Introvert som blir «gal» av samboer under corona.

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har hatt samboer i 4 år nå, og det er han jeg elsker av hele mitt hjerte. Derfor syntes jeg dette er så vanskelig å prate om, med han, og «om han». Men, jeg trenger litt råd kjenner jeg. Jeg har vært permittert i over et år, og jeg får mest sannsynlig tilbake jobben når samfunnet åpner mer opp. Han har vært uten jobb siden mai 2020. Ingen av oss jobber om dagen. Jeg har under hele perioden følt at vi klarer oss ganske greit, uten å være drittlei av hverandre mtp at begge går hjemme hele dagen. 

 

MEN, nå derimot, nå begynner det å påvirke meg veldig negativt. Jeg er ei jente som har en tung oppvekst, men det ordnet seg tilslutt da jeg fikk to fantastiske fosterforeldre, men jeg har siden det vokst opp som enebarn. Jeg har alltid vært veldig selvstendig, blitt raskt sliten av for mye sosial kontakt og jeg har alltid vært avhengig av MYE alenetid. Han er klar over dette, og vi kjenner hverandre godt. Han har vært mye med to faste kompiser under corona tiden, spilt basket, spill og diverse - og dette hjelper veldig for meg, som trenger alenetid i leiligheten med totalt stillhet og bare være meg rett og slett. De siste månedene har han ikke vært særlig med kompiser, kun 1 gang på 3 måneder. Det pleide å være 3 ganger i uken. Han sier at det ikke er noe galt, og at kompisene hans jobber mye med eksamen nå, og da blir det bare sånn. 
 

Jeg kjenner nå at jeg er fryktelig lei av å være oppå hverandre, og jeg blir dessverre fort veldig irritabel mot han og jeg blir i et generelt lavt humør, og har lite energi. Selvom jeg ligger på pcen og ser på mine serier og han driver med sitt, så er vi maks 1-2 meter fra hverandre. Har en leilighet på 40kvadratmeter. Jeg vet jo at jeg selv kan komme meg ut, være med venner, gå meg en tur - fordi det gjør jeg. MEN, da blir jeg sliten av det også. Jeg blir tappet for energi av å være med andre mennesker. Jeg må lade opp, og det helst alene. Med en Netflix serie, Pepsi Max, og en stille leilighet. 
 

HVORDAN kan jeg få frem dette til samboer uten å såre han for mye? Jeg sliter litt med å sette grenser, si ifra og si hva jeg trenger - fordi jeg automatisk får dårlig samvittighet. 
 

mvh introvert kvinne 27

Anonymkode: 58d02...a76

[Illuminatum]

Lei et hotellrom eller ta en tur i skogen

[Gjest Mysticgirl]

Dra på hytta eller lån ei hytte hos noen venner eller familie? 

[Frøkensina]

Blir han fort såret da? Han er jo klar over at du har behov for alenetid. Kan du ikke ta det opp slik som du gjør her og fokusere på at det handler om dine behov og at det ikke er noe personlig? Om kanskje du kunne fått litt tid alene i leiligheten  nå innimellom selv om kompisene hans er opptatte. Kanskje han kan besøke noen i familien sin?

[Gjest supernova_87]

Jeg synes i grunn ikke du skal legge dette frem som at det er noe han skal løse. For dette er jo dine behov, og du må ta ansvar for å finne en løsning på det. Og den løsningen er jo ikke å legge det over på ham. 

Hva med å legge det fram nettopp som et problem du har, og spør om dere kan sette dere ned og prøve å finne noen løsninger sammen som kan hjelpe deg litt. Kanskje han selv foreslår å dra mer ut, og kan hende han faktisk også har behov for å bruke boligen sin slik som han gjør nå. Bli kreative med bruken av rom, slik at dere ikke må bruke samme rom. Lag noen regler for kontakten dersom det f.eks plager deg å bli snakket til når du trenger alenetid. Vær bevisst på at det er DITT problem, og verdsett det han vil gjøre for å møte deg, og ikke ta det for gitt. 

Spør gjerne ham også om hvordan han har det for tiden, og hvordan det er for ham at det blir mer hjemmesitting nå. 

Heier på deg! Gode grenser er bra for alle som er i en relasjon, både med venner, familie, kollegaer og kjæreste. Sett grenser med god samvittighet, da dette er noe som bidrar til at relasjonene dine lykkes! 

[AnonymBruker]

Illuminatum skrev (14 minutter siden):

Lei et hotellrom eller ta en tur i skogen

Jeg har ikke råd til å leie et hotellrom akkurat nå, men gå tur i skogen gjør jeg ofte siden jeg har hund. Men - jeg blir ikke mindre utbrent av det. Jeg blir veldig fort tappet for energi, så da trenger jeg leiligheten mye mer for meg selv enn det jeg har har hatt på en stund.

Anonymkode: 58d02...a76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke råd til å leie et hotellrom akkurat nå, men gå tur i skogen gjør jeg ofte siden jeg har hund. Men - jeg blir ikke mindre utbrent av det. Jeg blir veldig fort tappet for energi, så da trenger jeg leiligheten mye mer for meg selv enn det jeg har har hatt på en stund.

Anonymkode: 58d02...a76

Men du kan ikke forvente at han skal være masse ute fordi du trenger alenetid hjemme. Du kan ønske det, men ikke kreve. Dette er ditt problem å løse. 

Anonymkode: 15fc3...1c6

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (6 minutter siden):

Jeg synes i grunn ikke du skal legge dette frem som at det er noe han skal løse. For dette er jo dine behov, og du må ta ansvar for å finne en løsning på det. Og den løsningen er jo ikke å legge det over på ham. 

Hva med å legge det fram nettopp som et problem du har, og spør om dere kan sette dere ned og prøve å finne noen løsninger sammen som kan hjelpe deg litt. Kanskje han selv foreslår å dra mer ut, og kan hende han faktisk også har behov for å bruke boligen sin slik som han gjør nå. Bli kreative med bruken av rom, slik at dere ikke må bruke samme rom. Lag noen regler for kontakten dersom det f.eks plager deg å bli snakket til når du trenger alenetid. Vær bevisst på at det er DITT problem, og verdsett det han vil gjøre for å møte deg, og ikke ta det for gitt. 

Spør gjerne ham også om hvordan han har det for tiden, og hvordan det er for ham at det blir mer hjemmesitting nå. 

Heier på deg! Gode grenser er bra for alle som er i en relasjon, både med venner, familie, kollegaer og kjæreste. Sett grenser med god samvittighet, da dette er noe som bidrar til at relasjonene dine lykkes! 

Tusen takk for gode råd! 

Jeg er helt enig at dette er et meg problem, og ikke hans problem. Det blir sjeldent tatt godt i mot, når jeg prøver å ta opp ting. Vi har gått i parterapi, så vi har forsåvidt lært gode metoder. Snakke utifra Jeg, meg, og ikke «du gjør at» osv. 

Vi snakker masse om psykisk helse, og hvordan han har det - så det er heldigvis ikke noe problem. Det er hos meg det ligger. Jeg er den som trenger såpass mye tid alene for at jeg skal være et ok menneske å være rundt. Han har selv vokst opp med 4 søsken, og alltid trengt menneskelig sosial kontakt for å føle seg bra - men, jeg er det totalt motsatte. Så, han føler at han får for lite sosial kontakt hos meg, og jeg føler at jeg gir for mye av meg selv, slik at det går på akkord av hva jeg selv trenger. Vi pleier å ha et velfungerende forhold da vi begge jobbet. Han jobbet i barnehage, og jeg har jobbet turnus med blanding av natt/dag og midt i mellom. 
 

❤️

Anonymkode: 58d02...a76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men du kan ikke forvente at han skal være masse ute fordi du trenger alenetid hjemme. Du kan ønske det, men ikke kreve. Dette er ditt problem å løse. 

Anonymkode: 15fc3...1c6

Jeg krever ikke, men forholdet vårt har alltid vært slik at jeg jobber turnus natt/dag, og han jobber «vanlig». Slik har vi fått det til å fungere. Men, jeg må nok bare si det rett ut, hva jeg trenger kanskje én dag i uken, også får jeg satse på at den samtalen går greit. Han får også en bedre samboer om jeg får litt tid for meg selv. Jeg tror genuint ikke at et forhold hvor man gjør alt sammen, 24/7, 24 timer i døgnet med hverandres nærvær er sunt i noens forhold. 

Anonymkode: 58d02...a76

[AnonymBruker]

Jeg har vært hjemme med samboeren min nesten hver eneste dag siden mars 2020. Men vi har hatt hjemmekontor. Ingen alenetid. Vi har også to barn. Det er min livs mest utfordrende tid. Ikke få barn akkurat nå hvertfall😉For meg høres det ut som paradis å bare ha samboeren å forholde seg til. 

Anonymkode: 8593a...e8c

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg, løser det ved å ta meg en lang dusj og bruke en del tid på badet og steller med meg selv, eller går meg en lang tur med musikk på øra. I tillegg så gamer han en del I et annet rom så jeg får stua for meg selv. Men så bor vi litt større.. Men jeg er enig med resten, at dette er ditt problem å løse, ikke noe samboer skal løse for deg, er jo tross alt hans hjem også og han skal føle seg ønsket og velkommen. 

Anonymkode: 43ee2...f31

[AnonymBruker]

Min mann og jeg hadde det slik i tre år. Jeg ufør og han på aap (nå har han fast fulltid). Vi løste det med forskjellig døgnrytme. Jeg fikk dagen, og han natta. Så når han gikk å la seg 06.00 sto jeg opp. Vi har også bare 40 kvadrat. 

Og slik hadde vi det fra dag 1 i forholdet. Det ble et sjokk for meg for jeg hadde bodd alene i 6 år før jeg traff han. Nå hadde jeg plutselig et menneske sammen med meg hele tiden. Jeg fikk det fryktelig vanskelig og jeg gråt mye. 

Men jeg måtte jo si det til han da. Han ble litt lei seg, men vi fikk det mye bedre da vi delte opp døgnet slik. Og jeg måtte også si fra om at noen ganger måtte han bare være stille. At nå skulle jeg se noe på TV og drikke Pepsi Max. Og han tok etter og sa i fra når jeg måtte være stille. Det hjalp litt. 

Vi er mange som har slitt under dette TS, men vit at det går over. 

Anonymkode: b2721...59a

[AnonymBruker]

Skaff deg hengekøye, en god sovepose og et godt underlag å stikk på tur 😛 det er opplading for sjela det! Finn deg et sted litt høyt opp så du får med deg solnedgangen så er det helt fantastisk! 

Anonymkode: 0ee36...838