Frivillig barnløs, hvordan reagerte foreldre?

[Skapelse G. Røt]

Dere frivillig barnløse der ute, hvordan reagerte foreldrene deres da dere sa at dere ikke skulle ha barn? De har jo ikke noe de skulle sagt, men det er mange foreldre som blir rasende likevel. Foreldrene til venninnen min kjeftet henne huden full og kuttet nesten kontakten med henne. Mine foreldre tok det greit, men det var tydelig at de ble litt skuffet, og det kan jeg skjønne, det har de lov til, men vi har fortsatt et godt forhold og besøker hverandre.

Andre som har erfaringer som de vil dele?

[AnonymBruker]

Mamma er veldig redd for at jeg skulle angre, på tross av at jeg har vært tydelig på at jeg ikke vil ha barn siden jeg var 15 år gammel. Tror hun egentlig tar det ganske personlig og lurer på om hun har gjort noe feil. Pappa passer sine egne saker 😂 

Anonymkode: e484a...c02

[Skapelse G. Røt]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mamma er veldig redd for at jeg skulle angre, på tross av at jeg har vært tydelig på at jeg ikke vil ha barn siden jeg var 15 år gammel. Tror hun egentlig tar det ganske personlig og lurer på om hun har gjort noe feil. Pappa passer sine egne saker 😂 

Anonymkode: e484a...c02

Bedre å angre på at man ikke fikk barn enn å angre på at man fikk barn tenker nå jeg 😄

[AnonymBruker]

De har vært veldig støttende hele veien. De ser at jeg har det bra, og det er det som er viktigst for dem. Mamma sa til og med at det ikke var mitt ansvar å oppfylle hennes «drøm» om barnebarn og at hun er stolt over at jeg tar et selvstendig valg. 

Anonymkode: aebcd...992

[Skapelse G. Røt]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

De har vært veldig støttende hele veien. De ser at jeg har det bra, og det er det som er viktigst for dem. Mamma sa til og med at det ikke var mitt ansvar å oppfylle hennes «drøm» om barnebarn og at hun er stolt over at jeg tar et selvstendig valg. 

Anonymkode: aebcd...992

Hvis alle foreldre var sånn så hadde verden vært et bedre sted

[AnonymBruker]

Mamma kommer med stadige små «stikk» hele tiden. «Åhh enn om jeg bare hadde barnebarn jeg kunne kjøpt sånn til» o.l. Ekstra press på meg siden jeg er eneste jenta(og eldst, og over 30)i flokken og hun så gjerne vil bli mormor(farmor er visst ikke det samme). Sist svarte jeg bare «men det blir litt for dumt hvis jeg skal få barn bare for DIN skyld da mamma?🙄», og jo hun var jo enig i det. Hun har faktisk flere barn som kan få barn. Hun har vel innsett at jeg faktisk snakker sant nå da, selv om jeg har vært tydelig på at jeg ikke skal ha barn i ganske mange år. Mormor synes derimot jeg var en egoistisk bortskjemt drittunge, og da kontret jeg bare med at jeg er fullstendig klar over at jeg er egoistisk, jeg liker meg selv og livet mitt og vil ikke ha krevende avkom inni bildet.

Anonymkode: 6dc28...9f9

[skreppamedleppa]

Mine biologiske foreldre døde ganske tidlig men sånn som jeg kjente de ville de ha taklet det helt fint. Mine andre søsken har produsert nok opp til at det ikke ville vært et tema engang😄

Men uansett om mine søsken ikke hadde fått barn så var dette alltid en sånn greie som de følte de ikke hadde noe med. Min mor sa alltid til meg at hun hadde meg til låns, med dette mente hun at det var mitt liv samme hva jeg gjorde, så lenge jeg hadde det bra i livet mitt.

Mine søsken har alltid blitt oppdratt i samme gaten, altså hva en gjør med livet sitt, om en er homofil, barnfri, får 9 barn, ikke har lyst å gifte seg, eller gifter seg 5 ganger med ulike menn det spiller ikke så stor rolle så lenge en har det godt og lever livet sitt på den måten en føler er best. De har aldri spurt meg om jeg ønsker meg barn, det har bare ikke vært et tema sånn sett. Jeg tror jeg er ganske heldig sånn sett som kommer fra kår hvor en støtter hverandre selv om en kanskje ikke forstår alltid🙂

[AnonymBruker]

De fleste ombestemmer seg når de bikker 30 uansett, så er ikke noe å ta på alvor når 20-åringer sier de ikke vil ha barn.

Anonymkode: ae2c7...0b5

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg barn allikevel.. men mine foreldre hadde ikke sagt noe på det om jeg ikke hadde fått barn. Har flere søsken som Kunne bidratt der. Hadde sikkert vært verre om jeg f.eks var det eneste barnet

Anonymkode: dd02a...8d8

[AnonymBruker]

De taklet det fint, men så hadde de 4 barnebarn fra før, så synes kanskje det var nok...

De fikk mer sjokk da jeg kom som 38 åring å sa at jeg var gravid, planlagt. Da satt de å måpa og trodde vi tulla...

Anonymkode: 16db2...de9

[jaromei]

Ser det er fler i min situasjon. Jeg var egentlig frivillig barnløs, fordi vi trivdes helt fint uten barn, men vi valgte å få barn etterhvert allikevel. 😁

Med det sagt, så var ingen av foreldrene mine fortvilet over tanken av å ikke få barnebarn, ihvertfall ikke noe de sa noe på. Faren min driver fremdeles og sier "trodde dere ikke skulle ha noe barn jeg!", mens moren min har sagt i ettertid at det var et valg som var helt opp til oss, og at hun ville vært glad uansett, men hun syns nå det var veldig koselig å bli bestemor allikevel.

Det blir jo nesten for dumt å bli sur fordi barna ens ikke vil ha barn selv. Man kan ikke forvente å bli besteforeldre bare fordi man får barn selv. Jeg vet for meg selv at jeg ikke kommer til å legge press på mine barn om å få barn. Om det passer dem eller føles riktig, blir jeg veldig glad på deres vegne, men jeg vil være like glad om de får et godt liv uten barn 😊

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

De fleste ombestemmer seg når de bikker 30 uansett, så er ikke noe å ta på alvor når 20-åringer sier de ikke vil ha barn.

Anonymkode: ae2c7...0b5

Helt riktig! Jeg var sånn. Tenkte ikke på barn i 20 årene. Kusina mi også. Men det gikk seg til. Nå har jeg 3 barn og hun 2. en blir modnere med tiden.

Anonymkode: 50a52...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De fleste ombestemmer seg når de bikker 30 uansett, så er ikke noe å ta på alvor når 20-åringer sier de ikke vil ha barn.

Anonymkode: ae2c7...0b5

Man bør nok også ta 20 åringer alvorlig når de sier de ikke vil ha barn, men man vil jo overhodet ikke bli overrasket om de får barn likevel i 20 årene. Nettopp fordi mange skifter meninga ila 30 årene, og det er ok. Det er ok om de ikke endrer mening også.

Anonymkode: 4a124...e08

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De fleste ombestemmer seg når de bikker 30 uansett, så er ikke noe å ta på alvor når 20-åringer sier de ikke vil ha barn.

Anonymkode: ae2c7...0b5

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå fikk jeg barn allikevel.. men mine foreldre hadde ikke sagt noe på det om jeg ikke hadde fått barn. Har flere søsken som Kunne bidratt der. Hadde sikkert vært verre om jeg f.eks var det eneste barnet

Anonymkode: dd02a...8d8

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De taklet det fint, men så hadde de 4 barnebarn fra før, så synes kanskje det var nok...

De fikk mer sjokk da jeg kom som 38 åring å sa at jeg var gravid, planlagt. Da satt de å måpa og trodde vi tulla...

Anonymkode: 16db2...de9

 

jaromei skrev (2 timer siden):

Ser det er fler i min situasjon. Jeg var egentlig frivillig barnløs, fordi vi trivdes helt fint uten barn, men vi valgte å få barn etterhvert allikevel. 😁

Med det sagt, så var ingen av foreldrene mine fortvilet over tanken av å ikke få barnebarn, ihvertfall ikke noe de sa noe på. Faren min driver fremdeles og sier "trodde dere ikke skulle ha noe barn jeg!", mens moren min har sagt i ettertid at det var et valg som var helt opp til oss, og at hun ville vært glad uansett, men hun syns nå det var veldig koselig å bli bestemor allikevel.

Det blir jo nesten for dumt å bli sur fordi barna ens ikke vil ha barn selv. Man kan ikke forvente å bli besteforeldre bare fordi man får barn selv. Jeg vet for meg selv at jeg ikke kommer til å legge press på mine barn om å få barn. Om det passer dem eller føles riktig, blir jeg veldig glad på deres vegne, men jeg vil være like glad om de får et godt liv uten barn 😊

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt riktig! Jeg var sånn. Tenkte ikke på barn i 20 årene. Kusina mi også. Men det gikk seg til. Nå har jeg 3 barn og hun 2. en blir modnere med tiden.

Anonymkode: 50a52...d03

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bra innlegg. Nå er det jo flere her i tråden som er selve eksempelet på det jeg skriver.

Anonymkode: ae2c7...0b5

😜

Har tråden blitt kuppet aldeles av foreldrene her? 

Jeg er 37 og har aldri ønsket barn, hadde jeg blitt gravid i dag hadde jeg uten tvil tatt angrepille/abort fort som bare det. Jeg skal aldri i verden ha barn. Noe som er vanskelig å forstå med dette? 

Kjenner til flere kvinner som har skyntet seg til lege etter fylte 25 for å bli steril. 

Flott at dere er lykkelig med barn, men jeg er og har alltid vært skråsikker på at jeg ville blitt svært ulykkelig av å få barn. 

Nå er jo denne tråden uansett ikke myntet på dere med barn men stå gjerne på for å overbevise menesker om at de alltid vil ombestemme seg. Jeg synes bare det er absurd frekt all den tid 1) dette ikke er trådens tema 2) det overkjører alle som denne tråden er myntet på, nemlig vi barnfri som er sikker i vår sak og ikke ombestemmer oss. Men fri og bevares, kjør på om det gir dere lykke, men synes det er relativt frekt og "rævhål" oppførsel, bare fordi dere har ombestemt dere og poppet ut en unge.

Endret 26. mai 2021 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Min mor tror jeg vil angre. Svigermor var veldig lei seg, for ingen av de to barna hennes får barn. Men nå er hun min eks svigermor, så kanskje han får barn allikevel.

Anonymkode: 27a0f...127

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

De fleste ombestemmer seg når de bikker 30 uansett, så er ikke noe å ta på alvor når 20-åringer sier de ikke vil ha barn.

Anonymkode: ae2c7...0b5

For min del blir lysten mindre og mindre jo eldre jeg blir, så motsatt her. Jeg ble uplanlagt gravid som 30-åring, tok abort på flekken, det var ikke et alternativ i det hele tatt å beholde selv om jeg hadde(og har) «alt på plass»(mann, bolig, jobb osv). Jo eldre jeg blir, jo mer glad er jeg for at jeg IKKE har barn.

Anonymkode: 6dc28...9f9

[AnonymBruker]

Jeg sa det helt siden jeg var tenåring. Min mor tok det ok og sluttet med å kommentere "vent til du får barn" i opphetede diskusjoner der mor og datter ikke var enig. Min bestemor gav meg sølv bestikk i begynnelsen av 20 årene og sluttet og gi meg det videre da det ikke ville arves videre 😂 Men ellers har det ikke vært noe mas. Jeg er 35 år og mener det samme enda. 

Har to søsken som heller ikke skal ha barn. Jeg har også to stesøsken som er usikre på om de vil ha. Tror "ikke ha barn" genet har gått i arv 😂

Anonymkode: 64374...852

[AnonymBruker]

De har alltid vært vant til at jeg er en person som går mine egne veier, så de har ikke vært veldig ufine overfor meg. Utrolig nok, egentlig, for min mor har aldri respektert meg eller min integritet på noe annet område. Det medførte at det var en periode hvor det kom noen stikk av typen "NN har blitt bestemor, hun. Det er hun SÅ glad for."

Og til deg som sier at de fleste over 30 ombestemmer seg: er det én ting vi frivillig barnløse har hørt hele livet så er det nettopp uttalelser som: "Ja, det sier du NÅ, det, men bare vent. Du kommer til å angre."

Vel, nå er jeg 48, og det er få ting jeg er mer fornøyd med enn at jeg ikke har barn. Jeg har til og med tatt abort pga et stort uhell hvor jeg  ble gravid. Det eneste jeg følte etter aborten var ren lettelse. Ikke én gang har jeg sagt til venner som ventet barn at "Du tror du vil det NÅ, ja. Men bare vent. Du kommer til å angre."  

Anonymkode: b1655...8a0

[miSs.]

Er 33, har alt det jeg trenger. Trives veldig godt uten barn. Tviler på at jeg ombestemmer meg.. Men, blir jeg gravid selvom jeg bruker prevensjon tar jeg ikke abort. 

[AnonymBruker]

Er over 30 og om noe minsker lysten på barn mer og mer jo eldre jeg blir. Foreldrene mine har aldri prøvd å overtale meg til å få barn, tvert i mot har de alltid sagt at det er mitt valg og mitt alene, helt siden jeg først begynte å si at jeg aldri ville ha barn da jeg var ung tenåring. 

Anonymkode: 4b88e...ff1