Hvilken type sjargong og type kommunikasjon har dere hjemme hos dere?

[AnonymBruker]

og har dere et godt forhold? 

 

Jeg var gift i 13 år og vi snakket en del mindre hyggelig til hverandre, det kunne være dårlig stemning og frekk sjargong. Når jeg ble sur var jeg taus over dager. Vi lekte litt katt og mus og det var vanvittig barslig.  Vi satt sjeldent sammen  til middag, lå sjeldent sammen i sengen osv. 

Han visste utrolig lite om seg selv, og fortalte mange historier om seg selv.  Gjerne om igjen og om igjen. Han avbrøyt når jeg snakket og spurte sjeldent noe tilbake. 

Foreldrene hans snakket stygt og nedlatende til hverandre og til sønnen sin, altså min eksmann. De var hyggelig mot meg.  Vi hadde dog god humor sammen.  Er så glad jeg ble skilt fra denne mannen. 

 

Min nye samboer og jeg er mer like, vi er rolige, liker å aktiv lytte på hverandre og spørre spørsmål og blir stadig vekk enda bedre kjent. Det er mye god energi, nærkontakt og fellesskap hjemme hos oss. Jeg har aldri hatt det så bra,  det er så godt med en som du vet ønsker deg vel, som slipper deg inn i sitt nærmeste og tør å være sårbar og tør og vise at jeg er her for deg. Håper han føler det samme tilbake. ( Noen han sier da) 

Anonymkode: d6b05...f35

[AnonymBruker]

Han sier det fordi han mener det. Like barn leker bes, de har mindre konflikter, men fet kan fprt blor kjedelig da. Men alle forhold er unike, det finnes ingen regel. Flott at du har det bedre nå. Folk som avbryter og ikke lytter er ikke noe å samle på verken som kjøreste eller venn.

Anonymkode: 2366f...062

[skreppamedleppa]

Så bra at du har et godt forhold ts.. Virkelig kjekt å høre at du er i et kjærlig forhold nå.

Hos oss så er det mye latter, vi har et godt humør sammen og tøyser mye uten at det slår over til å aldri kunne ta noe seriøst. Vi snakker åpent sammen hvor vi er nyskjerrig på den andres synspunkter samtidig som vi kan være uenige uten at det er noe å kverne på. Vi har mange av de samme verdiene, lar den andre snakke ferdig, er raus med hverandre, felles tillit og respekt.

Jeg slipper å anstrenge meg, men kan være meg selv, jeg er hjemme når jeg er med han. Og han har gitt meg sin tillit til å være seg selv når han er med meg. Vi er ulike på noen punkt og godt er det.. som f.eks har vi hatt ulike oppvekstvilkår, vi kommer fra vidt forskjellige type familier, og han er A menneske jeg B, han liker brokkoli mer enn meg og synes lakris i twist posen er den beste.. Men noen  ulikheter i et forhold bør det jaggu være rom for😄

Vi har mange av de samme type hobbyer som dyr/natur/friluftsliv/hund, men også noen hobbyer som vi gjør hver for oss. Vi klargjorde ganske tidlig at barn og giftemål vær helt utelukkende for oss begge. Begge har hatt noen nedturer igjennom disse årene men han blir der andre kanskje ville gått og omvendt, så han er virkelig min trygge havn.. Men selvsagt har vi gode og dårlige dager som andre, men aldri noe skriking, aldri noe "furting".

[AnonymBruker]

Vi har en ganske "leken" tone mellom oss. Han er nok litt mer barnslig enn meg, og hvis det blir dårlig stemning klarer han veldig lett å løse det opp. Vi har veldig sjelden krangler, fordi uenigheter kan løses veldig fort. Vi er nok begge ganske harmoniske av natur. Han er veldig åpen og flink å snakke om følelser, mer enn meg, og er nok atypisk som mann der.

Han har vært gift før og hans eks-kone kom fra et hjem med mye krangling. Jeg tror det påvirker en sterkt i voksen alder. Tonen mellom dem var ganske krass, og alle utsagn fra henne var små, indirekte spydigheter. Selv nå når de er skilt klarer hun ikke gi beskjeder ang. barna uten at det er surt, anklagende eller spydig.

Man kan jo ikke noe for hjemmet man kommer fra, men jeg merker at de fra ustabile hjem blir slitsomme partnere. Man bør nok ta tak i det og kanskje gå i terapi om man anerkjenner at man mangler verktøy til å ha gode, avdempende samtaler.

Anonymkode: a143f...4c3