Hvordan forhold har dere til tante og onkelbarn som ikke er deres "egne"?

[AnonymBruker]

Kona mi har en søster, og hun har to barn sammen med sin mann. Jeg er altså inngiftet onkel til disse barna.

Disse barna har jeg et bra forhold til, men jeg føler ikke det familiebåndet som jeg gjør til mine egne barn, og nok også hadde gjort om min bror noen gang får barn.

For meg er forholdet til disse barna likestilt med forholdet jeg har til mine barns venner, eller barna i barnehagen jeg jobber i. Altså at det er barn jeg synes det er greit å omgås, men ikke noe mer enn det.

Kona mi har blitt helt forferdet når jeg har nevnt dette, og mener at jeg er onkel for disse barna på lik linje som hun er tante, og at jeg er den eneste onkelen disse barna har(min svoger er enebarn). Men jeg er jo ikke onkel på samme måte som hun er tante. Det er jo hennes søsters barn, ikke min brors. Om vi skulle skilles, kommer jeg knapt til å møte disse barna igjen.

Hvilke forhold har dere til barn som dere er inngiftet tante eller onkel for?

Anonymkode: da06a...10d

[AnonymBruker]

Hmm.. Tenker man velger litt selv hva slags forhold man vil skape. Selv har jeg 2 tanter som er inngiftet, og hun ene er kanskje den jeg anser som "mest"/nærest av mine 3 onkler og 2 (inngiftede) tanter. Tantene mine har vært med onklene mine siden før jeg ble født (jeg er 29 nå), de er mødrene til mine fettere og kusiner. De er familie. Men, dama til siste onkelen min har aldri engasjert seg i vår familie, og hun anser jeg ikke akkurat som min tante. 

Selv har jeg en samboer som ble onkel tidlig, han var bare 8 år. De to eldste der tenker jeg at jeg mest vil få et venneforhold til. Den yngste var 8 da jeg kom inn I bildet, og der har jeg nok mer tantestatus. Min samboer har ikke tatt med noen dame hjem til familien sin før, så jeg har blitt veldig inkludert. Ungene valgte selv at jeg skal kalles Tante + navnet mitt, etter 3 år sammen. 

Han har en søster som er nærmere i alder, hennes kommende barn vil jeg se på som mine tantebarn. Og han blir naturligvis onkel for min søsters kommende barn. Jeg planlegger jo ikke for at vi skal skilles liksom.

Anonymkode: f2baa...fc2

[AnonymBruker]

Jeg har et likt forhold til min brors barn som jeg har til min svogers barn. På ingen måte likestilt med forholdet jeg har til egne barn, men jeg er tante til alle og en viktig del av storfamilien til dem alle. Barna mine er søskenbarn til dem alle, helt på lik linje. Det blir jo litt mer snakk om min brors barn når jeg omgås mine foreldre, på lik linje som mine, da det er mine foreldres barnebarn, og den type samtaler har jeg ikke med mine svigerforeldre, da er selvfølgelig de andre søskenbarna relevante å nevnes hvis de ikke er til stede.

Du har rett i at "hvis dere blir skilt" blir det en forskjell, men du kan da ikke leve livet ditt slik? Har du ikke tanter og onkler selv? Er det viktig for deg å klassifisere dem? Hvorfor tenker du på dette? 

Anonymkode: 972b4...529

[AnonymBruker]

Akkurat som ts, har jeg ikke noe nært bånd til tantebarna på mannens side. Ønsker dem vel og har det hyggelig med dem, men kjenner ikke på det intense behovet for å beskytte dem jeg har for barna til mine søsken.

Anonymkode: 426e3...73c

[AnonymBruker]

Dette er litt rart egentlig, og noe jeg aldri selv har tenkt over... Men jeg har ikke noe nært bånd til tantebarna på min manns side jeg heller. Derimot har jeg selv et veldig godt forhold til mine egne "inngifta" tanter og onkler. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn?

Anonymkode: 0e573...32e

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre ingen tantebarn enda, men hvis min manns bror får barn så kommer jeg til å gå i taket 🥰 har 2 barn selv. 

 

Det skal sies at jeg og han har et veldig godt forhold også da, han kunne vært med oss på bryllupsreise om jeg fikk velge liksom 😂

 

Sånn ellers har jeg et slikt forhold til barn som du har, TS. Ikke sånn superengasjert men tolererer og prøver å vise interesse. 

Anonymkode: bf8a9...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er litt rart egentlig, og noe jeg aldri selv har tenkt over... Men jeg har ikke noe nært bånd til tantebarna på min manns side jeg heller. Derimot har jeg selv et veldig godt forhold til mine egne "inngifta" tanter og onkler. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn?

Anonymkode: 0e573...32e

Fordi det er din egen familie som du har et helt annet forhold til på et helt annet plan. 

Anonymkode: bf8a9...656

[AnonymBruker]

Like dårlig som med mine egne. Ingen har tid eller lyst å møtes, så jeg kjenner knapt noen av tantebarna mine. Inkludert mine "egne". Er kanskje 2 år siden jeg har sett noe tantebarn sist, corona ble en god unnskyldning til å aldri møtes. Så her betyr ikke familie så mye generelt. 

Anonymkode: 2fbb7...770

[AnonymBruker]

Tja. Vi skilte oss nå, og regner da egentlig ikke med å treffe dem noe mer. Kjente dem ikke noe særlig, de bodde atten timers kjøring unna og var under tre år begge to. Det blir litt kunstig å sende dem gaver og greier nå, tror jeg. 
 

Anonymkode: de0ae...7d7

[AnonymBruker]

Jeg har ingen søsken, så blir ikke naturlig tante til noen egne. Mannen har en søster med ett barn som vi har null kontakt med. Hadde sett for meg å bli skikkelig tante, men pga omstendighetene er det vanskelig. 

Er "tante" til barna til ei venninne. Behandler de sånn jeg tror jeg hadde behandlet egne tantebarn. 

 

Jeg har en x inngiftet tante, hun har alltid vært der selv om hun og onkel gikk i fra hverandre. Hun ringer ofte. Ber på besøk og er som en tante. Så man må ikke nødvendigvis miste kontakt. 

Anonymkode: 76d14...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har et likt forhold til min brors barn som jeg har til min svogers barn. På ingen måte likestilt med forholdet jeg har til egne barn, men jeg er tante til alle og en viktig del av storfamilien til dem alle. Barna mine er søskenbarn til dem alle, helt på lik linje. Det blir jo litt mer snakk om min brors barn når jeg omgås mine foreldre, på lik linje som mine, da det er mine foreldres barnebarn, og den type samtaler har jeg ikke med mine svigerforeldre, da er selvfølgelig de andre søskenbarna relevante å nevnes hvis de ikke er til stede.

Du har rett i at "hvis dere blir skilt" blir det en forskjell, men du kan da ikke leve livet ditt slik? Har du ikke tanter og onkler selv? Er det viktig for deg å klassifisere dem? Hvorfor tenker du på dette? 

Anonymkode: 972b4...529

Jeg har en tante og onkel selv. Min fars søster og hennes mann. Vi har svært lite kontakt med de, og slik har det vært siden jeg var liten 

Anonymkode: da06a...10d

[Glød]

Både min og samboers familie bor så langt unna at jeg har ikke noe ekstraordinært forhold til hverken min brors barn og enda mindre samboers søsters barn som jeg har møtt to ganger. For min del hadde nok geografien spilt mest rolle her, de man omgåes mest hadde jeg nok fått mest forhold til og. 

[AnonymBruker]

Jeg har et bånd til barna til svigerinnen min og mannen hennes. De har barn på samme alder som våre, og vi er mye sammen med dem. Men jeg vet ikke om jeg kan kalle det familiebånd, mer et bånd fordi de er personer som betyr mye for meg og mine barn. Jeg har ei nær venninne med barn som jeg har et tilsvarende bånd til. Mitt bror har ikke barn, så jeg vet ikke om det ville vært annerledes. Men tror ikke det fordi han bor langt unna og vi har ikke så mye kontakt . 

Anonymkode: f559d...8d3

[AnonymBruker]

Eg har det sånn dom deg ts. Min mann har en del onkelbarn men føler meg ikkje som tante for disse barna. Ser de sjeldent også hadde min mann et tidligere forhold før meg. Så å komme inn og liksom være den nye tanta det har det ikkje blitt. 

Anonymkode: f21c6...f29

[Pakini]

Jeg føler like stor kjærlighet for mine nieser og nevøer på min mann sin side som mine søskens barn. Men er nok helt inviduelt fra person til person. 

[Realverdien]

Enig med TS. Jeg hadde ni onkler i oppveksten. De som var søsken til mine foreldre var alltid nærmere enn filleonkler som var inngiftet. Jeg gir en hundrelapp til mine nevøer når jeg ser dem her og der. Ville aldri gjort det med yngelen til en evt sambo's søster.

[AnonymBruker]

Jeg velger å holde alle tantebarna like nært, jeg vil være en god tante for alle (inkl svogers bonusbarn).
 

Husker selv noen av tantene som var inngiftet og ikke involverte seg, de er ikke noen jeg ser opp til i dag. Men min nærmeste tante er inngiftet, og har alltid vist omsorg og invitert oss til seg. Jeg har i voksen alder fortsatt et nært og godt forhold til henne🥰

Anonymkode: 2787d...564

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Fordi det er din egen familie som du har et helt annet forhold til på et helt annet plan. 

Anonymkode: bf8a9...656

Det blir jo det samme forholdet mellom henne og hennes inngiftede tanter og onkler som mellom henne og niesene og nevøene til mannen hennes. Hun er altså en inngiftet tante for dem. 

Men det kan kanskje ha noe med tidsperspektiv å gjøre, at det tar tid å bygge opp et sånt forhold til noen som "egentlig" ikke er familie ..?

[AnonymBruker]

Jeg har mange tante barn som er «mine» de har jeg et nært forhold til. Det kommer litt an på hvilket forhold en har til søsken og til mannens søsken. Jeg er nærmere mine søstre og har vært mye sammen med de og barna opp gjennom åra, derfor er de tantebarna veldig nære meg. Min bror og mannens bror har vi ikke så tett kontakt med, og vi får sjelden passe barna eller møtes, da blir ikke tante forholdet like sterkt, men er selvfølgelig like glad i de. 
men det er absolutt foreldrenes jobb å legge tilrette for at barna blir godt kjent med resten av familien. 

Anonymkode: a3319...d4a

[AnonymBruker]

Jeg tenker og føler det likt. Men prøver å endre på det. Jeg husker selv hvor mye inngiftede tanter/onkler betydde for meg som barn og helt frem til voksen alder, jeg tenkte aldri på noen forskjell på de «ekte» og inngiftede. Altså søsteren til mamma hadde en mann som da ble min tante og onkel, og jeg var minst like glad i og opptatt av han som av tanten min da jeg var barn. 

Anonymkode: c8174...303