Skravletråd for oss som sliter med alkoholikere i nærheten

[AnonymBruker]

Siden det finnes en tråd for de som strever med alkoholkonsumet tenkte jeg at det burde finnes en tråd for oss som sliter med de som sliter med alkoholkonsumet.

Jeg personlig kan ikke drikke lenger og takler ikke mennesker som lukter alkohol etter å ha hatt en svigermor som er alkoholiker. Jeg gikk faktisk fra sønnen hennes pga dette.

Han er ikke alkoholiker, men han har heller ikke kontroll over konsumet når han drikker, og er hensynsløs

Svigermors konsum har ødelagt forholdet til barnebarna. Hun har per nå bare sånne skikkelig forfylla venner. Barna er skadet av relasjonen de og.

For meg er alkohol nå bare skittent og ekkelt.

Anonymkode: 43949...f3b

[AnonymBruker]

Jeg måtte kutte ut hele familien på min fars side da alkoholismen gikk i arv og jeg var drittlei av det. Vi snakker da om fedre og mødre som kjøpte øl og rusbrus til 11-åringene sine, og som satt og drakk sammen med dem mens de alle røyka rullings. På julaften når de feirer hos svigermor så er det ett sabla fyll hvor den gamle dama på snart 90 år må gå rundt og passe på at voksne barn og barnebarn ikke skader seg fordi de drikker seg fra sans og samling. Vi bor i nærheten, og hver jul så har vi vært nødt til å låse alt av dører og trekke for gardiner fordi drita fulle slektninger står og banker på vinduer og verandadør og vil inn.

Nå får jeg ikke til å drikke eller kjenne lukta av alkohol uten å bli kvalm.

Anonymkode: cdf25...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg måtte kutte ut hele familien på min fars side da alkoholismen gikk i arv og jeg var drittlei av det. Vi snakker da om fedre og mødre som kjøpte øl og rusbrus til 11-åringene sine, og som satt og drakk sammen med dem mens de alle røyka rullings. På julaften når de feirer hos svigermor så er det ett sabla fyll hvor den gamle dama på snart 90 år må gå rundt og passe på at voksne barn og barnebarn ikke skader seg fordi de drikker seg fra sans og samling. Vi bor i nærheten, og hver jul så har vi vært nødt til å låse alt av dører og trekke for gardiner fordi drita fulle slektninger står og banker på vinduer og verandadør og vil inn.

Nå får jeg ikke til å drikke eller kjenne lukta av alkohol uten å bli kvalm.

Anonymkode: cdf25...a37

Kjenner til dette. Har egentlig skjønt at min avdøde mor faktisk hadde en viss avhengighet hun og. Husker jeg skulle på jobb og min svigermor skulle passe barnebarna. Det var i en nykter periode med Antabus og alt. Fikk plutselig en telefon fra barneverntjenesten.. de var i et skikkelig fyllereir og svigermor var drita. Hun påsto at hun ikke hadde ment det osv.

Hun har så mange helsemessige problemer som følge av alkoholen, men verken hun eller mannen vil slutte. De har vært på avrusning mange ganger. Jeg blir sykt provosert hver gang eksmannen min sier det er en sykdom. Jeg driter i hva det er. Jeg syns ikke synd på de. De ødelegger for alle rundt seg.

Min eks svigermor er 63 år og bruker rullatoe pga fall i fylla liksom.. i tillegg går det jo i piller og det som er.

Anonymkode: 43949...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg måtte kutte ut hele familien på min fars side da alkoholismen gikk i arv og jeg var drittlei av det. Vi snakker da om fedre og mødre som kjøpte øl og rusbrus til 11-åringene sine, og som satt og drakk sammen med dem mens de alle røyka rullings. På julaften når de feirer hos svigermor så er det ett sabla fyll hvor den gamle dama på snart 90 år må gå rundt og passe på at voksne barn og barnebarn ikke skader seg fordi de drikker seg fra sans og samling. Vi bor i nærheten, og hver jul så har vi vært nødt til å låse alt av dører og trekke for gardiner fordi drita fulle slektninger står og banker på vinduer og verandadør og vil inn.

Nå får jeg ikke til å drikke eller kjenne lukta av alkohol uten å bli kvalm.

Anonymkode: cdf25...a37

Svigermor er helt feil. Skulle stå farmor*

Anonymkode: cdf25...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Svigermor er helt feil. Skulle stå farmor*

Anonymkode: cdf25...a37

Det går bra. Jeg tror jeg forsto det.

 

Jeg kan nevne litt hvordan min eks, far til barna blir av alkohol.

For han er det ingenting som heter "et par øl". Han kan ikke drikke mindre enn 6 øl. Han må bli drita.

Han jobber og har et normalt liv sånn. Mange vil nok bare si han er umoden og liker fylla, men han gjør så mange dumme ting i fylla at det er et problem.

Han bruker opp penger han ikke har, han reiser steder han ikke kommer ifra. Han kan ruse seg på andre ting og er sanseløst drita. Han slår. Han glemmer alt han gjør. Det er direkte tragisk å se på oppførselen hans. På jobbfester drikker han med de yngre fra jobb og det er pinlig. Han kan tisse på seg. Og bæsje. 

Han lyver alltid om hvor mye han har drukket. Han klarer ikke stå opp etter fylla og har gått glipp av mange samvær pga det..

Anonymkode: 43949...f3b

[AnonymBruker]

Med steder han ikke kommer fra så mente jeg typisk at han tar toget til Røros midt på natta og har brukt opp alle pengene sine.

Anonymkode: 43949...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det går bra. Jeg tror jeg forsto det.

 

Jeg kan nevne litt hvordan min eks, far til barna blir av alkohol.

For han er det ingenting som heter "et par øl". Han kan ikke drikke mindre enn 6 øl. Han må bli drita.

Han jobber og har et normalt liv sånn. Mange vil nok bare si han er umoden og liker fylla, men han gjør så mange dumme ting i fylla at det er et problem.

Han bruker opp penger han ikke har, han reiser steder han ikke kommer ifra. Han kan ruse seg på andre ting og er sanseløst drita. Han slår. Han glemmer alt han gjør. Det er direkte tragisk å se på oppførselen hans. På jobbfester drikker han med de yngre fra jobb og det er pinlig. Han kan tisse på seg. Og bæsje. 

Han lyver alltid om hvor mye han har drukket. Han klarer ikke stå opp etter fylla og har gått glipp av mange samvær pga det..

Anonymkode: 43949...f3b

Kjenner det igjen fra min familie også. I tillegg så er det veldig sjeldent de orker å komme hvis de ikke får drikke. Jeg prøvde i starten av voksenlivet å holde kontanten med dem men da uten alkohol, og det var visst fullstendig uaktuelt for både mine tanter, onkler og søskenbarn. Alkohol MÅTTE være tilstede uavhengig av om det var ett kortere middagsbesøk ,bursdagsfest for småbarn eller julaften/nyttårsaften. Det er ingenting hos dem som heter ett glass eller to til maten. Det drikkes til de faller i trapper og tisser på seg.

Har også fått dem på døra ( vi bor på bygda ) når ølsalget har vært stengt og de er fullstendig desperate etter å få noe alkohol å drikke på besøket hos min farmor. De har da tilbudt seg å betale dobbelt for en 6 pakning med pils jeg har stående. 

Min far er den eneste av de som har ett fornuftig forhold til alkohol. Han drikker gjerne en øl etter jobb på kvelden, men det blir med den ene ølen. Farmor er helt avholds.

Det vondeste er å se hvordan dette har gått i arv til mine søskenbarn. De begynte jo allerede i 9-10-11årsalderen å røyke rullings, drikke seg drita og fly rundt fordi foreldrene ikke satte grenser. Barnevernet har vært involvert flere gagner og de har nå vært nødt til å begynne å gripe inn i den nye generasjonen fordi mine søskenbarn utfører omsorgssvikt mot sine barn fordi fylla er viktigst.

 

Anonymkode: cdf25...a37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2021 den 15.40):

Kjenner det igjen fra min familie også. I tillegg så er det veldig sjeldent de orker å komme hvis de ikke får drikke. Jeg prøvde i starten av voksenlivet å holde kontanten med dem men da uten alkohol, og det var visst fullstendig uaktuelt for både mine tanter, onkler og søskenbarn. Alkohol MÅTTE være tilstede uavhengig av om det var ett kortere middagsbesøk ,bursdagsfest for småbarn eller julaften/nyttårsaften. Det er ingenting hos dem som heter ett glass eller to til maten. Det drikkes til de faller i trapper og tisser på seg.

Har også fått dem på døra ( vi bor på bygda ) når ølsalget har vært stengt og de er fullstendig desperate etter å få noe alkohol å drikke på besøket hos min farmor. De har da tilbudt seg å betale dobbelt for en 6 pakning med pils jeg har stående. 

Min far er den eneste av de som har ett fornuftig forhold til alkohol. Han drikker gjerne en øl etter jobb på kvelden, men det blir med den ene ølen. Farmor er helt avholds.

Det vondeste er å se hvordan dette har gått i arv til mine søskenbarn. De begynte jo allerede i 9-10-11årsalderen å røyke rullings, drikke seg drita og fly rundt fordi foreldrene ikke satte grenser. Barnevernet har vært involvert flere gagner og de har nå vært nødt til å begynne å gripe inn i den nye generasjonen fordi mine søskenbarn utfører omsorgssvikt mot sine barn fordi fylla er viktigst.

 

Anonymkode: cdf25...a37

Uff. Er sånn her og. Svigers hater øl, men har spurt om å få kjøpe 0.33 flaske av meg for 250kroner liksom.. faren til eksen er død, men han drakk seg sanseløs hver gang han drakk og løp etter de med hagle etc. 

Eksen prøver jo å bruke oppveksten som unnskyldning for oppførselen sin men jeg orker bare ikke. Jeg hadde også en tøff oppvekst men jeg vet man har valg. Er dette som gjør meg så sint med sykeliggjøring av alkoholikere. De er jo egoister som ikke vil ta et valg. Svigers har vært på avrusning mange ganger.. hun vil bare ikke.

Skulle ønske jeg kunne ta meg en øl uten å få dårlig samvittighet eller føle på skam. Eller at jeg ikke hadde hjertet i halsen på familiesammenkomster med familien til mannen min fordi de drikker litt. Og de drikker helt normalt.

Jeg vil ikke si jeg savner å bli full eller lignende, men jeg skulle ønske jeg og kunne ta meg en fest uten å føle jeg mister kontroll eller får angst.

Anonymkode: 43949...f3b

[AnonymBruker]

Min far har alkoholproblem. Drikker til han sovner hver dag. Har mange ganger måtte bryte meg inn i leiligheten hans for å sjekke at han er i live. Med fylla kommer alle telefonene, frekke kommentarer og ikke minst alt han skriver på sosiale medier🙈 Min samboer hadde også et alkoholproblem, drakk mye, slåssing, spying osv. Dagen derpå angret han og lovet bot og bedring. Jeg hater alkohol, drikker ikke selv og misliker fulle folk. 

Anonymkode: c24ef...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min far har alkoholproblem. Drikker til han sovner hver dag. Har mange ganger måtte bryte meg inn i leiligheten hans for å sjekke at han er i live. Med fylla kommer alle telefonene, frekke kommentarer og ikke minst alt han skriver på sosiale medier🙈 Min samboer hadde også et alkoholproblem, drakk mye, slåssing, spying osv. Dagen derpå angret han og lovet bot og bedring. Jeg hater alkohol, drikker ikke selv og misliker fulle folk. 

Anonymkode: c24ef...1bb

Uff! Ja, jeg bytta nr og blokkerte svigermor faktisk etter bruddet. Orker ikke den gallen. Har flere telefonsvarere hvor hun kaller meg det ene og det andre. Hore, dritthore, fittemor, jævla ludder sønnen min burde drept deg din ekle jævla fitte, helt syke greier.

Trist å se vi er fler som ikke har et normalt forhold til alkohol. Skulle egentlig ønske det var forbudt

Anonymkode: 43949...f3b

[AnonymBruker]

Jeg hadde et alkoholproblem. Innså dette selv og valgte å slutte på dagen. Tenkte å forsøke dette først, før jeg oppsøkte hjelp. Og det har fungert veldig bra. 
 

Samtidig ser jeg rundt meg flere jeg kjenner som helt åpenbart har store problemer og utfordringer med alkohol. 
Jeg klarer rett og slett ikke forholde meg til mennesker jeg merker er beruset. 
 

Jeg klarer heller ikke delta på sosiale sammenkomster med disse menneskene dersom jeg vet det blir servert eller vil bli drukket alkohol. 
 

jeg ser samme tegn hos flere som jeg selv hadde:

Ikke klare å slutte å drikke før man er dritings

Sende dårlige og intetsigende meldinger i fylla via snap/Messenger/WhatsApp

Det drikkes store mengder. 
 

Blackouts

osv

 

Dette er vondt å se på. Et par av disse har så åpenbart problemer, men jeg er usikker på om de selv er klar over dette. 
Og om de ikke innser dette selv, er det vanskelig å gjøre noe med det. 
Men jeg føler jeg må forsøke å si fra. Jeg tenker daglig på hvordan jeg skal legge det frem. 
 

Mange har et fint forhold til alkohol og det er bra. 
Jeg klarte ikke det og da er det bedre for alle, ikke minst meg selv, at jeg bare holder meg unna. 
Så håper jeg de jeg kjenner klarer å innse at dette er i ferd med å gå galt. 

Anonymkode: 94987...a38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2021 den 15.27):

Kjenner til dette. Har egentlig skjønt at min avdøde mor faktisk hadde en viss avhengighet hun og. Husker jeg skulle på jobb og min svigermor skulle passe barnebarna. Det var i en nykter periode med Antabus og alt. Fikk plutselig en telefon fra barneverntjenesten.. de var i et skikkelig fyllereir og svigermor var drita. Hun påsto at hun ikke hadde ment det osv.

Hun har så mange helsemessige problemer som følge av alkoholen, men verken hun eller mannen vil slutte. De har vært på avrusning mange ganger. Jeg blir sykt provosert hver gang eksmannen min sier det er en sykdom. Jeg driter i hva det er. Jeg syns ikke synd på de. De ødelegger for alle rundt seg.

Min eks svigermor er 63 år og bruker rullatoe pga fall i fylla liksom.. i tillegg går det jo i piller og det som er.

Anonymkode: 43949...f3b

Det er en sykdom, som dessverre ødelegger for alle rundt i nære relasjoner. Selv om de vet det er en sykdom og at veien til helvete er stenlagt med angst og depresjoner klarer de ikke la være. Synd at dine ikke oppfører seg, det er forskjell på alkoholikere. Noen er utagerende og andre isolerer seg. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Uff! Ja, jeg bytta nr og blokkerte svigermor faktisk etter bruddet. Orker ikke den gallen. Har flere telefonsvarere hvor hun kaller meg det ene og det andre. Hore, dritthore, fittemor, jævla ludder sønnen min burde drept deg din ekle jævla fitte, helt syke greier.

Trist å se vi er fler som ikke har et normalt forhold til alkohol. Skulle egentlig ønske det var forbudt

Anonymkode: 43949...f3b

Høres ut som hun har andre problemer enn bare alkohol? Unnskylder hun seg aldri og ringer og beklager etterpå? 

Forbud hjelper ikke så lenge det finnes poteter og sukker. Har selv vært  medavhengig og selv slitt med rus. Som medavhengig opplevde jeg mye angst, man kan nesten si den samme som når jeg var i aktiv rus. Han var det man unnskylder seg med som periodedranker og ramlet på fylla og ble borte i dager. Tok barnetrygda, skulle handle mat og ble borte vekk. Kanskje heldigvis, da slapp barna å se han full, men jeg ble nervete og fikk problemer med å stole på folk, om de ville holde avtaler osv. i mange år etter at jeg gjorde det slutt. 

WHO har klassifisert det som en sykdom, avhengighetsyndromet. Vil anbefale AA og til pårørende Alanon eller Merete Remme. Å komme gjennom til en rusmisbruker er vanskelig, det vet jeg av egenerfaring og de mange sprekkene mine har gått innpå familien, men da isolerer jeg meg så godt jeg kan. Det betyr jo at de igjen kan føle at jeg ikke bryr seg, føle seg avvist. Men det er bedre enn å dukke opp og danse i lårkort på stuens bord, satt på spissen. 

Vi har en annen i nær familie som aldri kommer etter at det ble gitt klar beskjed om null alkohol på julaften. Hun har jeg kuttet ut, hun blander seg inn i alle mine valg og kommer med sur kritikk. Som du ser er mange berørte. Ofte er de som ruser seg også medavhengige. 

Kan vi kalle oss med et navn som i den andre tråden?

Klara

Anonymkode: 6c8f8...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er en sykdom, som dessverre ødelegger for alle rundt i nære relasjoner. Selv om de vet det er en sykdom og at veien til helvete er stenlagt med angst og depresjoner klarer de ikke la være. Synd at dine ikke oppfører seg, det er forskjell på alkoholikere. Noen er utagerende og andre isolerer seg. 

Høres ut som hun har andre problemer enn bare alkohol? Unnskylder hun seg aldri og ringer og beklager etterpå? 

Forbud hjelper ikke så lenge det finnes poteter og sukker. Har selv vært  medavhengig og selv slitt med rus. Som medavhengig opplevde jeg mye angst, man kan nesten si den samme som når jeg var i aktiv rus. Han var det man unnskylder seg med som periodedranker og ramlet på fylla og ble borte i dager. Tok barnetrygda, skulle handle mat og ble borte vekk. Kanskje heldigvis, da slapp barna å se han full, men jeg ble nervete og fikk problemer med å stole på folk, om de ville holde avtaler osv. i mange år etter at jeg gjorde det slutt. 

WHO har klassifisert det som en sykdom, avhengighetsyndromet. Vil anbefale AA og til pårørende Alanon eller Merete Remme. Å komme gjennom til en rusmisbruker er vanskelig, det vet jeg av egenerfaring og de mange sprekkene mine har gått innpå familien, men da isolerer jeg meg så godt jeg kan. Det betyr jo at de igjen kan føle at jeg ikke bryr seg, føle seg avvist. Men det er bedre enn å dukke opp og danse i lårkort på stuens bord, satt på spissen. 

Vi har en annen i nær familie som aldri kommer etter at det ble gitt klar beskjed om null alkohol på julaften. Hun har jeg kuttet ut, hun blander seg inn i alle mine valg og kommer med sur kritikk. Som du ser er mange berørte. Ofte er de som ruser seg også medavhengige. 

Kan vi kalle oss med et navn som i den andre tråden?

Klara

Anonymkode: 6c8f8...40b

Er du en del av den andre tråden? Jeg orker ikke svare på det som sympatiserer avhengighet og oppførselen dessverre. Jeg er ikke alkoholiker og jeg lider under deres "sykdom" uavhengig av om de sliter. 

Det jeg er mest lei av er faktisk all forståelse man skal gi de når vi pårørende ofte behøver det samme. Vi drikker ikke og vi ødelegger ikke familien vår. Likevel skal vi forstå så mye. Det er jeg drittlei av.

Anonymkode: 43949...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg hadde et alkoholproblem. Innså dette selv og valgte å slutte på dagen. Tenkte å forsøke dette først, før jeg oppsøkte hjelp. Og det har fungert veldig bra. 
 

Samtidig ser jeg rundt meg flere jeg kjenner som helt åpenbart har store problemer og utfordringer med alkohol. 
Jeg klarer rett og slett ikke forholde meg til mennesker jeg merker er beruset. 
 

Jeg klarer heller ikke delta på sosiale sammenkomster med disse menneskene dersom jeg vet det blir servert eller vil bli drukket alkohol. 
 

jeg ser samme tegn hos flere som jeg selv hadde:

Ikke klare å slutte å drikke før man er dritings

Sende dårlige og intetsigende meldinger i fylla via snap/Messenger/WhatsApp

Det drikkes store mengder. 
 

Blackouts

osv

 

Dette er vondt å se på. Et par av disse har så åpenbart problemer, men jeg er usikker på om de selv er klar over dette. 
Og om de ikke innser dette selv, er det vanskelig å gjøre noe med det. 
Men jeg føler jeg må forsøke å si fra. Jeg tenker daglig på hvordan jeg skal legge det frem. 
 

Mange har et fint forhold til alkohol og det er bra. 
Jeg klarte ikke det og da er det bedre for alle, ikke minst meg selv, at jeg bare holder meg unna. 
Så håper jeg de jeg kjenner klarer å innse at dette er i ferd med å gå galt. 

Anonymkode: 94987...a38

Jeg tror veldig mange har alkoholproblemer uten at de vet det selv. Mye av drikkekulturen i Norge er jo drikk til du spyr.

Jeg ser det samme hos noen bekjente som deg. Men jeg har merket meg nå under Corona at en del av de jeg så sånne tegn hos før nå drikker utrolig tett. Alt under dekket av at det er korona og kos. Rar form for kos, når det er 1-3 flasker vin på en onsdag og helga varer fra onsdag til mandag.

Anonymkode: 43949...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke alkoholiker og jeg lider under deres "sykdom" uavhengig av om de sliter. 

Det jeg er mest lei av er faktisk all forståelse man skal gi de når vi pårørende ofte behøver det samme. Vi drikker ikke og vi ødelegger ikke familien vår. Likevel skal vi forstå så mye. Det er jeg drittlei av.

Dette sliter jeg med også. At folk sympatiserer med den som drikker. Her sliter jeg med en mann som ødelegger for meg og barna når han drikker. Innser det ikke selv og nekter for at han drikker mye. Ber han om å passe på å ikke drikke for mye, men da gjemmer han bare unna. Praten i beruset tilstand er så tullete at jeg ikke orker være rundt han. Han ringer og sender sms til meg og andre om ufornuftige saker, som han aldri snakker om ellers. Sitter oppe til sent på natt, sitter alene og drikker, drikker til det blir tomt, uansett hva det måtte være. Og dagen derpå er han et vrak. Spyr, er i dårlig humør, sliten og slikkelig bakrus. 
 

Han kan også starte tidlig, slik at han tar seg øl 12-15 på en lørdag. Og drikker mest i skjul, alene på kjøkkenet, ved grillen osv. 

Pga dette har jeg slitt i mange år. Vi har prøvd mye hjelp, men han vil ikke inrømme at han har et problem og søker derfor ikke hjelp selv. Terapi har vi prøvd mange ganger. Når vi er på randen av brudd er det ingen som forstår at det er han som står bak, som skaper dette. For utad er han Mr.Perfekt. Snill, hjelpsom, omsorgsfull, flink med mat og ellers i huset og med barna. Ingen kan forstå hvorfor jeg vil forlate en sånn mann. Men så ser de han enten kun som edru eller i starten av en kveld med alkohol. Og med andre er han gjerne litt forsiktig. 
 

Så får jeg høre når han er full så mye stygt. Om hvordan jeg er eller ikke er, hva jeg kan finne på osv. Alt er bare oppdiktet og funnet på. Ingenting har rot i virkelig liv. 
 

Han vekker meg om natten og lar meg ikke sove. I tillegg ødelegger dette muligheten for at vi kan ha det koselig sammen som par fredag og lørdags kveld eller søndag for den del. Og som familie er det umulig å finne på noe lørdags formiddag og søndag som familie. Tur ute i marka Kl 10-11 kan vi se langt etter. Da henger han over do skåla. 
 

Dette er fra de værste periodene. Typisk at vi opplever dager som dette rundt høytider som jul, påske, sommerferie, langhelger osv. 

Ellers i helgene er det ikke så voldsomt og ofte hvis vi er opptatt/ har planer med andre, så blir han tvunget til å ikke drikke så mye pga det. 
Det er mye av grunnen til at vi fortsatt får til et familieliv.

Anonymkode: 526e3...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette sliter jeg med også. At folk sympatiserer med den som drikker. Her sliter jeg med en mann som ødelegger for meg og barna når han drikker. Innser det ikke selv og nekter for at han drikker mye. Ber han om å passe på å ikke drikke for mye, men da gjemmer han bare unna. Praten i beruset tilstand er så tullete at jeg ikke orker være rundt han. Han ringer og sender sms til meg og andre om ufornuftige saker, som han aldri snakker om ellers. Sitter oppe til sent på natt, sitter alene og drikker, drikker til det blir tomt, uansett hva det måtte være. Og dagen derpå er han et vrak. Spyr, er i dårlig humør, sliten og slikkelig bakrus. 
 

Han kan også starte tidlig, slik at han tar seg øl 12-15 på en lørdag. Og drikker mest i skjul, alene på kjøkkenet, ved grillen osv. 

Pga dette har jeg slitt i mange år. Vi har prøvd mye hjelp, men han vil ikke inrømme at han har et problem og søker derfor ikke hjelp selv. Terapi har vi prøvd mange ganger. Når vi er på randen av brudd er det ingen som forstår at det er han som står bak, som skaper dette. For utad er han Mr.Perfekt. Snill, hjelpsom, omsorgsfull, flink med mat og ellers i huset og med barna. Ingen kan forstå hvorfor jeg vil forlate en sånn mann. Men så ser de han enten kun som edru eller i starten av en kveld med alkohol. Og med andre er han gjerne litt forsiktig. 
 

Så får jeg høre når han er full så mye stygt. Om hvordan jeg er eller ikke er, hva jeg kan finne på osv. Alt er bare oppdiktet og funnet på. Ingenting har rot i virkelig liv. 
 

Han vekker meg om natten og lar meg ikke sove. I tillegg ødelegger dette muligheten for at vi kan ha det koselig sammen som par fredag og lørdags kveld eller søndag for den del. Og som familie er det umulig å finne på noe lørdags formiddag og søndag som familie. Tur ute i marka Kl 10-11 kan vi se langt etter. Da henger han over do skåla. 
 

Dette er fra de værste periodene. Typisk at vi opplever dager som dette rundt høytider som jul, påske, sommerferie, langhelger osv. 

Ellers i helgene er det ikke så voldsomt og ofte hvis vi er opptatt/ har planer med andre, så blir han tvunget til å ikke drikke så mye pga det. 
Det er mye av grunnen til at vi fortsatt får til et familieliv.

Anonymkode: 526e3...4ef

Ja, jeg bryr meg rett og slett ikke om disse egoistene lenger. Det er jo sånn at man kan ha en sykdom og fortsatt være en dritt. Svigermor blir forsvart i terapi med at 'det er avhengigheten som prater, ikke personen' - men etter tjue år så tenker jeg at dette er personen. Jeg bryr meg ikke om de har det så vanskelig innerst inne og måååå ruse seg, synd for de da. Det er ikke mitt problem, min skyld eller noe jeg må tenke på. 

Skjønner det ikke er lett for deg. Alle mente min eksmann var perfekt og. Han var så flink med ungene liksom i selskaper og sånn. Sannheten var jo at han satt og drakk i smug. For selv om han mener forbruket hans er normalt så måtte han lyve om enhetene, ruset seg på andre ting etc. En gang brukte han alle pengene sine og kunne ikke betale bidrag og ba meg hente han. Han hadde kjøpt seg prostituerte for hele lønna i fylla. Han er så stusselig.

Nå har han en ny samboer, de har fått barn og mener de drikker normalt, men ungene våre vil ikke være der. Det er gjerne 4-5 flasker vin og det er krangler om økonomi, sex og høylytt fyllegrining.

 

 

 

Anonymkode: 43949...f3b

[AnonymBruker]

Og etter flere år med dette er jeg så lei fokuset på fylliken. Hva med oss som står i det? År etter år får høre unnskyldninger fra DPS og alt? Jeg er drittlei. Vi trenger hjelp vi og.

Anonymkode: 43949...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og etter flere år med dette er jeg så lei fokuset på fylliken. Hva med oss som står i det? År etter år får høre unnskyldninger fra DPS og alt? Jeg er drittlei. Vi trenger hjelp vi og.

Anonymkode: 43949...f3b

Anbefaler blå kors. De har tilbud til pårørende

Anonymkode: 6498b...57f

[AnonymBruker]

Hei så fint intitiativ, TS! 

Jeg regner med endel vil skrive som anonymbruker her så jeg tenker for å holde styr og orden over hvem som skriver kunne alle undertegnet med et navn? 

Ha en fin kveld!

- Annelise

Anonymkode: 7d6b9...494

[AnonymBruker]

De fleste som blir beskrevet her er «fylliker» og folk som åpenlyst liker å drikke og feste og sånn.

men jeg har erfaring med person som drikker som en slags selvmedisinering, har vært deprimert og ting har gått litt annerledes enn forventet i livet og så tror jeg vedkommende begynte å drikke for å døyve det. Og så har det gått altfor  langt og hen klarer ikke nå å stoppe.  Og blir helt koko når hen drikker.  

det er mange måter å misbruke alkohol på Og de fleste har vel ulikt utgangspunkt.  Jeg sliter masse med dette pga nær relasjon. Men samtidig så er jeg ikke helt enig med den som skriver over her at man ikke skal prøve å forstå. Det et et ekstremt komplekst opplegg. 

Anonymkode: 6498b...57f