Forskjellig oppfatning av foreldre

[AnonymBruker]

Jeg og mitt søsken er voksne og har egne familier nå. 
Foreldrene våre har hjulpet til med absolutt alt hva vi har spurt om eller de har tilbydd seg selv. Det gjelder barnepass, middager, beising av hus, fått penger de selv har ønsket å gi bort og mye mer. Begge våre foreldre er veldig på at det skal være likt mellom oss søsken. Om jeg har hatt barnepass 2 ganger mer enn den andre, så skal det utjevnes.

Jeg ser på mine foreldre som viktige personer i mitt liv. Ringer og besøker de ofte fordi jeg vil, så lenge de fremdeles lever.

Mitt søsken er rett og slett i nærheten av våre foreldre, men drar sjelden innom for å besøke de. Ei heller ringer de for å høre hvordan det står til.

Jeg er mine foreldre evig takknemlig for at de har gjort for meg, men mitt søsken sier knapt takk. Jeg blir faktisk så skuffet.

Mitt søsken ser ikke behovet for å ringes og møtes, hva skal de snakke om sier h*n. Dessuten vil jo vi andre gi beskjed om det skulle skje noe.

Hvordan er det mulig å være så forskjellige og anse foreldre som slitsomt, mens jeg syns det er viktig å opprettholde en koselig forbindelse med de?

Anonymkode: fdee2...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg og mitt søsken er voksne og har egne familier nå. 
Foreldrene våre har hjulpet til med absolutt alt hva vi har spurt om eller de har tilbydd seg selv. Det gjelder barnepass, middager, beising av hus, fått penger de selv har ønsket å gi bort og mye mer. Begge våre foreldre er veldig på at det skal være likt mellom oss søsken. Om jeg har hatt barnepass 2 ganger mer enn den andre, så skal det utjevnes.

Jeg ser på mine foreldre som viktige personer i mitt liv. Ringer og besøker de ofte fordi jeg vil, så lenge de fremdeles lever.

Mitt søsken er rett og slett i nærheten av våre foreldre, men drar sjelden innom for å besøke de. Ei heller ringer de for å høre hvordan det står til.

Jeg er mine foreldre evig takknemlig for at de har gjort for meg, men mitt søsken sier knapt takk. Jeg blir faktisk så skuffet.

Mitt søsken ser ikke behovet for å ringes og møtes, hva skal de snakke om sier h*n. Dessuten vil jo vi andre gi beskjed om det skulle skje noe.

Hvordan er det mulig å være så forskjellige og anse foreldre som slitsomt, mens jeg syns det er viktig å opprettholde en koselig forbindelse med de?

Anonymkode: fdee2...f2a

Like mye barnepass?  Holdt regnskap ?

Anonymkode: d2489...87e

[AnonymBruker]

Kanskje regnskapet ditt ikke stemmer. 😁

Anonymkode: eeaf2...9c5

[AnonymBruker]

Kanskje de er lei av deg hvis du kommer dit så ofte.

Skulle likt å hørt ditt søskens versjon.

 

Anonymkode: d2489...87e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Kanskje de er lei av deg hvis du kommer dit så ofte.

Skulle likt å hørt ditt søskens versjon.

 

Anonymkode: d2489...87e

Hvem skulle blitt lei meg, mitt søsken? Vi er jo aldri der samtidig. Liten mulighet for at det skjer så lenge søskenet mitt sjelden er hos våre foreldre.

Anonymkode: fdee2...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Like mye barnepass?  Holdt regnskap ?

Anonymkode: d2489...87e

Sånn ca da skjønner du. Nå går det ikke akkurat på timen, men feks neste gang skal mine barn bli med til hytta osv. Nå trenger ikke vi barnepass noen av oss lenger, bare så det er sagt.

Anonymkode: fdee2...f2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje regnskapet ditt ikke stemmer. 😁

Anonymkode: eeaf2...9c5

Er ikke mitt regnskap, men våre foreldre som vil gjøre likt mellom barn og barnebarn. Nettopp for å unngå at ene skal få mer enn den andre.

Anonymkode: fdee2...f2a

[AnonymBruker]

Jwg syns du skal bey deg om deg selv. «Mitt søsken» syns også jeg skulle gjort ting annerledes med våre foreldre. Men våre foreldre har gjort meg veldig ille tidligere, så jeg gjør bare akkurat det jeg føler jeg må. 

Anonymkode: 34d09...e28

[Anonym90059005]

Kan jo skyldes litt forskjellig personlighet på og ditt søsken. Ikke alle har samme behov for mye kontakt. Kan og være kjønnsforskjeller. Jeg har minst like godt forhold til mine foreldre som min søster, men når det gjelder f.eks. det å ringe så ser ikke jeg behovet for å snakkes på tlf tilnærmet daglig. Det holder fint 1 gang i uka f.eks.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og mitt søsken er voksne og har egne familier nå. 
Foreldrene våre har hjulpet til med absolutt alt hva vi har spurt om eller de har tilbydd seg selv. Det gjelder barnepass, middager, beising av hus, fått penger de selv har ønsket å gi bort og mye mer. Begge våre foreldre er veldig på at det skal være likt mellom oss søsken. Om jeg har hatt barnepass 2 ganger mer enn den andre, så skal det utjevnes.

Jeg ser på mine foreldre som viktige personer i mitt liv. Ringer og besøker de ofte fordi jeg vil, så lenge de fremdeles lever.

Mitt søsken er rett og slett i nærheten av våre foreldre, men drar sjelden innom for å besøke de. Ei heller ringer de for å høre hvordan det står til.

Jeg er mine foreldre evig takknemlig for at de har gjort for meg, men mitt søsken sier knapt takk. Jeg blir faktisk så skuffet.

Mitt søsken ser ikke behovet for å ringes og møtes, hva skal de snakke om sier h*n. Dessuten vil jo vi andre gi beskjed om det skulle skje noe.

Hvordan er det mulig å være så forskjellige og anse foreldre som slitsomt, mens jeg syns det er viktig å opprettholde en koselig forbindelse med de?

Anonymkode: fdee2...f2a

Hvorfor plager det deg at dere er forskjellige og har forskjellige behov? 

Jeg snakker med moren min nesten hver dag, vi enten møtes eller ringes. Ingen av brødrene mine gjør det. De kommer om de blir invitert, og de svarer om mamma ringer, men sjelden de tar initiativ selv. De er like glade i henne som meg, men vi har forskjellige behov og det er jo helt greit. Mamma ønsker uansett å støtte oss omtrent like mye enten det kommer til barnepass, flyttehjelp, penger eller andre ting 😅 

Jeg vet jo at om noe skjer med mamma, så stiller de opp uansett!😉

Anonymkode: 98c6e...890

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor plager det deg at dere er forskjellige og har forskjellige behov? 

Jeg snakker med moren min nesten hver dag, vi enten møtes eller ringes. Ingen av brødrene mine gjør det. De kommer om de blir invitert, og de svarer om mamma ringer, men sjelden de tar initiativ selv. De er like glade i henne som meg, men vi har forskjellige behov og det er jo helt greit. Mamma ønsker uansett å støtte oss omtrent like mye enten det kommer til barnepass, flyttehjelp, penger eller andre ting 😅 

Jeg vet jo at om noe skjer med mamma, så stiller de opp uansett!😉

Anonymkode: 98c6e...890

Det plager meg at våre foreldre står på og hjelper oss hver gang det er noe, men at mitt søsken ikke gir noe tilbake som en takk. Jeg plages av dette fordi jeg synes synd på foreldrene mine som ikke blir satt pris på av mitt søsken. Det er vondt å vite og vet foreldrene mine gjerne ville sett mer initiativ fra det andre barnet sitt også.

Anonymkode: fdee2...f2a

[Frøkensina]

Det kan handle om søskensjalusi fra barndommen. Ikke lett å si da vi ikke kjenner deg og søskenet ditt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor plager det deg at dere er forskjellige og har forskjellige behov? 

Jeg snakker med moren min nesten hver dag, vi enten møtes eller ringes. Ingen av brødrene mine gjør det. De kommer om de blir invitert, og de svarer om mamma ringer, men sjelden de tar initiativ selv. De er like glade i henne som meg, men vi har forskjellige behov og det er jo helt greit. Mamma ønsker uansett å støtte oss omtrent like mye enten det kommer til barnepass, flyttehjelp, penger eller andre ting 😅 

Jeg vet jo at om noe skjer med mamma, så stiller de opp uansett!😉

Anonymkode: 98c6e...890

Dette.

Anonymkode: d2489...87e

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert regnskapet er så likt som du tror. Kanskje har søskenet ditt blitt behandlet på en helt annen måte av foreldrene deres. Det forundrer meg at du umiddelbart tar dine foreldres side og tenker at det er ditt søsken som er utakknemlig framfor at det er en god grunn til at ditt søsken vil ha minst mulig kontakt med foreldrene. Du ser ikke ut til å forstå at du ikke vet noe som helst om forholdet deres og hva som har skjedd gjennom årene. Synes innlegget ditt har en vond bismak. Du er tydelig stolt av alt du gjør for foreldrene dine og det "koselige forholdet" dere har og fordømmer ditt søsken for mangel på kontakt uten å vite hva som ligger bak. Man fikser ikke en dårlig barndom eller mangel på kjærlighet med beising av hus eller lik fordeling av barnepass.

Anonymkode: 732e0...86b

[AnonymBruker]

Min søster ble veldig ulikt behandlet enn meg. Ting som ikke mitt søsken vet om. Min søster har ikke merket noe til forskjellsbehandlingen, men det var veldig tydelig for meg.

Min søster ser ikke hva som har skjedd, for hun var jo den det gikk positivt ut over. Hun slapp å tenke over og legge merke til forskjellene.

Men som sagt, det meste skjedde bak hennes rygg, så jeg er ikke bitter på henne. Det kjipeste er vel at hun ikke klarer å tro på meg virker det som, for hennes opplevelse er så positiv. 

Men man kan ikke diskutere mot at jeg aldri fikk feire bursdagen min f.eks., som jeg bare sa til alle at jeg ikke ville feire. Det var jo bare noe jeg sa for å slippe å føle på skammen over at mamma og pappa ikke lot meg ha selskap. Min søster tror ikke på at det var mamma og pappa som sa at jeg ikke fikk lov....

Det sagt, det kan faktisk være at ditt søsken TS er en liten dritt av en utakknemlig unge.

Anonymkode: 79362...465