Bør jeg gå fra mannen min?

[AnonymBruker]

Jeg tenker på ekteskapet vårt, og jeg har begynt å tenke på om jeg skal avslutte det. Jeg synes mannen min fortjener bedre. Hvem som helst fortjener bedre enn dette. 

Jeg klarer ikke kjenne på følelser. Er usikker på om jeg elsker ham, jeg vet jeg er glad i han, men jeg gjør jo ingenting for ham. I begynnelsen lagde jeg mat til han, og handlet klær til han, strøk klærne hans og viste kjærlighet slik. Ofte byttet han klærne Fordi det ikke var som han ville, han tilbredte maten (la den tilbake i kjelen og hev i flere ingredienser) ved et par anledninger, i ettertid har han ikke spist det ejg har gitt ham (og han sier at maten smaker godt!).. Tilslutt stoppet jeg, for jeg så at det ikke var vits. 

Slik det er nå, jeg ser en kjekk mann som er fin å ha hjemme, jeg savner ham når han er borte. Han er en fantastisk pappa, og viser meg masse kjærlighet som ektemann. Han tenner på meg og viser virkelig at han bryr seg. 

Jeg klarer ikke flørte med han, ta initiativ til kos, eller gjøre noe hyggelig. Jeg føler at det jeg gjør ikke blir anerkjent eller tatt som det er uansett. Vil jeg bare ha en klem, skal han pule, vil jeg bare at vi skal sitte litt sammen og ta en kaffe, skalnhan se tv eller diskutere korona (!), cafe blir ikke noe hyggelig,.. Og jeg har sagt hva jeg vil, og hvis jeg korrigerer ham, blir han sur. 

Altså...er det slik at jeg ikke elsker ham for den han er, så bør jeg kanskje gå? Jeg passer kanskje ikke til ham? 

 

Anonymkode: f1b17...d76

[got2go]

Hvis mannen din er fornøyd i forholdet, så trenger du jo ikke å gå for hans skyld? Regner med at han fint klarer å si fra selv om det er noe han ikke trives med.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker på ekteskapet vårt, og jeg har begynt å tenke på om jeg skal avslutte det. Jeg synes mannen min fortjener bedre. Hvem som helst fortjener bedre enn dette. 

Jeg klarer ikke kjenne på følelser. Er usikker på om jeg elsker ham, jeg vet jeg er glad i han, men jeg gjør jo ingenting for ham. I begynnelsen lagde jeg mat til han, og handlet klær til han, strøk klærne hans og viste kjærlighet slik. Ofte byttet han klærne Fordi det ikke var som han ville, han tilbredte maten (la den tilbake i kjelen og hev i flere ingredienser) ved et par anledninger, i ettertid har han ikke spist det ejg har gitt ham (og han sier at maten smaker godt!).. Tilslutt stoppet jeg, for jeg så at det ikke var vits. 

Slik det er nå, jeg ser en kjekk mann som er fin å ha hjemme, jeg savner ham når han er borte. Han er en fantastisk pappa, og viser meg masse kjærlighet som ektemann. Han tenner på meg og viser virkelig at han bryr seg. 

Jeg klarer ikke flørte med han, ta initiativ til kos, eller gjøre noe hyggelig. Jeg føler at det jeg gjør ikke blir anerkjent eller tatt som det er uansett. Vil jeg bare ha en klem, skal han pule, vil jeg bare at vi skal sitte litt sammen og ta en kaffe, skalnhan se tv eller diskutere korona (!), cafe blir ikke noe hyggelig,.. Og jeg har sagt hva jeg vil, og hvis jeg korrigerer ham, blir han sur. 

Altså...er det slik at jeg ikke elsker ham for den han er, så bør jeg kanskje gå? Jeg passer kanskje ikke til ham? 

 

Anonymkode: f1b17...d76

Dette er ikke å vise at man elsker. Det er delvis «umyndiggjøring» av mannen. En mann vil ha en kjæreste, ikke oppleve barndommen på nytt som voksen men ny mor.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (4 minutter siden):

Dette er ikke å vise at man elsker. Det er delvis «umyndiggjøring» av mannen. En mann vil ha en kjæreste, ikke oppleve barndommen på nytt som voksen men ny mor.

For meg er det slik. Jeg liker å stelle for dem jeg er glad i, men når det ikke blir tatt imot, gidder jeg ikke. 

got2go skrev (5 minutter siden):

Hvis mannen din er fornøyd i forholdet, så trenger du jo ikke å gå for hans skyld? Regner med at han fint klarer å si fra selv om det er noe han ikke trives med.

Jeg er ikke fornøyd tbh, det er min måte å vise kjærlighet på, og det blir ikke tatt imot. 

Anonymkode: f1b17...d76

[Brunello]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For meg er det slik. Jeg liker å stelle for dem jeg er glad i, men når det ikke blir tatt imot, gidder jeg ikke. 

Jeg er ikke fornøyd tbh, det er min måte å vise kjærlighet på, og det blir ikke tatt imot. 

Anonymkode: f1b17...d76

Menes må du også respektere at mannen vil være et voksent individ. I stedet blir du sur fordi han ikke liker det du gjør.

[Zooey]

Det første du bør gjøre er å prate med ham om hvordan du har det. Det er grunnlaget for å kunne videreutvikle seg sammen i et forhold.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (8 minutter siden):

Menes må du også respektere at mannen vil være et voksent individ. I stedet blir du sur fordi han ikke liker det du gjør.

Virker som han vil ha det da.. Han klager ofte at jeg ikke lager mat til han, han spurte for ikke lenge siden om hvorfor jeg ikke gjør noe for han. Han sa fra begynnelsen av ekteskapet at han er tradisjonell og det er liksom meningen at kona og mannen har ulike oppgaver. Men så virker det ikke bra nok det jeg gjør. Nå er han sur for at jeg kun lager barnevennlig mat (vanlig mat, bare ikke sterk) og ikke to middager. Han blir sur for hjemmelaget pasta, grønnsakslasagne osv og vil ha indisk og pakistansk mat, men barna spiser det ikke fordi det sterkt. Hva skal jeg gjøre når ingenting er bra nok? 

Zooey skrev (7 minutter siden):

Det første du bør gjøre er å prate med ham om hvordan du har det. Det er grunnlaget for å kunne videreutvikle seg sammen i et forhold.

Han er vanskelig å snakke med, jeg har prøvd... Kanskje fvk kan hjelpe? 

Anonymkode: f1b17...d76

[AnonymBruker]

Akkurat jeg vært i din situasjonen så hadde jeg ikke gått fra mannen!

Ekteskapet skal være for evig og alltid uavhengig av hva mannen gjør.

Anonymkode: 6f951...cfb

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg tenker på ekteskapet vårt, og jeg har begynt å tenke på om jeg skal avslutte det. Jeg synes mannen min fortjener bedre. Hvem som helst fortjener bedre enn dette. 

Jeg klarer ikke kjenne på følelser. Er usikker på om jeg elsker ham, jeg vet jeg er glad i han, men jeg gjør jo ingenting for ham. I begynnelsen lagde jeg mat til han, og handlet klær til han, strøk klærne hans og viste kjærlighet slik. Ofte byttet han klærne Fordi det ikke var som han ville, han tilbredte maten (la den tilbake i kjelen og hev i flere ingredienser) ved et par anledninger, i ettertid har han ikke spist det ejg har gitt ham (og han sier at maten smaker godt!).. Tilslutt stoppet jeg, for jeg så at det ikke var vits. 

Slik det er nå, jeg ser en kjekk mann som er fin å ha hjemme, jeg savner ham når han er borte. Han er en fantastisk pappa, og viser meg masse kjærlighet som ektemann. Han tenner på meg og viser virkelig at han bryr seg. 

Jeg klarer ikke flørte med han, ta initiativ til kos, eller gjøre noe hyggelig. Jeg føler at det jeg gjør ikke blir anerkjent eller tatt som det er uansett. Vil jeg bare ha en klem, skal han pule, vil jeg bare at vi skal sitte litt sammen og ta en kaffe, skalnhan se tv eller diskutere korona (!), cafe blir ikke noe hyggelig,.. Og jeg har sagt hva jeg vil, og hvis jeg korrigerer ham, blir han sur. 

Altså...er det slik at jeg ikke elsker ham for den han er, så bør jeg kanskje gå? Jeg passer kanskje ikke til ham? 

 

Anonymkode: f1b17...d76

Dere bør ta dere en lang prat sammen, trenger ikke være kjørt dette

[Zooey]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Akkurat jeg vært i din situasjonen så hadde jeg ikke gått fra mannen!

Ekteskapet skal være for evig og alltid uavhengig av hva mannen gjør.

Anonymkode: 6f951...cfb

Heldigvis er det ikke slik lengre at man er fanget i ekteskapet uansett hva partneren gjør. 

[AnonymBruker]

Leser TS som veldig passiv-aggressiv. I alle fall hovedinnlegget er slik. På en svært åpenbar måte kjører du på med at han «fortjener» bedre fordi du, i all din ydmykhet, fremstiller deg som en som gjør masse uten å få takknemlighet for det. Han er skurken, du bare legger det frem litt annerledes. 
 

Enten klarer du å kommunisere med han, hvordan du opplever ting, eller så får du gå da. 

Anonymkode: 43531...90f

[AnonymBruker]

Brunello skrev (58 minutter siden):

Dette er ikke å vise at man elsker. Det er delvis «umyndiggjøring» av mannen. En mann vil ha en kjæreste, ikke oppleve barndommen på nytt som voksen men ny mor.

Jo, det er det. Det finnes ulike typer kjærlighetsspråk, og «tjenester» er ett av dem.

Anonymkode: 99add...5a4

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo, det er det. Det finnes ulike typer kjærlighetsspråk, og «tjenester» er ett av dem.

Anonymkode: 99add...5a4

Jada, jeg er enig i det. Men det er en stor forskjell på tjenester og frata mannen styring over sentrale ting som å kjøpe egne klær. 

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leser TS som veldig passiv-aggressiv. I alle fall hovedinnlegget er slik. På en svært åpenbar måte kjører du på med at han «fortjener» bedre fordi du, i all din ydmykhet, fremstiller deg som en som gjør masse uten å få takknemlighet for det. Han er skurken, du bare legger det frem litt annerledes. 
 

Enten klarer du å kommunisere med han, hvordan du opplever ting, eller så får du gå da. 

Anonymkode: 43531...90f

Jeg fikk litt trolletråd- følelse jeg da.....Det var liksom ikke måte på 😅 Jeg kan jo ta feil . 

Uansett et sitat fra Pablo Picasso: 

" Kvinner er enten gudinner eller dørmatter" 

Og det er sagt i beste mening ❤