Er det for tidlig å gifte oss?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 22 og har kjæreste/samboer som er 26. Vi har vært sammen i 1.5 år. Og i sist uke fridde han til meg og jeg sa ja. 

Jeg elsker han så utrolig mye og kan ikke se for meg at jeg skulle vært med noen annen enn han. Vi passer sammen utrolig godt, har felles interesser og hobbyer, og har ganske stor omgangskrets innen dette. Vi ønsker også de samme tingene i livet, og bo på samme måte og samme plass. Jeg har vært veldig bevisst på å tenke i gjennom om han er rett for meg og en bra mann, siden jeg hadde et litt usunt forhold før han, og mange slike erfaringer i nær familie...

Jeg skal (forhåpentligvis) studere i en annen by til høsten (5/6 år), og han skal være med meg. Han har egen leilighet her vi bor nå, og skal selge den slik at vi kan kjøpe sammen der jeg skal studere. Jeg kommer jo til å ha en litt liten eierandel, siden jeg ikke kan legge inn like mye som han.

Vi har begge hatt kjærester før og holdt på med andre, så ingen av oss føler vi "går glipp av noe" eller ikke har sammenligningsgrunnlag når det kommer til å finne den rette. Det er kanskje litt tidlig å gifte seg nå, men vi kan jo vær forlovet i et par år og gifte oss selv om jeg studerer. Vi tenker å gjør det alene i utlandet, så det blir ikke noe så stort problem med økonomi. Det er jo uansett ikke aktuelt akkurat nå pga korona. Men kanskje når jeg er 24 og han 28?

Jeg blir ferdig med studiene når jeg er 28, og det er jo egentlig først da vi burde tenke på å få barn. Altså kanskje nærmere 30... Og når jeg er 30 har vi vært sammen i 10 år faktisk... Jeg skal ikke studere medisin altså, så blir ikke turnus og mye styr etter ferdig utdanning. Men jeg lurte på hva dere synes, hvordan er det å være sammen og gift i flere år uten å få barn? Burde man vente med å gifte seg til det ikke var så lang tid før man får barn? Vet at det selvfølgelig ikke er en fasit på det, men synes jeg leste at man burde fordele de "toppene/høydepunktene" litt godt... Vi flyttet bla. inn sammen ganske tidlig, etter bare 3 mnd... 

Anonymkode: 0f335...dd2

[Million]

Jeg kjenner flere par som traff hverandre tidlig i tjueårene, og som er sammen og gift fremdeles i dag, over 30 år senere. Det kan gå bra - og det kan gå dårlig. Saken er at det vet man ikke på forhånd. Så dersom dere føler det er rett og riktig, så hopp i det. Vær forlovet ett år eller to først, og så giftemål.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hvorfor stresse med ekteskap? Vær sammen, bo sammen.. Et papir gjør ingen forskjell. 

Anonymkode: 2b799...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Men jeg lurte på hva dere synes, hvordan er det å være sammen og gift i flere år uten å få barn? Burde man vente med å gifte seg til det ikke var så lang tid før man får barn? 

Anonymkode: 0f335...dd2

Det går helt fint å være gift i mange år uten å få barn. Er faktisk mange frivillig barnløse som er gift  Noen gifter seg når de er 20 og holder sammen hele livet, andre gifter seg når de er 40 og skilles etter få år. Finnes ingen fasit.

Det dere må tenke på er om dere ønsker/trenger de juridiske rammene som en ekteskapsinngåelse gir. En ting er å feire kjærligheten, men det å inngå et ekteskap gir flere juridiske forpliktelser ovenfor hverandre.

Anonymkode: 6fd32...3f5

[AnonymBruker]

Det er altfor tidlig! Det kommer helt garantert til å bli slutt under studietiden din. Dra og studer alene. Lev livet ditt, du er fortsatt så ung! 

Anonymkode: 8332d...6fd

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke stresset med bryllupet, ja det er tidlig å gifte seg etter 1,5 år. men antar at dere ser for dere bryllup tidligst om et år, og da er det forsåvidt greit nok. Man kan jo være forlovet så lenge man vil.

Det er greit å ta med seg at mange endrer seg mye i løpet av studietiden. Om det er en periode som former et menneske så er det de årene der. Så ja, det fornuftige er absolutt å ikke styrte inn i et ekteskap nå. Om det er meningen at det skal bli dere to så holder forholdet uansett. Det er først når man skal ha barn at det faktisk er praktisk/lurt å være gift, pga arverett.

Anonymkode: 7057b...1db

[AnonymBruker]

Jeg synes 24 og 28 høres helt flott ut. Lykke til.

Anonymkode: 4d557...588

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei! Jeg er en jente på 22 og har kjæreste/samboer som er 26. Vi har vært sammen i 1.5 år. Og i sist uke fridde han til meg og jeg sa ja. 

Jeg elsker han så utrolig mye og kan ikke se for meg at jeg skulle vært med noen annen enn han. Vi passer sammen utrolig godt, har felles interesser og hobbyer, og har ganske stor omgangskrets innen dette. Vi ønsker også de samme tingene i livet, og bo på samme måte og samme plass. Jeg har vært veldig bevisst på å tenke i gjennom om han er rett for meg og en bra mann, siden jeg hadde et litt usunt forhold før han, og mange slike erfaringer i nær familie...

Jeg skal (forhåpentligvis) studere i en annen by til høsten (5/6 år), og han skal være med meg. Han har egen leilighet her vi bor nå, og skal selge den slik at vi kan kjøpe sammen der jeg skal studere. Jeg kommer jo til å ha en litt liten eierandel, siden jeg ikke kan legge inn like mye som han.

Vi har begge hatt kjærester før og holdt på med andre, så ingen av oss føler vi "går glipp av noe" eller ikke har sammenligningsgrunnlag når det kommer til å finne den rette. Det er kanskje litt tidlig å gifte seg nå, men vi kan jo vær forlovet i et par år og gifte oss selv om jeg studerer. Vi tenker å gjør det alene i utlandet, så det blir ikke noe så stort problem med økonomi. Det er jo uansett ikke aktuelt akkurat nå pga korona. Men kanskje når jeg er 24 og han 28?

Jeg blir ferdig med studiene når jeg er 28, og det er jo egentlig først da vi burde tenke på å få barn. Altså kanskje nærmere 30... Og når jeg er 30 har vi vært sammen i 10 år faktisk... Jeg skal ikke studere medisin altså, så blir ikke turnus og mye styr etter ferdig utdanning. Men jeg lurte på hva dere synes, hvordan er det å være sammen og gift i flere år uten å få barn? Burde man vente med å gifte seg til det ikke var så lang tid før man får barn? Vet at det selvfølgelig ikke er en fasit på det, men synes jeg leste at man burde fordele de "toppene/høydepunktene" litt godt... Vi flyttet bla. inn sammen ganske tidlig, etter bare 3 mnd... 

Anonymkode: 0f335...dd2

Det høres ut som det å gifte seg er helt bra. Mens dere venter på at du skal fullføre studiene så kan dere jo eventuelt satse på en hund. Da får dere trenet dere på å ta vare på noen andre pluss at livet får litt mer innhold. Så når ungen kommer så blir det ikke så stor omveltning heller fordi dere er vant med at noen påvirker livet og trenger noe fra dere. Pluss mannfolk kan ofte storkose seg med hunder de. 

Anonymkode: c72f9...31c

[AnonymBruker]

Dere må jo ikke plalegge bryllupet med en gang? Hva med å være forlovet noen år? Det viktigste er at dere er sammen, antar jeg. Samme om dere kaller dere samboer, kjæreste, forlovede eller mann/kone. Jeg syntes det er litt tidlig, for eksempel har jeg og kjæresten vært sammen i 4 år og jeg syntes fortsatt ekteskap er for tidlig. Men folk er forksjellige! 

Anonymkode: 7ea29...aa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skal (forhåpentligvis) studere i en annen by til høsten (5/6 år), og han skal være med meg. Han har egen leilighet her vi bor nå, og skal selge den slik at vi kan kjøpe sammen der jeg skal studere. Jeg kommer jo til å ha en litt liten eierandel, siden jeg ikke kan legge inn like mye som han.

Jeg blir ferdig med studiene når jeg er 28, og det er jo egentlig først da vi burde tenke på å få barn. Altså kanskje nærmere 30... Og når jeg er 30 har vi vært sammen i 10 år faktisk... Jeg skal ikke studere medisin altså, så blir ikke turnus og mye styr etter ferdig utdanning. Men jeg lurte på hva dere synes, hvordan er det å være sammen og gift i flere år uten å få barn? Burde man vente med å gifte seg til det ikke var så lang tid før man får barn? Vet at det selvfølgelig ikke er en fasit på det, men synes jeg leste at man burde fordele de "toppene/høydepunktene" litt godt... Vi flyttet bla. inn sammen ganske tidlig, etter bare 3 mnd... 

Anonymkode: 0f335...dd2

Å være gift i flere år før en får barn har ikke noe å si hva andre synes noe om. Ikke å gifte seg heller for den saks skyld. Men her tenker jeg at dere er så unge at dere har gode muligheter for å skynde dere langsomt.

Flytt sammen og ta skolegangen. Gift dere etter skolegangen. Ikke ha et romantisk syn på giftemålet og tro at alt blir så mye bedre av å være gift. Det endrer faktisk ikke et forhold i det hele tatt. Men det blir mye styr om dere går fra hverandre, noe veldig mange gjør.

Bare pass deg for kvinnefella.

Anonymkode: 6d0e1...a37

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt tidlig. Du er 22 år, og har vært sammen med ham i 1,5 år. Altså har du ikke vært singel og alene som voksen. Jeg var selv singel i 5 år under studietiden. De årene var gull verdt for min utvikling. Jeg hadde ingen andre å ta hensyn til, og kunne bruke all min tid og overskudd til studier, venner, jobb, frivillige verv +++. Det var noen utrolig gøye og lærerike år. Jeg fikk venner som var mine egne, og som fremdeles er mine beste venner. Jeg skapte også det livet JEG ville leve.

Min største bekymring er å våkne opp som 40-åring og være fastlåst i feil forhold. Dersom man aldri har vært alene kan det være ekstra vanskelig å forlate forholdet, fordi man er usikker på hvordan det er å være alene. Jeg sier ikke at dette gjelder deg, men det gjelder nok mange.

Det er veldig bra at du skal studere! Håper du koser deg masse. Ta hensyn til hva DU trenger for å utvikle deg. Det er ikke sikkert han er den riktige for deg om 5 år. Og om han er det, vil dere fremdeles ha hverandre da.

Anonymkode: 9e266...67a

[AnonymBruker]

Statistisk sett vil dere ikke være sammen resten av livet, men det går fint an å gifte seg likevel. Ingen har garantier her i livet. Gjør det dere ønsker selv. Det som er positivt med å gifte seg tidlig, er at man er i den tidlige fasen av forholdet og mer boblende forelsket i eget bryllup. Det er superromantisk, selv om man reiser bort og kanskje ikke engang har med venner (forlovere signerer digitalt i forkant, og ambassaden/sjømannskirken kan stille med vitner) kan det bli et fantastisk minne for livet. 

Jeg er en av de som ikke synes høye skilsmissetall er krise.  Det er mye bedre å skille seg enn å bli i et dårlig forhold. Så lenge forholdet ditt er positivt for dere begge her og nå, så go for it.  

Anonymkode: e920f...0e2

[AnonymBruker]

Av personlig erfaring så vil jeg si vent med å gifte deg til du er over 25. 

Det skjer myyye modning tidlig i 20-årene. Kanskje spesielt nå som du skal studere. Du lærer mye om deg selv og om verden.

Jeg ville ha ventet med å gifte meg til du nærmer deg ferdig med studiene, og jeg syns også dere bør ha bodd sammen i minst ett år. 

Vær forlovet og nyt det, og ikke stress med å gifte dere. Jeg giftet meg nylig på nytt som 33-åring, og nyter det mye mer denne gangen som jeg er mye tryggere på meg selv som person, og på partneren min. Vi har begge levd med studier og andre partnere før, og vi har vært i arbeidslivet noen år. Livserfaring rett og slett.

Jeg sier ikke at du ikke skal gifte deg, jeg sier bare at du kommer til å modnes mye de neste 5 årene. Dere vokser enten sammen eller fra hverandre. Det er også litt styr å skille seg, og du vil ha status som "skilt" på offentlige papirer. Jeg syns det var kjipt å hele tiden bli påminnet om ekteskapet som ikke gikk (pga vold, bare så det er sagt).

Kan du snakke med han om absolutt alt? hva er hans dårlige sider? Hva er dine dårlige sider? Kan du leve med dårlige perioder med denne mannen? Når du er syk, hvordan behandler han deg? Når du trenger han, kommer han, og gjør du det samme? 

Sist men ikke minst - når dere velger å få barn har ikke noe med hvor lenge dere har vært gift å gjøre noen blir gravide så fort de er gift, andre etter 10 år, og andre får barn før de gifter seg. Det er ingen fasit på dette

Lykke til, nyt å være forlovet, og tenk litt over det. 

Anonymkode: 4352e...eb7

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en kjempefordel å ha vært gift en stund før man begynner på barnekjøret! Da er dere sammen fordi DERE vil være sammen, ikke fordi «det er på tide å gifte seg og få barn». 

Anonymkode: cb89e...196

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke den giftegreia. Mennesker forandrer seg ikke av å gifte seg. Det viktigste er å lære seg å avslutte dårlige forhold. 

Anonymkode: dcb08...d3e

[AnonymBruker]

Alt for tidlig, kommer aldri til å holde. Dere får vel noen unger om noen år, deretter skiller dere etter å vært sammen en god stund. 

Anonymkode: ad187...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alt for tidlig, kommer aldri til å holde. Dere får vel noen unger om noen år, deretter skiller dere etter å vært sammen en god stund. 

Anonymkode: ad187...756

Hvorfor det?

Anonymkode: 8f36d...07e

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen siden jeg var 20. 

Jeg synes likevel det er for tidlig. Vi var en veldig god match, og aldri i tvil om at det var oss. Men så skjedde livet. I 20-årene utvikler man seg fortsatt som menneske, og det er fortsatt mye å gjøre, og å oppleve. Vi tok valg på egne vegne, og ikke fordi vi var i et forhold. Det førte til flere runder med pendling og store avstander. Så en viss usikkerhet om hvor vi skulle bo. Og da vi var 30 var vi nærmest nye personer, mer voksne. 

Vi var nok heldige, og var også en god match på andre enden av 20 årene. Alle disse erfaringene endte med at vi vokste enda tettere sammen som par. Det kunne like gjerne vært at det ikke var slik. 

Mitt tips i den alderen er å leve mer i øyeblikket, ikke tenke så mye på neste år, ekteskap, og om 10 år. For binder man seg for opp i slikt blir forholdet noe som man pliktmessig tar vare på, selv om det mulig ikke er riktig i livet. 

Anonymkode: 27713...62e

[AnonymBruker]

Så bra! Hyggelig med ekteskap i disse tider der alt skal være så "lettvint". Lykke til!

Anonymkode: 55ca4...974

[AnonymBruker]

Ikke gift dere og få unger før dere er ferdig med utdannelse, har fått jobb og har blitt voksne. Da vet dere hva dere får, og slipper at dere vokser i hver deres retning.

Anonymkode: 1bb3c...588