselig samtidig bare blokkerte meg helt da hun ene av de skulle flytte men ikke langt unna. Hun blokkerte mobilen og fjerna meg fra Facebook og bare frøys og utestengte meg helt ut. Jeg aner ikke hva jeg gjorde for noe alvorlig galt så nå tør jeg ikke å ha kontakt med andre mennesker mere. Jeg har mista all tillit til andre mennesker etter dette. Det gikk så innpå meg psykisk sett og det knakk meg helt. Mennesker sårer meg så mye at jeg blir sucidale av det så jeg tør ikke mere.

Trist å lese, sender deg en god klem ❤

trist å lese om deg også, ts. ❤ Jeg hadde bare spurt rett ut, om det er lik at hun ikke vil ha kontakt lengre? Og om det er tilfellet, så synd du det er bedre at hun sier det til deg, enn å holde på slik hun gjør nå. 

Anonymkode: a8a8d...672

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.5.2021 den 12.50):

Jeg er helt ødelagt og vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg har vært venneløs gjennom hele barndommen og ungdomsårene pga mobbing. Da jeg var 18 flyttet jeg for å komme meg bort. Det var helt magisk da jeg fikk ei venninne i en alder av 22. Vi har møttes ukentlig, ofte mer, og pratet daglig. Hun var den eneste nære venninna jeg hadde. For 3 måneder siden sluttet hun å ta kontakt. Jeg prøvde to ganger å planlegge ting, men ble avvist. Jeg ringte derfor for å høre om noe var galt, og hun sa det bare var stress med eksamener, men at vi kunne møtes etter eksamen. Det skjedde ikke. I tillegg til dette har hun sluttet å sende snaps og sluttet å ringe.  Jeg forstår helt klart at hun ikke ønsker meg i livet sitt. Jeg skal ikke plage henne noe mer, men jeg kjenner virkelig at dette er sårt. Jeg vet ikke hva jeg gjorde galt, og jeg får ikke svar på det heller. Vi har vært supernære og delt alt i fem år. Hun er den eneste jeg har vært helt åpen med. Jeg syns det er vanskelig å legge dette bak meg og få nye venner. Jeg har et utrolig lavt selvbilde og det føltes som et mirakel at noen likte meg. Noen som har opplevd noe lignende? Hvordan kan jeg takle dette på en god måte?

Anonymkode: b5035...4d0

Ja. Har opplevd lignende 

Anonymkode: 3e8e1...225

[Laraa]

Jeg sendte en melding til bestevenninnen min. Veldig pent innpakket og uten anklager mot henne , spurte jeg forsiktig om hva som skjedde i vår relasjon. Jeg sa at jeg savner tiden vi hadde sammen og spurte rett ut om jeg hadde trått feil, men var åpen for at det kan være at hun føler at  vi har vokst fra hverandre. Videre sa jeg at jeg ønsker henne alt godt i framtiden Ikke uventet og i kjent stil fikk jeg ingen svar.

Hvis du også sender en slik melding, risikerer du at det er den siste spikeren, eller dråpen og at venninna di i stedet for forsoning, opplever mas, gnåling og syting og føler på at du er den som aldri kommer deg videre i livet. Jeg er rimelig sikker på at venninnen min egentlig oppfattet det slik. Men om du ikke gir det et forsøk, får du heller aldri et svar på hva som skjedde og hvis hun blokkerer deg fordi hun føler seg truffet og synes det er ubehagelig å bli spurt, viser det bare det du egentlig alltid har visst: at hun ikke er noe å samle på . Folk som ghoster er generelt sett folk man ikke trenger i livet sitt , så i bunn og grunn gjør sånne folk oss en tjeneste