Ikke akseptert å teives alene?

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha venner. I hvert fall ikke nære. Foretrekker faktisk også en sur nabo, framfor en som vil ha kontakt.

Bekjente er mye bedre. Man «drukner» ikke i hverandre, og må legge vekk egne planer, for å pleie et vennskap. Blir sliten av det også, selv om vi hadde det hyggelig sammen. Syns det negative drar mer ned, enn det positive drar opp. Ser på det som en tidstyv, som stjeler tid fra trening og andre viktige ting.

Hvis koronaen har gjort noe positivt, så er det å gi en unnskyldning til å ikke treffes så ofte, og ikke så mange. Får bedre tid til å pleie meg selv, og gjøre ting jeg faktisk har lyst til. Flere som tenker sånn?

 

Anonymkode: 5d976...0b9

[AnonymBruker]

Ser det kom noen skrivefeil. Får dessverre ikke rettet dem.

Trives skulle det forresten stå i trådtittel.  

Anonymkode: 5d976...0b9

[skreppamedleppa]

Mnæ.. Det er mange av oss som er introvert og det finnes mange aspekter av introvert så vil ikke tro du er helt aleine. Jeg også kan trives godt aleine og lade batteriene mine i eget selskap men for min del så har jeg skjønt utrykke om at menneske ikke er en øy mer og mer. Vi speiler oss mye i andre mennesker, og trenger dette. Gode folk som jeg kan slappe av med, som hjelper hverandre der det trengs, som stiller opp, som en får innspill fra og som er kjekt å tilbringe tid sammen med. Som en er oppriktig glad i. Mennesker som gir like mye som de tar, som en ler sammen med og kan være stille sammen med og ikke minst være sårbar sammen.

Men som sagt jeg tror ikke du er aleine med disse tankene i dette snåle universet. Jeg var også glad da Norge stengte ned i mars i fjor og tenkte "yeeey Bent Høie heier på de introverte", men jeg tror det hadde mer med at jeg personlig ikke hadde det så bra akkurat da, (uten at jeg sier at det er sånn det er for andre).

Så lenge du trives i livet ditt ser jeg ikke dette som et problem.

[Skybær]

Jeg tenker sånn som deg. Har stort sett ikke lyst til å finne på noe med andre etter jobb og i helgene. Jeg trenger den tiden til å være alene. Ellers får jeg ikke ladet batteriene til neste dag/uke.

Dessuten er det få ting jeg liker å gjøre sammen med andre. Orker ikke fester med bråk eller mye folk. Og ikke hytteturer eller reiser der jeg må dele rom med noen og være tett oppi andre lenge. Er heller ikke så interessert i konserter og teater og lignende. Så venner som vil ha meg med på sånt går i minus for meg.

Jeg liker å gå ut og spise og prate med en eller noen få andre av og til. Jeg har en venn jeg spiser middag med ca. tre-fire ganger i året. Det synes jeg er et fint vennskap. Det er ganske nært uten å være high maintenance. Det gjelder vel å finne noen med omtrent samme kontaktbehov. Men det er ikke så lett når man har mye mindre behov enn de fleste. Er jo mye annet som skal stemme også. 

Så bekjente er en grei løsning. Men problemet med bare bekjente er at man ikke kan stole på at de stiller opp hvis man trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg har følt meg feil hele livet fordi jeg er introvert. Virker som det blir mer akseptert nå, men er mye igjen enda. Problemet mitt er når jeg ser andre og hører andre ha det gøy sammen, å se gratulasjoner på facebook og det er sårt å se andre huske hverandre og skriver at de savner hverandre. Mens jeg får mye færre hilsener, bare "gratulerer med dagen" , ingen slik "savner deg" osv. Få bilder sammen med andre og at mobilen min er stille. Jeg tenker på meg selv som gammel, er redd jeg skal sitte død lenge før jeg blir oppdaget.

Sånn egentlig så ønsker jeg meg vekk fra folk så fort vi har møttes. Gleder meg aldri til sammenkomster og hater komfirmasjoner, bryllup osv. Jobb går bra. Men ellers så missliker jeg folk som så absolutt må stoppe og prate, alltid skal ut på noe, alltid skal gi lyd fra seg på en eller annen måte. Og når jeg ser folk med en mobil som piper absolutt hele tiden så blir jeg litt missunnelig såklart for jeg vil være slik selv, men det går jo ikke. Og så lurer jeg på hva i helvete det er som er så interessant sånn egentlig. Hva snakker folk om?? Må en ordne med noe drama hele tiden så en har noe eller hva er greia? 

Anonymkode: 85679...ef0