Usikker på om jeg vil la foreldrene mine sitte barnevakt

[AnonymBruker]

Hallo:) Jeg trenger litt synspunkter rundt det å la foreldrene mine sitte barnevakt. Jeg er gravid og de kommende besteforeldrene gleder seg veldig til å møte babyen og har sagt de vil passe mye, noe jeg i utgangspunktet setter veldig pris på. Jeg er likevel litt skeptisk når det kommer til at min familie skal passe babyen, basert på hvordan jeg hadde det da jeg var liten. Samboeren min synes jeg overdriver, men han ser at vi har et godt forhold i dag, og da er det kanskje vanskelig å se for seg at det var annerledes da jeg var barn. Jeg vet ikke. Familien til samboeren min er også mye mer "barnevennlig" og jeg har inntrykk av at han hadde en veldig fin og trygg oppvekst. Foreldrene mine er skilt og jeg har et veldig godt forhold til moren min og stefaren min i dag. Faren min hadde jeg også et godt forhold til frem til jeg ble 17 år og han giftet seg med stemoren min, som aldri har likt meg (har jeg fått høre av faren min og opplever veldig tydelig selv). Hun er ellers veldig hyggelig mot samboeren min og alle andre rundt meg, og gleder seg faktisk veldig til å bli ste-bestemor.

Noen punkter som gjør at jeg er skeptisk til at både moren og faren min skal passe barnet mitt:

- Mamma lot meg ligge å skrike lenge som liten (Tror ikke hun ville gjort det nå, har snakket med henne om det, men er liksom hele grunnholdningen her jeg er redd for)

- Det har vært mye alkohol både hos mamma og pappa. De er ikke alkoholikere men drikker mye i perioder.

- Stemoren min har vært så avvisende mot meg og behandlet meg så kjipt, at om det bare er et lite snev av denne oppførselen mot mitt barn så er det helt ille for meg.

- Mamma er veldig fasademenneske som bryr seg mye om utseende og kropp, noe jeg er redd vil smitte over på barnet

- Opplevde både mamma og pappa som ganske kalde og avvisende mot meg som barn. Ble bedre fra jeg var tenåring.

- Det var veldig "barn skal ses men ikke høres"-stemning da jeg var liten

- Det var mye krangling og ubehagelig stemning da jeg var liten, vet faktisk ikke om det er sånn lenger da jeg ikke bor med de

Så ja, er jeg hysterisk eller hva ville dere gjort?

PS: Vil bare legge til at de stort sett er kjempefine mennesker som jeg er veldig glad i, og vi har et fint forhold i dag. Mamma har sagt unnskyld for det jeg har konfrontert henne med, men merker at dette er sånn hun er og jeg tror ikke hun ser det selv.

Anonymkode: 79f5a...069

[AnonymBruker]

Det er mange dårlige foreldre som blir gode besteforeldre. 

Ikke ta noen avgjørelser enda. Se det an. Barnepass er langt frem i tid uansett 

Anonymkode: 689e0...d70

[Embla82]

Som forrige sier. Ikke bestem noe nå, ta det steg for steg og se det an underveis. 

Vi har en person i familien som ikke egner seg så godt til barnepass pga psykisk helse (og manglende selvinnsikt). Hun snakket mye om å passe før ungene kom, men tilbyr seg aldri nå. Så det kan løse seg selv. 

Tenk at ungene er heldige som har mange som ønsker dem velkommen og gleder seg til å ha dem i livet sitt. Det er et godt utgangspunkt. 

[Lorieen]

Dette trenger du ikke bestemme ennå. Se situasjonen an underveis.

[solmåneogstjerner]

De kan ha forandret seg. Mine foreldre er f eks helt annerledes mot mine barn enn da jeg var liten. De har vel også fått med seg at f eks oppdragelsesmetoder har endret seg i samfunnet. 

Men uansett, den første tiden er jo du også med, det tar lang tid før de fleste bruker barnevakt over lengre tid. De kan dermed ikke påvirke barnet den første tiden. Hvis du merker ting du ikke liker så kan du si ifra om det fortløpende. Så se det an, du trenger ikke å tenke på dette enda. 

[AnonymBruker]

At moren din har bedt deg om unnskyldning synes jeg er et godt utgangspunkt. Mange foreldre ville nektet, ikke sett at de gjorde feil.

Så kan du se ting an. Farfar til barna våre er gift på nytt, de har barna til overnatting to ganger i året- når vi ber om det og viser ikke interesse utenom. Stefarmor er kald, tar ikke i barna mine. Barna våre er glad i dem uansett, de har ikke merket dette😂 se ting an, ikke bestem deg for hvordan ting skal være nå.

Anonymkode: e8041...99a

[Raven.Writingdesk]

Det at du reflekterer rundt dette er kjempefint.

For barnet ditt er det en kjemperessurs å ha flere voksenpersoner som kan støtte og gi omsorg til barnet. Tenk at din rolle først og fremst her er å la barnet få en god relasjon til besteforeldrene, noe som kan foregå med deg til stede. Du kan legge til rette for og samtidig sette føring og grenser for hvordan du vil ha det.

Som flere sier så trenger du ikke ta standpunkt til dette nå, hvis jeg skal være ærlig så høres det ut som at du kanskje har hatt ganske selvsentrerte voksenpersoner/foreldre rundt deg da du var barn. Det er ikke sikkert de har endret seg så mye på det punktet, så kanskje reflekterer du over et ikke-eksisterende problem, da de kanskje ikke ønsker å være barnevakt en gang. Det er heller ingen selvfølge. 

[Gjest Lily_88]

Det er trist det du har opplevd, men folk kan forandre seg. Var dine foreldre ung når de fikk deg? Mine foreldre var tenåringer, og jeg har vokst opp "alene", som vil si at jeg våknet midt på natten og oppdaget at jeg var alene hjemme som sjuåring! Mamma var tilkallingsvikar på gamlehjemmet 200 meter unna, å kunne faktisk forsvinne på jobb hvis de trengte hjelp..og alkohol og festing er et annet kapittel..

Det er jo en stund til dine foreldre og ste-foreldre skal passe barnet ditt, men  for å skape gode relasjoner, så er det vel å bare være i nærheten når de passer de første gangene, og "bygge" opp dine foreldre til besteforeldre - rollen. Vær et godt eksempel, og vær tydelig. Vær den voksne hvis du må.

 

[minister-mio]

Det går sikkert bra

[AnonymBruker]

Min svigermor var ikke en god mor i det heletatt. Det var vel en slags form for omsorgssvikt. Men, hun er en ordentlig god og snill og hjelpsom bestemor. Det er nesten så jeg ikke klarer å tro at hun var en dårlig mor.

Anonymkode: 2c1b9...139

[AnonymBruker]

kjenner meg igjen i mye av det du skriver, min mor er likevel en god bestemor, det har muligens noe med at man bare åpner barnet for noen timer eller er på besøk og duller. Hun sitter ikke med ansvaret 100%. 

Anonymkode: e0711...6d2

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

kjenner meg igjen i mye av det du skriver, min mor er likevel en god bestemor, det har muligens noe med at man bare åpner barnet for noen timer eller er på besøk og duller. Hun sitter ikke med ansvaret 100%. 

Anonymkode: e0711...6d2

Det tror jeg har mye å si. 

Og det at hva som er akseptabelt har forandret seg. Det var helt annerledes for 30-40 år siden, og selv om de ikke har fått med seg alt så har de sannsynligvis fått med seg noe. 

De har også hatt tid til å reflektere. 

Og enkelte ting var faktisk bedre før... for en del barn i dag med overbeskyttende foreldre så kan det være sunt om de kan være med besteforeldre som kanskje lar dem få klatre i trær (banalt eksempel). 

Min erfaring er dog at mine foreldre ga meg mye frihet, de er mye mer beskyttende nå med barnebarna...

[Agatha]

Høres litt ut som du har hatt en ganske typisk oppvekst på 80 eller 90-tallet, tidene har forandret seg og barneoppdragelse er noe annet nå. Går du enda en generasjon tilbake var det jo vanlig å gi unga juling. Som besteforeldre er de nok oppdatert på hva som gjelder i dag og det høres heller ikke ut som du har problemer med sette krav til de. Tror det kommer til å gå veldig bra jeg. 

[AnonymBruker]

Oppdragelse var veldig forskjellig i "gamle dager" i forhold til nå. Men uansett. Se det an. Jeg har sett strenge tanter forvandle seg til de mykeste og blideste besteforeldre.
Se hvordan de er sammen med barnet. De trenger uansett ikke sitte barnevakt SÅ tidlig. Så la de bli kjent først, og så kan du observere diskret, og så bestemmer dere dere etterhvert.

Anonymkode: ad625...cfd

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du kan se det an etter hvert. Det første året er det gjerne ikke aktuelt med så mye pass og overnatting. Litt eldre barn er ofte veldig tydelig på hvem de ønsker å være hos.

Uansett synes jeg at du skal følge magefølelsen. Det er du som kjenner dine foreldre best, og vet hva du er komfortabel med.

Anonymkode: fbbac...8ea

[AnonymBruker]

Alt dette går det an å prate med dem om!!!!! Det er de du må prate med, og det bør du gjøre for å få en trygghet på det. Det med alkoholforbruket er det selvsagt best å sjekke ut med egne øyne. Er det mange tomme ølflasker hjemme hos dem? Kan de gå en helligdag uten alkohol? Etc.

Anonymkode: b020f...6fb