Dere besteforeldre som sjelden tar kontakt...

[AnonymBruker]

Dere besteforeldre som sjelden tar initiativ til kontakt, som ofte er opptatt med andre ting, som innimellom treffer barn/barnebarn, men det er fordi barn/barnebarn har tatt initiativ til noe sosialt. Vit at det du sår skal du en gang høste. 

Anonymkode: 3fc88...f81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dere besteforeldre som sjelden tar initiativ til kontakt, som ofte er opptatt med andre ting, som innimellom treffer barn/barnebarn, men det er fordi barn/barnebarn har tatt initiativ til noe sosialt. Vit at det du sår skal du en gang høste. 

Anonymkode: 3fc88...f81

Herregud! Kanskje de ikke vil så noe fra deg i det hele tatt? Kanskje du er grunnen til at de trekker seg unna? Kanskje de sliter med ting du ikke vet om fordi du kun tenker på deg selv? Det er ikke en automatikk i at besteforeldre skal se barna hele tiden? Har du snakket med de? Spurt de om du ikke ønsker mer eller hvorfor de ikke ønsker det?

Herregud, snakk sammen! Spør hva som er greia, gå i seg selv i samme slengen! 

Anonymkode: 0f353...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere besteforeldre som sjelden tar initiativ til kontakt, som ofte er opptatt med andre ting, som innimellom treffer barn/barnebarn, men det er fordi barn/barnebarn har tatt initiativ til noe sosialt. Vit at det du sår skal du en gang høste. 

Anonymkode: 3fc88...f81

Ja desverre så er det veldig mange egosentriske besteforeldre. Vårt valg og få barn. Men så godt for barba med besteforeldre. Så stor forskjell det er. Noen har så gode fantastiske besteforeldre som stiller opp altfor mye. Mens andre er totalt fraværende. Tar kontakt kun når de vil ha hjelp til noe selv..De høster som de sår! Enda mer urettferig når noen har flere barnebarn og bruker mye tid og penger og energi på noen barnebarn og driter i resten..

Anonymkode: ee5e3...764

[AnonymBruker]

Min far. Og jeg har faktisk sagt i fra. Hjalp ingenting. Han sitter der på sin høye hest i en prominent lederstilling og treffer barna mine og resten av barnebarna knapt annen hver mnd. Da vår yngste var innlagt på sykehus, ringte han ikke en gang (21 dager). Bare til eksempel. Gjerrig er han også, livredd for å måtte bruke en kr på oss når det ikke er bursdag. 
Men til gjengjeld blir jeg og mannen helt motsatt. Så takk pappa, du har lært oss hvordan vi ikke skal bli👊🏻👊🏻 

Anonymkode: de1dc...af1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Herregud! Kanskje de ikke vil så noe fra deg i det hele tatt? Kanskje du er grunnen til at de trekker seg unna? Kanskje de sliter med ting du ikke vet om fordi du kun tenker på deg selv? Det er ikke en automatikk i at besteforeldre skal se barna hele tiden? Har du snakket med de? Spurt de om du ikke ønsker mer eller hvorfor de ikke ønsker det?

Herregud, snakk sammen! Spør hva som er greia, gå i seg selv i samme slengen! 

Anonymkode: 0f353...508

Det var da voldsomt til herregud og tjo og hei 😂 Det går så bra så... 

Ja altså, jeg beklager.. Men jeg skjønner ikke hvordan du klarer å hisse sånn opp.. 

Anonymkode: 5c525...083

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det var da voldsomt til herregud og tjo og hei 😂 Det går så bra så... 

Ja altså, jeg beklager.. Men jeg skjønner ikke hvordan du klarer å hisse sånn opp.. 

Anonymkode: 5c525...083

Var ikke så hissig egentlig.. bare sykt lei av å høre sutring fra folk som ikke føler at besteforeldrene ikke bidrar nok med deres egne barn.. tafatt 

Anonymkode: 0f353...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Var ikke så hissig egentlig.. bare sykt lei av å høre sutring fra folk som ikke føler at besteforeldrene ikke bidrar nok med deres egne barn.. tafatt 

Anonymkode: 0f353...508

Handler jo faen ikke om å bidra. Handler jo om at når du får barn er du vell viten om eventuelle barnebarn. Og åssen kan du virkelig ikke føle samme kjærligheten for de? 

Anonymkode: 6c37e...699

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dere besteforeldre som sjelden tar initiativ til kontakt, som ofte er opptatt med andre ting, som innimellom treffer barn/barnebarn, men det er fordi barn/barnebarn har tatt initiativ til noe sosialt. Vit at det du sår skal du en gang høste. 

Anonymkode: 3fc88...f81

Hvis det er sånn du truer besteforeldrene til ungen din, da skjønner jeg de godt. 

Anonymkode: e7550...8be

[AnonymBruker]

Javel, kanskje «barnet» har sådd dette selv, og ikke var særlig interessert i å ha kontakt med foreldrene i perioden mellom det flyttet hjemmefra til det fikk barn? Når barnet kommer, er det straks mer interessant, for avlastningens skyld 🙄

Skjønner godt at besteforeldre i full jobb ikke har allverdens ork til barnepass stadig vekk på fritiden.

Anonymkode: e5a86...595

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en bestefar, foreløpig 3 barnebarn. Kan forsøke å belyse det fra vår side. Vi er i jobb, det tar litt mere på enn for noen år siden. Opplever at barna ønsker å legge beslag på enhver ledig tid vi har. Det vil si at allerede i begynnelsen av uken så ringes det og skal planlegges hva som skal skje til helgen, barnevakt, tur osv. dette har vært så intenst og vi har forsøkt å stille opp en god del men føler langt på vei dette som mer plikt enn ønske. For vi rekker aldri å savne de for kommer forespørsler hele tiden. Det har ført til at vi har trukket oss litt unna, for vi har behov for litt tid for oss selv, samt gjøre noe av det vi ikke fikk gjort når vi hadde barn. Det å kreve tilstedeværelse i stede for å spørre  er veldig utmattende. 

Anonymkode: 8f188...113

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er sammen med en bestefar, foreløpig 3 barnebarn. Kan forsøke å belyse det fra vår side. Vi er i jobb, det tar litt mere på enn for noen år siden. Opplever at barna ønsker å legge beslag på enhver ledig tid vi har. Det vil si at allerede i begynnelsen av uken så ringes det og skal planlegges hva som skal skje til helgen, barnevakt, tur osv. dette har vært så intenst og vi har forsøkt å stille opp en god del men føler langt på vei dette som mer plikt enn ønske. For vi rekker aldri å savne de for kommer forespørsler hele tiden. Det har ført til at vi har trukket oss litt unna, for vi har behov for litt tid for oss selv, samt gjøre noe av det vi ikke fikk gjort når vi hadde barn. Det å kreve tilstedeværelse i stede for å spørre  er veldig utmattende. 

Anonymkode: 8f188...113

Du beskriver akkurat det samme som min venninne. Enhver ledig tid er forventet at hun skal tilbringe med barnebarn, med trusselen som ts kommer med; «å høste som man sår» 

Vel, hun er i ferd med å miste styringen over eget liv fullstendig. Full arbeidsuke og forespørsel om barnevakt hver eneste helg. Hun rekker aldri å ta kontakt selv. Men nå er hun i ferd med å klappe sammen. 

Anonymkode: e7550...8be

[AnonymBruker]

Hva er det du mener de kommer til å trenge fra barn og barnebarn når de blir eldre? Tviler på at det blir en «straff» for dem hvis dere lar være å besøke de. 

Anonymkode: f98ed...600

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vit at det du sår skal du en gang høste. 

Dette forklarer nok godt hvorfor de ikke gidder. Tviler på at de får igjen for det med besøk når de blir syke og havner på sykehjem heller.

Anonymkode: c39fa...f84

[AnonymBruker]

Jeg spør sjeldent om barnevakt, og får til gjengjeld derfor ofte ja de gangene jeg spør. Vi er likevel i perioder ofte sammen, men da alle sammen. Og hjelpen går begge veier, trenger de hjelp med hunder, løfting, vanning av planter osv så stiller vi opp, mye mer enn mine barnløse søsken. 

Men ja, det er klart jeg krever en vis interesse for mine barn, og er det lenge siden jeg har hørt eller sett de kan jeg fint ringe å spørre om de ikke vil komme innom på en kaffe etter jobb, eller min sønn ringer og sier han savner mormor. Det er jo fordi jeg ønsker at de skal ha en godt forhold og grunnlag til den dagen kommer at vi skal flytte til min manns hjemsted. 

Jeg gjør det samme med svigers. De bor langt unna og vi ser de kun noen ganger i året, men vi ser på bilder av de hver dag og snakker om hva de har gjort sammen, og snakker på tlf slik at de minste skal huske de og være trygg på de når vi møtes igjen. Jeg håper ikke dette blir tatt på som mas. Men det har gjort at mine barn er godt trygge på besteforeldre på begge sider. 

 

Barnevakt som er for vår egen del har vi hatt 3 ganger på 3 år. 2 ganger hvor jeg og pappa har vært på fest, og en gang når lillebror ble født. Jeg syntes ikke det er for mye å be om, i så fall så får de si ifra så vi finner en annen løsning, men da kan de heller ikke forvente at vi stiller opp selv heller.. Hvilket vi gjør så fort de ringer. 

Det handler vel om måtehold, noen er flinkere til å be om barnevakt enn andre. Min eks er slik, der er barna hos bestemor ofte flere ganger i uken, jeg har derfor sagt at mitt barn heller kan komme hjem om han vil. 

Anonymkode: 9922c...cb4

[AnonymBruker]

Jeg ble alene med sønnen min da han var 4 år. Faren hadde knapt samvær, slet psykisk og kunne ikke. Hans foreldre ville ikke skjønne hvor ille det var og mente de kunne stille opp når barnet var hos faren. Til tross for at retten til slutt avgjorde at faren kun skulle ha samvær noen timer av gangen har de aldri kommet på banen. Sønnen min går nå på mellomtrinnet.. (vi bor i nærheten av fars foreldre).

Min mor er pensjonist, bor ca en time unna. Vil si hun stilte opp til sønnen min var rundt 5 år kanskje, og en kort uke om sommeren. Men, de var så mye innendørs - hun dro han gjerne med på lekebutikken for å kjøpe Lego han kunne bygge. Og så satt hun nærmest bare og filmet han mens han bygget 🤷‍♀️😅

Etter fylte 7 år har sønnen min sagt han ikke vil til min mor heller. Hun røyker inne/det lukter vondt og det er rett og slett for kjedelig. Ingen venner å leke med etc. Moren min kommer sjelden/aldri for å ta del i hverdagen til sønnen min sånn ellers. Han har spilt fotball fra han var 5 år og hun har kommet for å se på to kamper. Og, den ene kampen kom hun midtveis uti kampen for så å sitte i klubbhuset andre halvdel... kommer ikke på 17. mai, da er hennes planer viktigere enn å se det eneste barnebarnet hun har i barnetoget. Etc etc. De siste par årene når hun likevel skulle ha barnet noen dager om sommeren har det endt med - i fjor: at jeg måtte hente barnet 3 timer unna fordi hun hadde vært nærkontakt med min søster som viste seg å ha korona. Hun hadde gitt blaffen i pålagt karantene etter utlandsreise og vært på besøk hos min mor, og obs - der var søsteren min koronasyk. Endte med selvpålagt karantene på sønnen min midt i sommerferien. Kjempekjekt 🥲 Jeg har aldri fri og så ble det bare en ekstra belastning.

Året før var sønnen min hos henne bare et par tre overnattinger, og da ble han plutselig levert midt på dagen siste dagen - mens jeg var på jobb. Da visste hun ikke hva mer de kunne finne på.

Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger hun har ringt, en hånd hvor mange ganger vi har møttes siste to år. Og, likevel forventer hun både at sønnen min skal komme til henne en ny uke til sommeren. Og, da vi dro til henne på 17. mai i år sa hun høylytt at nå kunne vaksinerte besteforeldre få klem av barnebarna. Sønnen min gir ikke kos og klem til så mange, men jeg fikk han nå til å gi moren min en klem. Da skulle hun også ha han til å gi venninnen til moren min klem. Hun presser og presser, og sønnen min ga ikke en klem til venninnen. Altså, han er ikke 2 år og klemmer på alle og enhver. Men, hun presser og presser.

Må si jeg er skuffet over min mor, som fortalte selv hvor lite hjelp hun og min far hadde hatt da min søster og jeg var små. Og, når hun har stilt opp er prislappen stor og høy med så mange forventninger. Må si jeg er lei. Drittlei. Aldri i verden om jeg sender barnet mitt til henne denne sommeren eller noensinne. Det er jo «vinn vinn», skrev hun i fjor. Yeah right. Nei, ikke i nærheten.

Så ja - hun høster det hun har sådd. Innimellom kommer hun med stikk - husker du ikke hvor mange ganger jeg tok deg med på lekebutikken da du var liten?? Altså - «jeg kjøpte deg da du var liten så du får komme og holde meg med selskap nå (selv om alt alltid har skjedd på mine premisser, men det skjønner jeg ikke selv»). Blæææ, så lei. 

Anonymkode: 54c4d...81c

[AnonymBruker]

Samfunnet har forandret seg og dagens besteforeldre har et helt annet liv enn besteforeldre hadde for et par generasjoner siden. Og det må vi respektere. Og selv om man har valgt å få barn, så betyr ikke det at de derfor har forpliktet seg til å ofre resten av livet på barnebarn og evt oldebarn. Besteforeldre har gjort sin jobb og må få lov til å disponere fritiden sin som de selv vil, uten forventninger og forpliktelser. Det kommer vi garantert til å ønske også, når den tid kommer. 

Anonymkode: 29f73...8f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Javel, kanskje «barnet» har sådd dette selv, og ikke var særlig interessert i å ha kontakt med foreldrene i perioden mellom det flyttet hjemmefra til det fikk barn? Når barnet kommer, er det straks mer interessant, for avlastningens skyld 🙄

Skjønner godt at besteforeldre i full jobb ikke har allverdens ork til barnepass stadig vekk på fritiden.

Anonymkode: e5a86...595

At «barnet selv ikke var særlig interessert i å ha kontakt med foreldrene i perioden mellom det flyttet hjemmefra til det fikk barn» behøver slett ikke være tilfellet. Her hadde mannen min og jeg hyppig i nær kontakt med foreldrene hans frem til vi fikk barn. Da dabbet det av, og vi har fått klar beskjed om at de «ikke har tid i hverdagen». Vi/barna blir svært sjelden/aldri invitert dit (mot svært ofte før vi fikk barn) og dersom vi inviterer så har de aldri «tid» eller «orker ikke», selv om vi inviterer de på middag og alt de behøver å gjøre er å sitte i sofaen og småprate med barna. Besteforeldrene er forholdsvis unge og spreke, og prioriterer trening og hobbyer fremfor å være sammen med barnebarna. 
 

Dersom vi spør de om å passe barna 1-2 ganger i året (kan lett gå mer enn et år i mellom også) fordi vi må være to voksne for å vedlikeholde boligen vår, så ringer svigermor etter to timer og ber om at barna hentes. Vi har aldri barnevakt for å gjøre noe hyggelig sammen vi voksne (med unntak av en lunsj ute i 2019 da mine foreldre kom hit for å passe) og den ene gangen vi forsøkte å få til en overnatting hos besteforeldrene for eldste så fikk vi henne levert på døra i pysjen kl. 21, så det gidder vi ikke prøve oss på igjen. 

Svigermor har foreslått at vi flytter inn i generasjonsbolig når de blir gamle og behøver mye hjelp. Det kan de bare glemme, for å si det sånn. 

Anonymkode: be880...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Samfunnet har forandret seg og dagens besteforeldre har et helt annet liv enn besteforeldre hadde for et par generasjoner siden. Og det må vi respektere. Og selv om man har valgt å få barn, så betyr ikke det at de derfor har forpliktet seg til å ofre resten av livet på barnebarn og evt oldebarn. Besteforeldre har gjort sin jobb og må få lov til å disponere fritiden sin som de selv vil, uten forventninger og forpliktelser. Det kommer vi garantert til å ønske også, når den tid kommer. 

Anonymkode: 29f73...8f1

Snakk for deg selv, jeg krysser både fingre og tær for at jeg en dag skal bli bestemor og at mine barn og barnebarn skal bosette seg i nærheten slik at jeg kan tilbringe mye tid med de.  

Anonymkode: be880...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ble alene med sønnen min da han var 4 år. Faren hadde knapt samvær, slet psykisk og kunne ikke. Hans foreldre ville ikke skjønne hvor ille det var og mente de kunne stille opp når barnet var hos faren. Til tross for at retten til slutt avgjorde at faren kun skulle ha samvær noen timer av gangen har de aldri kommet på banen. Sønnen min går nå på mellomtrinnet.. (vi bor i nærheten av fars foreldre).

Min mor er pensjonist, bor ca en time unna. Vil si hun stilte opp til sønnen min var rundt 5 år kanskje, og en kort uke om sommeren. Men, de var så mye innendørs - hun dro han gjerne med på lekebutikken for å kjøpe Lego han kunne bygge. Og så satt hun nærmest bare og filmet han mens han bygget 🤷‍♀️😅

Etter fylte 7 år har sønnen min sagt han ikke vil til min mor heller. Hun røyker inne/det lukter vondt og det er rett og slett for kjedelig. Ingen venner å leke med etc. Moren min kommer sjelden/aldri for å ta del i hverdagen til sønnen min sånn ellers. Han har spilt fotball fra han var 5 år og hun har kommet for å se på to kamper. Og, den ene kampen kom hun midtveis uti kampen for så å sitte i klubbhuset andre halvdel... kommer ikke på 17. mai, da er hennes planer viktigere enn å se det eneste barnebarnet hun har i barnetoget. Etc etc. De siste par årene når hun likevel skulle ha barnet noen dager om sommeren har det endt med - i fjor: at jeg måtte hente barnet 3 timer unna fordi hun hadde vært nærkontakt med min søster som viste seg å ha korona. Hun hadde gitt blaffen i pålagt karantene etter utlandsreise og vært på besøk hos min mor, og obs - der var søsteren min koronasyk. Endte med selvpålagt karantene på sønnen min midt i sommerferien. Kjempekjekt 🥲 Jeg har aldri fri og så ble det bare en ekstra belastning.

Året før var sønnen min hos henne bare et par tre overnattinger, og da ble han plutselig levert midt på dagen siste dagen - mens jeg var på jobb. Da visste hun ikke hva mer de kunne finne på.

Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger hun har ringt, en hånd hvor mange ganger vi har møttes siste to år. Og, likevel forventer hun både at sønnen min skal komme til henne en ny uke til sommeren. Og, da vi dro til henne på 17. mai i år sa hun høylytt at nå kunne vaksinerte besteforeldre få klem av barnebarna. Sønnen min gir ikke kos og klem til så mange, men jeg fikk han nå til å gi moren min en klem. Da skulle hun også ha han til å gi venninnen til moren min klem. Hun presser og presser, og sønnen min ga ikke en klem til venninnen. Altså, han er ikke 2 år og klemmer på alle og enhver. Men, hun presser og presser.

Må si jeg er skuffet over min mor, som fortalte selv hvor lite hjelp hun og min far hadde hatt da min søster og jeg var små. Og, når hun har stilt opp er prislappen stor og høy med så mange forventninger. Må si jeg er lei. Drittlei. Aldri i verden om jeg sender barnet mitt til henne denne sommeren eller noensinne. Det er jo «vinn vinn», skrev hun i fjor. Yeah right. Nei, ikke i nærheten.

Så ja - hun høster det hun har sådd. Innimellom kommer hun med stikk - husker du ikke hvor mange ganger jeg tok deg med på lekebutikken da du var liten?? Altså - «jeg kjøpte deg da du var liten så du får komme og holde meg med selskap nå (selv om alt alltid har skjedd på mine premisser, men det skjønner jeg ikke selv»). Blæææ, så lei. 

Anonymkode: 54c4d...81c

Herregud, du har virkelig ingen forståelse for din mor. Klandrer du henne for å ikke se på sitt barnebarn i 17.mai tog!?!?  Kjære vene, hvem orker å se på at unger går i 17.mai tog når man er ferdig med den plikten fra egne barn...? Det er virkelig å forvente for mye! 
 

Og alt det andre du forteller vitner om at du forsøker å putte din mor inn i et bilde som ikke er nært virkeligheten. Din mor kjenner ikke gutten sin så godt så du må jo hjelpe henne. Om hun presser på klem, si nei, det liker han ikke. Om hun ikke vet hva hun skal finne på med en liten gutt, så gi forslag! 

Anonymkode: 137ed...330

[AnonymBruker]

Tror det er litt forskjell på hvilken situasjon man er i. Jeg har full forståelse for besteforeldre som for eksempel har 10 barnebarn under 10 år å ta hensyn til. Det blir ganske ekstremt, da er det nærmest umulig å gi alle lik oppmerksomhet, og det sier seg selv at det kanskje da alltid vil være noen som trenger barnevakt.  Og så håper jeg at våre barn tar med seg i voksen alder det å spørre pent og ha forståelse for at det ikke alltid passer. 

Jeg tror mye handler om å ta initiativ og forsøke å gi oppmerksomhet på "sin" måte og å møtes på halvveien. Jeg kan se for eksempel se for meg at det er kjempekoselig å hente barna tidlig i bhg/skole, tilbringe ettermiddagen sammen og lage middag til de. Det er noe vi setter stor pris på at besteforeldre gjør nå, gir oss et pusterom i hverdagen og barna koser seg da gjør det ikke så mye at de ikke overnatter hele tiden eller at besteforeldre ikke inviterer barna på det ene og det andre. 

Anonymkode: 0cdff...48c