Synes du livet som ufør er kjedelig?

[AnonymBruker]

Det gjør jeg. Stå opp, lage kaffe, spise, data, lage kaffe, data, gå på butikken, kaffe, data, se på tv, sove.

Anonymkode: bb7ed...edc

[AnonymBruker]

Ja absolutt

Anonymkode: c3ad6...1ef

[AnonymBruker]

Jeg er syk så for min del tar det mye av meg å stå opp, få dusjet, laget kaffe og alle disse tingene dere beskriver som kjedelige... kanskje dere er friske nok til å gjøre noe mer i hverdagen da? Jeg klarer så vidt det dere beskriver og skulle gjerne hatt mer energi og kunnet kjede meg ❤️ 

Anonymkode: 23b16...e96

[AnonymBruker]

Nei. Fyller dagene med mye innhold.

Bor også i utlandet halve året.

Anonymkode: 6d640...488

[AnonymBruker]

Det er grusomt kjedelig. Jeg har en sykdom som rammer hørsel og balansenerven så jeg må legge meg ned 100 ganger om dagen. Er så lei av å måtte hvile uansett hva jeg gjør🤯

Anonymkode: d2dd2...0ed

[AnonymBruker]

Noen dager kan være kjedelig, men stort sett ikke. Står opp når jeg føler for det og gjør hva jeg vil hver dag. Har flere hobbyer som får meg opp og ut av huset. 

Anonymkode: 9ad08...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei. Fyller dagene med mye innhold.

Bor også i utlandet halve året.

Anonymkode: 6d640...488

Du koser deg i utlandet på skattebetalerne sine  penger? 

Anonymkode: bb74d...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du koser deg i utlandet på skattebetalerne sine  penger? 

Anonymkode: bb74d...e65

Om du velger å se det slik, ja.

Anonymkode: 6d640...488

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Du koser deg i utlandet på skattebetalerne sine  penger? 

Anonymkode: bb74d...e65

Hvis du tror man koser seg uten å ha en jobb, da tar du grundig feil.

Anonymkode: bb7ed...edc

[AnonymBruker]

Ja, savner å ha en jobb og føle jeg gjør noe. Live blir også ganske ensomt, har gitt opp å finne kjærligheten, verken helse eller økonomi til det. 

Anonymkode: 093f6...4ac

[AnonymBruker]

Ja. Skulle heller ønske jeg fungerte sånn at jeg kunne jobbet hver dag. 

Anonymkode: c4592...7ec

[AnonymBruker]

Til vanlig - nei, nå under pandemien - ja! Det eneste sosiale jeg orket å være med på utenfor husets fire vegger er stengt, så jeg har ingen sosiale møteplasser å være på enn så lenge! Det er til tider veldig tøft og jeg går litt på veggen når jeg en gang i blant har en såpass god dag at jeg kunne ha vært sosial rett og slett! Men samtidig har pandemien gitt meg en ny hobby, så nå syr jeg mine egne klær, og det er grådig gøyt! I tillegg jobber jeg hardt med meg selv for å komme meg ut i frisk luft, det er også blitt vanskelig etter at pandemien kom, rett og slett fordi det er flere folk ute, selv på formiddagene... men samtidig er det insaine deilig at jeg er grådig glad de gangene jeg klarer det.

Anonymkode: dbb36...93f

[AnonymBruker]

Ja det kan bli monotont, men prøver selvsagt å gjøre det beste ut av det. Har delvis vent meg til at jeg ikke orker alt jeg har planer om og at alt tar lengre tid en hva jeg i utgangspunktet tror. Covid-19 har vært vanskelig da jeg er i risikogruppen og handlingsfriheten har blitt ytterligere redusert. Har heldigvis fått første vaksine dose nå for et par uker siden. Det hjelper litt på trygghetsfølelsen for meg og de rundt meg, jeg har i løpet av disse 18 månedene sånn delvis forberedt meg på at tilstanden kan endre seg fort og at jeg i ytterste konsekvens ikke vil overleve, men det ser ut som jeg slapp unna.

Anonymkode: 6f058...da1

[AnonymBruker]

Kjeder meg utrolig mye, de fleste dager orker jeg bare å ligge rett ut. Så glad for de gode dagene jeg får, hvor jeg orker å gå en liten tur, holde på med hobby, lese bok osv. Savner og jobben og trening så utrolig mye. Og selv om jeg nermer meg 50, har jeg fortsatt håp om å bli bedre. Selv om jeg vet det er lite sannsynlig.

Anonymkode: fcad8...7e7

[AnonymBruker]

Jeg storkoser meg. Mannen min er også ufør. Vi står opp når vi vil, har masse felles interesser og egne hobbyer. Kan stille opp for barnebarn og barna. Men alt dette er avhengig av gode perioder i forhold til sykdommen som har gjort meg ufør. 

Anonymkode: b532a...797

[AnonymBruker]

Ja, grusomt kjedelig. Men holder motet oppe ved å være optimistisk med tanke på at jeg skal bli bedre i framtiden, få meg utdannelse, jobb, stabil økonomi, kunne reise, få meg egen leilighet/hus, bil... 

Anonymkode: d72c9...79c

[AnonymBruker]

Det blir noe monotont ja. Mitt sosiale liv er stengt pga covid. Gir ikke ei krone for den "vi må satse mer på mental helse under covid" greie som Høye uttalte i vinter. En periode forsøkte vi å møtes vi "brukere" på eget initiativ men uten ansatte tilstede "blomstret" enkelte personligheter såpass at det for meg ble utrivelig. 

Anonymkode: 76dfd...813

[AnonymBruker]

Jeg kan kjede meg ja, men samtidig så er jeg sjelden I form til å gjøre noe med, det eller å være sosial for det krever for mye krefter av meg.

Jeg er ufør og har masse helseplager, og bruker så og si hver eneste dag til trening. Det er ingen medisiner som gjør meg bedre eller frisk, kun forskjellige typer trening.

Derfor må jeg gjøre det så sant jeg har krefter til å stå på bena.

Jeg har leddbåndskade/ bløtvevsskade i nakken etter kollisjon, kjeveproblemer, betennelse i skulderfeste, albuer, håndledd, hypermobile ledd, slarkete leddbånd i kne, prolaps i korsrygg og sliter med bekkenlåsning som er etterdønninger etter bekkenløsning for mange år siden, og matallergi, refluks og irritabel tarm som gir meg mye magesmerter og utmattelse.

Anonymkode: d3fd0...dcc

[Gjest Råååsa]

Jeg har vært ufør i tre år og har ikke kjedet meg enda. Heldigvis. 

Jeg har en timeplan jeg følger, en miks mellom fysisk trening (yoga, styrke, går tur) og mental trening (bøker, podcast, meditasjon). 

Jeg synes også det er fint å være husmor, så jeg gjør det også skikkelig. 

Jeg er veldig opptatt av å holde kontakt med venner og familie, så jeg ringer mye, snapper og chatter. Jeg skravler også mye med folk jeg treffer på når jeg går tur i nabolaget. 

Så har jeg et lite frivillig og tilrettelagt verv, slik at jeg kan gjøre noe nyttig for andre enn meg selv. 

Dødtiden min går bort i mye hvile (fatigue), og mye oppfølging i helsevesenet (kompleks sykdomsbilde). 

Jeg er ekstremt takknemlig for at jeg til slutt ble ufør, og har det uendelig godt nå. Det er fint å få bestemme over seg selv. Å jobbe var et smertemareritt jeg ikke klarer å beskrive. 

Det hender titt og ofte at jeg blir sengeliggende, ofte uker av gangen, men jeg har lært meg til å godta det. Da legger jeg inn ei stor bestilling på biblioteket og finner masse ny musikk jeg vil høre. 

[AnonymBruker]

Jeg savner et aktivt liv, jobb og kollegaer. Især det sosiale. Klarer kanskje 5 min på en kafé, så ingen vits å dra på det. Bruker lang tid på det som skal gjøres i hus og hage pga sykdom, og hater at jeg ikke kan få unna oppgaver effektivt. Har ikke reist med fly på mange år. Savner å reise. Kan ikke alltid kjøre bil, og bare korte turer på butikk. Har heldigvis trygg økonomi pga mann med høy inntekt. Glad jeg fikk vært i full jobb i over 20 år. Har diagnosen invalidiserende svimmelhet. Er heldigvis en bokorm, ellers hadde dagene vært forferdelige. 

Anonymkode: e3b7e...688