Uplanlagt gravid: Beholde eller ikke?

[AnonymBruker]

Jeg startet tråden om at jeg ble uplanlagt gravid, og gruet meg til å fortelle til kjæreste og arbeidsgiver.

Tenkte å starte denne nye tråden fordi de to punktene jeg opprinnelig lurte på (fortelle kjæresten, som jeg har gjort og fortelle arbeidsgiver, som jeg nå kommer til å gjøre når/om den tiden kommer) er mer eller mindre løst, men at jeg har dette ene, store spørsmålet som jeg ikke klarer å avgjøre: Burde jeg beholde eller ikke?

Kort oppsummert fra min opprinnelige tråd: Jeg fyller 40 i år, og oppdaget for litt over en uke siden at jeg er blitt gravid. Har gått på cerazette, så dette var veldig uventet. Jeg har tatt en pille hver dag, men innser at jeg sikkert har vært distre ved at jeg noen ganger f.eks. har tatt en pille før frokost, og så neste dag glemt pillen og så kommet på det før leggetid. Noen slike hendelser, og jeg innser at det nok må være derfor. Og ja, det var dumt, men dette var på ingen måte planlagt og jeg håper at dette ikke blir fokus i tråden.

Jeg har to barn fra tidligere forhold (11 og 13 år). Kjæresten min nærmer seg 60, og har et barn fra tidligere (19 år). Vi hadde snakket litt om å få barn, og at jeg ønsket dette fordi kjæresten er mannen i mitt liv. Han har vært negativ til det, og mener han er for gammel. Det er jeg for så vidt enig i. Samtidig har jeg flere ganger tatt opp temaet, og noen ganger har han sagt at joda, kanskje, ingenting er umulig etc. Derfor var jeg redd for å fortelle ham om graviditeten, men samtidig hadde jeg et lite håp om at siden han sa disse tingene, så ville det kanskje ikke være full krise.

Men jo, jeg fortalte nyheten på fredag og han reagerte veldig negativt. I korte trekk: Han mener at de gode årene han har igjen, hadde han sett for seg skulle være et fantastisk liv sammen med meg. At vi skulle være frie til å gjøre det vi ville, at han skulle få et roligere liv når han om noen år blir pensjonist, få enda mer tid til prosjekter og hobyer etc.

Han ser på det å få et barn som en slags investering i fremtiden, og at for ham vil det kun være en masse bruk av tid, energi og ressurser på noe han ikke får "glede og nytte av," altså at han mener han ikke kommer til å få oppleve at barnet blir voksent og se resultatet av "investeringen." Men han forstår at for meg er det annerledes, siden jeg er yngre og eventuelt får oppleve at barnet blir voksent og klarer seg selv. For han er det for sent, løpet er kjørt som han sier.

Han sier det var annerledes da han ble far for snart 20 år siden, selv om det barnet heller ikke var noe han ivret for, så var han yngre og kunne fysisk gjøre mye med barnet f.eks. skiturer, dykking, svømming, overnatte i snøhule om vinteren. Og jeg skjønner dette. Han sier det vil være frustrerende å kjenne at han etterhvert ikke får til fysisk å gjøre de samme og like mye med dette barnet, om vi får det. Han ser det mest som en forpliktelse, at vi blir bundet opp i flere år sammen. Og når barnet blir stort nok til å klare seg selv, er det "for sent" for han å ha noe liv sier han.

Alt dette gjør meg selvsagt trist, og jeg hadde mer tenkt at vi kunne ha dette barnet men samtidig leve livene våre på en god måte. Jeg har prøvd å forsikre ham om at han skal få masse frihet og tid til å gjøre ting han liker selv om barnet blir født. Men han fokuserer på at jeg vil være bundet, og at han da ikke får gjøre ting sammen med meg han ellers kunne gjort.

Fordi jeg elsker denne mannen så intenst og inderlig, gjør tanken på abort veldig vondt. Jeg er redd for at om det skjer, kommer jeg alltid til å føle på en stort sorg, og kanskje til og med forakt overfor kjæresten min fordi han indirekte presset meg til det. Men om jeg ikke fjernet barnet, er jeg redd det vil bli motsatt; at han vil føle på en forakt for meg, tenke at jeg har ødelagt livet hans.

Det er også et element jeg ikke er så ivrig på å snakke med han om, av naturlige årsaker: Om han dør lenge før meg, som han mest sannsynlig vil gjøre, vil det kanskje være en slags trøst for meg at jeg fremdeles har noe av han hos meg, altså vårt felles barn. At han da aldri blir helt borte for meg. Det virker sikkert veldig egoistisk, men jeg har aldri elsket en mann før jeg møtte kjæresten. Han er alt jeg har drømt om, og dette barnet, en del av ham, føler jeg vil gi meg mye glede og lykke.

Han virker veldig pessimistisk, og ser for seg at når han blir 70, vil  han ikke ha et godt liv lenger, da vil han kanskje ikke kunne spise selv engang. Jeg synes det virker i overkant negativt. Nå virker han veldig satt ut, og han kunne ikke engang svare på om han ønsker et normalt kjæresteliv, inkludert sexliv, etterhvert. Han sier alt han kan tenke på nå, er "baby," og at alt i hodet hans er kaos. At hele resten av livet hans, det han hadde sett for seg og ønsket, nå er helt snudd opp ned.

Har tenkt å kontakte Amathea, men det er i så fall kun en person og dens meninger og innspill. Og jeg tør/kan ikke snakke om dette med noen jeg kjenner heller, det blir emosjonelt og intimt.

Derfor håper jeg noen her har innspill til hva jeg burde gjøre her, jeg trenger noen friske, nye tanker. Kjenner jeg har kjørt meg fast. Før jeg fortalte kjæresten min om dette, var jeg fast bestemt på å beholde, men nå føler jeg at jeg ikke vet noe lenger.

Vil sette pris på ulike meninger, forhåpentligvis begrunnede meninger og helst ikke ufine kommentarer, vær så snill.

Anonymkode: 1f676...8a3

[AnonymBruker]

Mine barn har besteforeldre som nærmer seg åtti. De er spreke, og passer travle små en uke i strekk uten å blunke. 

Anonymkode: 9a787...913

[AnonymBruker]

Ikke beholde. 

Anonymkode: e9b1c...d24

[AnonymBruker]

Hadde du ikke hatt flere barn fra før ville jeg nok ikke anbefalt abort, men i din situasjon synes jeg du burde velge abort.

Anonymkode: ba3ee...96c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke beholde. 

Anonymkode: e9b1c...d24

Ok, hvorfor?

Anonymkode: 1f676...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde du ikke hatt flere barn fra før ville jeg nok ikke anbefalt abort, men i din situasjon synes jeg du burde velge abort.

Anonymkode: ba3ee...96c

Men det er jo barn fra tidligere forhold, ikke med mannen jeg elsker. Men ser litt av poenget ditt.

Anonymkode: 1f676...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok, hvorfor?

Anonymkode: 1f676...8a3

Alder på dere foreldre, men ikke minst alder på barna dere har fra før. 

Anonymkode: e9b1c...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alder på dere foreldre, men ikke minst alder på barna dere har fra før. 

Anonymkode: e9b1c...d24

Hvordan er alderen på tidligere barn relevant?

Anonymkode: 1f676...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan er alderen på tidligere barn relevant?

Anonymkode: 1f676...8a3

En 19 åring fortjener bedre. Hele situasjonen deres er flau, du skjønner vel at en 60 åring ikke bør bli far? Det er hinsides egoisme å bare tenke tanken på å beholde. 

Anonymkode: e9b1c...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men det er jo barn fra tidligere forhold, ikke med mannen jeg elsker. Men ser litt av poenget ditt.

Anonymkode: 1f676...8a3

Tenker på at han ikke vil ha barn i den alderen han er nå.

Hadde han vært nærmere din alder hadde jeg kanskje forstått ønsket ditt mer. Men mannen er nesten 60 år gammel og har gitt klart uttrykk for å ikke ville bli far i så høy alder. 

Og dere har begge barn, du har til og med to.

Anonymkode: ba3ee...96c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mine barn har besteforeldre som nærmer seg åtti. De er spreke, og passer travle små en uke i strekk uten å blunke. 

Anonymkode: 9a787...913

Men de er som du skriver, besteforeldre. De er ikke foreldre.

Anonymkode: ba3ee...96c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En 19 åring fortjener bedre. Hele situasjonen deres er flau, du skjønner vel at en 60 åring ikke bør bli far? Det er hinsides egoisme å bare tenke tanken på å beholde. 

Anonymkode: e9b1c...d24

19-åringen studerer i en annen by, så vil nok ikke bli veldig berørt.

Anonymkode: 1f676...8a3

[AnonymBruker]

Du ødelegger jo hele alderdommen hans med nattevåk, bleier, lekser, dugnader og vennegrupper. Han kommer til å stå med rullator når han ser sitt barns russetog og antakeligvis dø før han får se barnet bli fullvoksent.

Anonymkode: f6a06...511

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Mine barn har besteforeldre som nærmer seg åtti. De er spreke, og passer travle små en uke i strekk uten å blunke. 

Anonymkode: 9a787...913

Dette er særdeles uvanlig og her har dere virkelig skutt gullfuglen, Ab..913.

Anonymkode: f6a06...511

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du ødelegger jo hele alderdommen hans med nattevåk, bleier, lekser, dugnader og vennegrupper. Han kommer til å stå med rullator når han ser sitt barns russetog og antakeligvis dø før han får se barnet bli fullvoksent.

Anonymkode: f6a06...511

Dette 👆

Mine besteforeldre ble en enorm belastning i 80 årene. Ingen ungdom fortjener slike foreldre. 

Anonymkode: e9b1c...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du ødelegger jo hele alderdommen hans med nattevåk, bleier, lekser, dugnader og vennegrupper. Han kommer til å stå med rullator når han ser sitt barns russetog og antakeligvis dø før han får se barnet bli fullvoksent.

Anonymkode: f6a06...511

Jeg har prøvd å fortelle ham at jeg tar alt av nattevåk, bleier etc.

Anonymkode: 1f676...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har prøvd å fortelle ham at jeg tar alt av nattevåk, bleier etc.

Anonymkode: 1f676...8a3

Han er fremdeles 60 når barnet blir født. Pensjonist når det begynner på skolen. Osv osv.

Anonymkode: ba3ee...96c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har prøvd å fortelle ham at jeg tar alt av nattevåk, bleier etc.

Anonymkode: 1f676...8a3

Hva om du får barn med kolikk? Diagnoser? 

Anonymkode: f6a06...511

[AnonymBruker]

Jeg synes også du skal tenke på de barna du allerede har. Du har to barn som nå er på vei inn i tenårene. De trenger deg, de også.

Anonymkode: ba3ee...96c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du ødelegger jo hele alderdommen hans med nattevåk, bleier, lekser, dugnader og vennegrupper. Han kommer til å stå med rullator når han ser sitt barns russetog og antakeligvis dø før han får se barnet bli fullvoksent.

Anonymkode: f6a06...511

Alderdommen begynner ikke når man er 60, så jeg ser ikke helt at nattevåk og bleier skal ødelegge noen alderdom.

Anonymkode: baa17...908