Gjøre det slutt mentalt før man slår opp?

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg må gjøre det slutt. Han respekterer meg ikke lenger, han forteller meg ikke at han elsker meg, han gir ingen komplimenter, han vil ikke planlegge fremtid sammen og han er ingen engasjert farsfigur for mine barn.

Jeg gjorde det slutt for en måned siden. Hadde vært sammen i 2 år. Javel, sa han og trakk på skuldrene. Virket ikke berørt. Dro hjem til sitt og vi hadde ingen kontakt på en uke. Det var kjempevondt!!! Jeg sprakk, savnet ham så fryktelig. Så jeg fortalte at jeg ville prøve igjen. Han var med på det, men så fortsetter det i samme tralten med null bekreftelse fra hans side. Han inkluderer meg ikke i livet sitt i det hele tatt.

Så jeg har funnet ut at ja - det må gjøres slutt. Det er vel ok av meg å fortsette forholdet mens jeg mentalt avslutter det? Altså, at jeg får bekreftelse i form av at jeg fader ham ut. Altså, ikke ringer selv, men tar selvfølgelig telefonen hvis han ringer. Ikke sende meldinger, men svarer på hans. Ikke inviterer ham på besøk, men tar imot besøk når han spør. Evnt være mer opptatt så det blir lenge til besøk. gjøre det helt gradvis... 

For å kutte tvert av var VONDT!! Men om jeg gjør det slik, tror jeg jeg kan klare å komme meg over ham, samtidig som jeg er med ham. Og så gjøre det slutt når følelsene er borte. Forstår jo det vil ta lenger tid, men bedre med litt smerte over lengre tid enn mye smerte i kort tid. Jeg orker ikke den smerten.

Hadde det vært et vanlig forhold, og jeg visste han kom til å bli lei seg, hadde jeg ikke gjort det. Men han bryr seg jo tydeligvis ikke. Så har ikke så mye å si.

Høres helt innafor ut vel? Noen som har gjort det slik og kan dele erfaringer?

Anonymkode: 41db4...9c9

[AnonymBruker]

Det er litt både og. Hadde nok vært bedre om du tok den mentale ryddejobben før du gjorde det slutt, sånn at det ble en mer ryddig måte å avslutte forholdet på.

 

Anonymkode: b3ffb...5dc

[Gjest CamillaCollett]

Jeg synes det er uetisk.

Gjør det slutt tvert. Det vil gjøre vondt, men det vil gå over. Ikke kast bort begges tid på denne måten.

[AnonymBruker]

Jeg tok den mentale biten først, den tok nesten 2 år. Jeg har dog levd i et psykisk (og noen ganger fysisk) voldelig forhold og har endelig klart å bryte. 

Skulle ønske jeg hadde klart det for 2 år siden. Så er du ikke psykisk nedbrutt vil jeg råde deg til å bare dra av plasteret. Det er ikke sånn at det er enkelt når det mentale er på plass heller..

Anonymkode: 98e5d...0a1

[Polly Ester]

Jeg syns det høres ut som seigpining det du driver med, TS.

Han virker veldig uengasjert og du har jo tenkt til å gjøre det slutt uansett fordi han ikke gir deg det du trenger i forholdet.

Jeg ser på det som å rive av plasteret. Ja, det gjør vondt, kjempevondt, men så går det fortere over enn om du river av litt og litt og det gjør vondt hver gang du river litt. 

[AnonymBruker]

Det du gjør er idiotisk og når du ber om bekreftelse på det her, vet du nok at det er slik. Det er klart at det er vondt å brytes! Men, i lengden, er det enda verre å omgås noen som ikke bryr seg, som bare er med deg for gamle vaners skyld. Du skader deg selv aller mest. Clean cut and move on!

Anonymkode: 734ab...144

[AnonymBruker]

Du lar jo han få alt for stor plass, makt, definisjon. Nå skal du liksom utjevne ubalanse med å være avvisende? Tror det er dårlig strategi. Både fordi du ikke oppnår det du kanskje ønsker (en slags makt, eller at han skal «få se»?), og fordi du kommer til å bli kjempesliten av det. Ikke bruk tid på noe destruktivt. 

Anonymkode: de709...df5

[AnonymBruker]

Hvorfor sørge i månedsvis ved å hale ut galskapen, fremfor å gjøre det slutt tvert og sørge 1 måned? Jo fortere du får ham ut av huset, jo fortere er du over ham. 

Anonymkode: e73b8...cdc