Når en ønsker flere barn enn den andre

[AnonymBruker]

Vi har ett barn på 5 mnd, og jeg ønsker så fryktelig gjerne å ha to barn. Ikke nå, men innen 3-4 år. Samboer har ikke lyst på flere. 

Vi har blitt enige om å legge barnepraten på hylla frem til det første året til barnet vårt er omme. 

Men jeg sitter her å er så fryktelig trist. Er dette min første, og siste gang? Jeg har ikke gjort alle tingene jeg ville, jeg har ikke satt nok pris på tiden. Jeg har vært sliten og trøtt, og om dette er min siste gang så kjenner jeg allerede på en stor sorg nå. 

Jeg nyter barnet vi har, og setter enormt pris på hvert eneste sekund. Men jeg vil mer, pandemien tok fra meg mange "første gang", tok fra meg å vise frem det fine barnet vårt. 

Dere som har vært i en slik situasjon, hvor en ønsket flere barn enn den andre, hvordan er forholdet deres idag? 

Jeg er så redd for at dette kan ødelegge forholdet vårt. Jeg ønsker ikke å presse han til et barn han ikke ønsker, hans ønske er like viktig som mitt. Men hva gjør man? 

Klarer liksom ikke å forstå at man går fra samboeren sin, faren til barnet, for å starte en ny familie med en ny mann heller? 

Anonymkode: 75ada...3f9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner så mange kvinner (i alle fall en håndfull) som har følt på akkurat den samme sorgen etter hver eneste barn - de har alle sammen fått overbevist og/eller lurt sine menn til å få 4 barn, et av parene har fått 5 barn. Likevel følte altså mødrene fremdeles på nøyaktig den samme sorgen og det gjør to av dem fremdeles, selv om det har vært i årevis. Kun fordi de nekter å akseptere realiteten for det den er.

Jeg regner med at du antar at du føler at du ikke er som dem, fordi du kun ønsker ett barn til: det gjorde samtlige av disse også, bortsett fra hun ene. Hun ønsket tre. Sorgen og lengselen etter å oppleve babytida én gang til ble likevel for stor hver bidige gang.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal frem til her, annet enn at man ofte bare må finne seg i at "slik er det, og jeg skal gjøre det beste ut av det". Vi kan ikke få alt vi ønsker oss, og det er helt naturlig. 

Personlig gjorde jeg det slutt med noen som forsøkte å overtale meg til flere barn, og jeg kjenner et par av disse tilfellene også. Jeg tenker dog at forholdene sikkert ville tatt slutt før eller siden uansett, da det ofte viser manglende respekt for partner. Det gjelder kun dersom det er forsøk på overtaling altså, ikke hvor paret faktisk diskuterer og blir enig i kvinnens favør. 

Du snakker om hvor mye du har gått glipp av på grunn av korona. Vil også minne på hvor mye du går glipp av ved å ikke være fornøyd med ting som de er. Å ønske noe mer er ikke givende for sjelen. Da lever du i en fremtid som ikke finnes og du ber om skuffelse og tristhet. Her og nå har du ett barn: bring tankene og fokuset tilbake til han/hun hver gang du føler på denne sorgen. 

Anonymkode: 5ed64...f20

[AnonymBruker]

Barnet deres er bare 5 mnd! Jeg synes ikke dere skal ha denne diskusjonen nå. 

Anonymkode: 2bdcd...20b

[AnonymBruker]

Om du tenker at du ikke har satt nok pris på denne tiden, og vært trøtt og sliten, kan jeg love deg at det bare blir verre med nestemann! Det er ihverfall feil motivasjon for å få nr to!!

Anonymkode: 887b6...eb7

[AnonymBruker]

Du er ikke mindre trøtt og sliten med evt neste mann, tvert i mot. Du har utelukkende fokus på hva korona har tatt, og ingen fokus på hva det har gitt - muligheten til å bli kjent med barnet ditt uten mas om babysvømming og barseltreff! 

Jeg mener den som ønsker færrest barn «vinner». Alltid, uansett. Får man et barn «for lite» så lærer man å Leve med det og sette pris på det man fikk. Får man et barn man ikke ønsker, preger dette livet til både forelder og barn i ALL fremtid.

Du bør begynne å sette pris på barnet du har, i stede for å holde fokus på alt du mister. For man får ikke med seg alt som forelder, sånn er livet. Barnet mitt sier nye ord i bhg stadig vekk, lærte og gå under pappapermen, osvosv. Man får ikke med seg alt uansett. Man må bare godta det og være tilstede der man har sjansen, og tilby det man kan. Du får ikke i pose og sekk.

Anonymkode: 2fb8b...b37

[frøkenkoz]

Jeg skjønner deg godt. Jeg har alltid ville ha mange barn. Og jeg lever for barna mine. Det å få flere barn er for meg den beste avgjørelsen jeg har gjort i livet. 

Men om du forklarer han om ditt ønske, å at du føler på det så sterkt? Vil han ikke da forandre mening? 

 

Dette er jo også egentlig en samtale man tar før man får barn, så man vet hva den andre parten mener. 

 

Jeg kan også med hånden på hjerte si, at om mannen min hadde sagt at han ikke ville ha flere barn, hadde jeg funnet meg en annen mann. 

 

[Virrevirrevapp]

Et barn er bare baby en kort stund. Etter det er de unger og så tenåringer som krever mye.

Kanskje mannen din kjenner det anderledes om 3 år. Men akkurat nå har du uansett feil fokus. Du har en unge å ta vare på, en jobb du skal tilbake til, et forhold som skal tas opp igjen. 

[AnonymBruker]

frøkenkoz skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner deg godt. Jeg har alltid ville ha mange barn. Og jeg lever for barna mine. Det å få flere barn er for meg den beste avgjørelsen jeg har gjort i livet. 

Men om du forklarer han om ditt ønske, å at du føler på det så sterkt? Vil han ikke da forandre mening? 

 

Dette er jo også egentlig en samtale man tar før man får barn, så man vet hva den andre parten mener. 

 

Jeg kan også med hånden på hjerte si, at om mannen min hadde sagt at han ikke ville ha flere barn, hadde jeg funnet meg en annen mann. 

 

Da elsker du ikke mannen din. Stakkars han. 

Anonymkode: 0c1fd...79f

[frøkenkoz]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Da elsker du ikke mannen din. Stakkars han. 

Anonymkode: 0c1fd...79f

Jo jeg gjør det, men ønsker mitt om barn har alltid vært veldig stort. 

 

Men som sagt, har ikke jeg vært i denne situasjonen. Men jeg hadde angret resten av livet da, om jeg hadde fått et barn bare. Nei det hadde ikke gått for meg. Men som sagt, lureste er å diskutere dette på forskudd. 

[AnonymBruker]

Jeg får egentlig ikke svar på det jeg lurer på, nemlig andre par som har vært i samme situasjon. 

Jeg nyter tiden med babyen min, selv om jeg skriver de negative tingene her, så er ikke det en selvfølge at jeg sitter å sturer. Det må da virkelig være lov å synes det er synd at kun en håndfull har fått se barnet mitt? Eller at vi ikke har fått vært på babysang, babysvømming etc? 

Barnet mitt er det beste som har skjedd meg, og selvfølgelig vet jeg at jeg hadde vært mer sliten om vi skulle få en til. Jeg setter enormt pris på hvert smil, hver latter, og alle de nye tingene baby oppdager hver dag. 

Ikke har jeg feil fokus heller, jeg vet jeg har en jobb og et barn å ta vare på. 

Jeg synes det er kjempe synd at KG har blitt til slakteguiden. Det går ikke an å spørre om ting uten å bli slaktet. 

Og du som mener den som vil ha færrest barn vinner, da får du synes det. Jeg synes begges ønske er like viktig og sterkt, og det er paret som skal bli enig, og ingen skal føle seg tvunget til noe. 

Og du som mener jeg bare vil ha fler og fler - ja, kanskje det. Men det blir stopp på to uansett, for det er to vi har plass og økonomi til, ikke fler. 

Og ja, vi snakket om hvor mange barn vi skulle ha før vi fikk barn, når vi datet faktisk. Da skulle han ha tre, jeg ville ha to, men nå synes han det er nok med en. 

Jeg trekker meg ut av tråden, jeg ønsket bare andres erfaring, ikke å bli fortalt at jeg kommer til å lure mannen, at jeg har feil fokus, vil bli ler sliten osv. 

Anonymkode: 75ada...3f9

[Cookiesandcream]

Hei TS! Send meg gjerne en PM.

[AnonymBruker]

Vent et år eller to før du tar det opp på nytt, foreldre glemmer veldig fort hvor slitsomt det var med nattevåk og nyfødt i hus - men barnet deres er bare 6 måneder enda, så selvfølgelig har mannen det friskt i minne! Når banet er midt i sjarmøretappen mellom 1-3 år, så er det nok gode muligheter for at han plutselig får lyst igjen han også - spesielt dersom han opprinnelig ønsket seg 3 barn.

Jeg er "litt" i samme situasjon, men jeg har 3 barn alt og håper litt på at mannen skal få lyst på en fjerde.... Og det jeg beskrev ovenfor er iallefall min taktikk. Ta tiden til hjelp. Vente til de yngste sover natten igjennom, har sluttet med bleie, har nok ordforråd til å si hva de vil istedenfor å ha fullstendig sammenbrudd fordi vi ikke klarer å gjette hvilken bamse som mangler eller hva de egentlig vil ha på brødskiva. 

Og så sørge for at hus og rammene rundt oss kan tilpasses til enda et barn. Og jeg selger/kvitter meg med minst mulig babyutstyr foreløpig, i tilfelle vi får bruk for det igjen.

Anonymkode: a0fc5...a83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

...vi snakket om hvor mange barn vi skulle ha før vi fikk barn, når vi datet faktisk. Da skulle han ha tre, jeg ville ha to, men nå synes han det er nok med en. 

Anonymkode: 75ada...3f9

Det skjønner jeg at er sårt. Men det er kanskje best å snakke om det når begge er mindre slitne? 

Anonymkode: 4101d...0f7

[AnonymBruker]

Flere alternativer: 

1. Underkaste deg og la mannen få bestemme hvor mange barn dere skal ha.

2. Sette et ultimatum om at familie med enebarn ikke det du har drømt om og at du heller vil være med en annen mann dersom dette skal være deres familieliv.

3. Gjør som andre kvinner i forhold som blir gravid som det passer dem uten å be om lov først og skylde på prevensjonssvikt om det blir noen sure miner. 

 

Anonymkode: 57070...d15

[AnonymBruker]

Vent et år. Kanskje ombestemmer du deg, kanskje ombestemmer han seg. Akkurat nå så er det litt unntakstilstand, og han er nok så sliten (og det burde nok du også være, men instinktet ditt sier nok allerede at du vil ha flere), at tanken på flere er laaangt unna. Uansett så kan du ikke tvinge han. Så så lenge han ikke ønsker flere barn, så må du godta at han beskytter seg mot uønsket svangerskap.

Anonymkode: 2fbfc...56f

[Oxytenis]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg får egentlig ikke svar på det jeg lurer på, nemlig andre par som har vært i samme situasjon. 

Jeg nyter tiden med babyen min, selv om jeg skriver de negative tingene her, så er ikke det en selvfølge at jeg sitter å sturer. Det må da virkelig være lov å synes det er synd at kun en håndfull har fått se barnet mitt? Eller at vi ikke har fått vært på babysang, babysvømming etc? 

Barnet mitt er det beste som har skjedd meg, og selvfølgelig vet jeg at jeg hadde vært mer sliten om vi skulle få en til. Jeg setter enormt pris på hvert smil, hver latter, og alle de nye tingene baby oppdager hver dag. 

Ikke har jeg feil fokus heller, jeg vet jeg har en jobb og et barn å ta vare på. 

Jeg synes det er kjempe synd at KG har blitt til slakteguiden. Det går ikke an å spørre om ting uten å bli slaktet. 

Og du som mener den som vil ha færrest barn vinner, da får du synes det. Jeg synes begges ønske er like viktig og sterkt, og det er paret som skal bli enig, og ingen skal føle seg tvunget til noe. 

Og du som mener jeg bare vil ha fler og fler - ja, kanskje det. Men det blir stopp på to uansett, for det er to vi har plass og økonomi til, ikke fler. 

Og ja, vi snakket om hvor mange barn vi skulle ha før vi fikk barn, når vi datet faktisk. Da skulle han ha tre, jeg ville ha to, men nå synes han det er nok med en. 

Jeg trekker meg ut av tråden, jeg ønsket bare andres erfaring, ikke å bli fortalt at jeg kommer til å lure mannen, at jeg har feil fokus, vil bli ler sliten osv. 

Anonymkode: 75ada...3f9

Var i samme situasjon. Snakket om det på familievernkontoret da barnet vårt nærmet seg 1 år. Han sa han var usikker på om han ville ha flere i det hele tatt, mens jeg tok ekstra i og sa jeg helst ville hatt fire. Så ble vi enige om å la bosituasjon og jobb komme i første rekke et halvt år og ikke diskutere familieøkelsen før det. Godt for ham å få en pause fra å måtte forsvare seg eller tenke på det, MEN da krevde jeg at det var HAN som tok over styringen av «trygge dager/utrygge dager» å ha sex på. Siden jeg bare fikk lyst til å overtale hver gang jeg så at eggløsning nærmet seg. Det var veldig lurt, for da slapp jeg å mase og ble gravid med en gang  

Endret 25. mai 2021 av Oxytenis

[AnonymBruker]

Denne praten burde dere tatt før det første barnet. Da kunne du valgt en annen barnefar. Nå er ditt beste håp at han endrer mening. Skjønner deg godt, men ville aldri utsatt barnet mitt for skilte foreldre bare fordi jeg hadde et egoistisk ønske om flere barn. Jeg ville latt temaet ligge ett år. Kanskje modnes tanken hos ham. Og kanskje det hjelper å treffe andre med to relativt tette barn, så han kan se hvor fint de har det/leker sammen. Lykke til! 

Anonymkode: 4e6c9...5a8

[AnonymBruker]

Jeg hadde sakt "ok, vi får snakke om det senere" og så blitt gravid ved et "uhell".

Men jeg slapp å ta det på den måten da vi tok denne praten i starten av forholdet.

Anonymkode: a0a2e...57a

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Jeg ønsket meg mange barn og samboer var enig. Da jeg ble gravid var han plutselig ikke enig likevel, og etter førstemann ville han ikke ha flere barn. Det ble en stor sorg hos meg. Etter mange år var han plutselig klar til å få flere barn, men jeg var blitt «gammel» og vårt første barn nesten vokst opp. Lot meg likevel overtale og fikk 2 tette..... elsker mine barn, men angrer på dette!! Nærmest hater samboer for at han tok fra meg muligheten til den familien vi begge var enige om at vi ville ha - nå sitter vi her, godt voksne og slitne med tenåringer ivjuset🙈🙈

Anonymkode: d50a1...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

... vi tok denne praten i starten av forholdet.

Anonymkode: a0a2e...57a

I likhet med TS og partner. 

Anonymkode: 4101d...0f7