Ett?

[Gjest gjest]

Er 27år og har hatt tre seriøse forhold i mitt liv (er i ett av dem nå), men har aldri følt at jeg og kjæresten er "ett", eller at vi er sjelevenner. Har aldri hatt gutte venner...kanskje det henger sammen?

Lurer bare på om det er noe jeg går glipp av... Høres så bra ut...

[Gjest Gjest]

Jeg er lykkelig gift men føler ikke at min mann er min sjelevenn. Vi er alt for forskjellige til å være det. Han tenker på en helt annen måte enn meg. Men vi utfyller hverandre og det er ingen som har vært i nærheten av å fremkalle en slik ømhetsfølelse i meg som det han gjør:)

Han sender meg ofte meldinger om hvor mye jeg betyr for han. Og han sier ofte at vi er skapt for hverandre på en måte som han aldri har opplevd med noen andre. Jeg får han til å slappe 100% av og jeg vet at han har slitt med å ikke kunne være seg selv fullt ut i tidligere forhold.

Det er ikke bare det at jeg elsker han, men jeg liker han virkelig,-synes han er morsom og spennende, snill, sjarmerende,ansvarsfull, mandig og guttete:) En fantastisk far er han også. Vi behøver ikke være sjelevenner, men det er viktig at det er en felles forståelse......selv om vi er ulike.

[Gjest Gjest]

Jeg tror man i begynnelsen av et forhold lett kan feiltolke forelskelse som "samhørighet" og at man er sååå like, er ett osv. Jeg har selv møtt en jeg følte jeg kjente meg igjen i (og det var noks stort ettersom det var første gang jeg ikke bare følte meg rar), og som selv sa at han syntes vi var "beslektet". Og joda, på en del områder kjente jeg liksom en ganske uvanlig gjenklang - noe av det var nok reelt, andre ting skyldtes vel bare lykkerus over å bli vist oppmerksomhet av en "bra fyr", for ikke å snakke om en viss underkastende beundring. Men i vårt tilfelle ga det seg etter hvert - når det kom til viktige ting som omsorg og hensyn ovenfor den andre prioriterte han alltid seg selv, for eksempel. Og temperamentsmessig var vi nok heller ikke særlig like. I dag er jeg veldig glad for at jeg ikke fortsatte å være sammen med han.

I mitt nåvarende (og mest langvarige) forhold skjedde alt ganske så rolig - et fornuftsforhold på en måte, selv om det ikke er det heller... Vi har mange felles verdier og interesser, og er veldig glade i hverandre (og krangler som fy innimellom også), men sjelevenner..? Har sjelden hatt akkurat den følelsen, i hvert fall har den ikke vært overveldende. Men det hender stadig i hverdagslige situasjoner at jeg merker jeg kan se på oss to som èn person. Vanskelig å forklare hvordan jeg opplever det, men for eksempel at man er veldig "åpen" for den andres sinnstilstand/stemning, at jeg har et helt avslappet forhold til hans og min kropp på en gang(de er på en måte felleseiendom mellom oss) o.l. Mulig dette høres romantisk ut, men det oppleves mye mer som trygt enn romantisk for min del. Og det skal man ikke kimse av.

[Gjest SumoBryter]

Det spørs litt hva man legger i det å være ett. Jeg kan si at jeg syns jeg og min kjære er ett, men det ligger der naturlig, det er ikke en kontroll ting, enten er det der eller så er det ikke.

[Gjest Gjest]

Hva mener du med seriøse forhold da? Det er ikke så mange som møter en spesiell og derfor går så mange ifra hverandre. Mange tror jo at det å kjøpe leilighet sammen for eksempel betyr at de har et seriøst forhold men det trenger ikke bety at de egentlig passer så bra sammen. De krangler over filleting, har nesten ikke sex bortsett fra "makeup sex" og kjeder seg i hverandres selskap. Seriøse forhold.

[lillesky]

Det er helt greit å være forskjellige, man trenger ikke å være ett, synes jeg.

Men min samboer er min beste venn, kjæresten min, elskeren min, pappa til mine fremtidige barn etc. Jeg vil ikke si vi er ett, synes det høres litt rart ut. Vi er jo to forskjellig personer.

[Sarabi]

Enig med lillesky. Jeg elsker samboeren min over alt på jord, men vi er ikke ett.

[Gjest LoisLane]

Jeg er ikke sjelevenn med mannen min, og savner ikke å være det heller.

[greikar]

Vet ikke hva trådstarter helt mener med "ett", men min erfaring er at sjangsen for å få ett godt og varig forhold øker hvis man er en god venn med kjæresten/samboer/kone. Med det mener jeg deler endel intresser og liker hverandre som venner i tillegg til å elske hverandre .

[Gjest Gjest]

Får klaustrofobi ved tanken på å være "ett" med noen! Har et strålende forhold til samboern og mye av grunnen til at det er så bra er at vi er TO og bege vet det; ingen av oss forventer eller ønsker at vi skal mene, tro og synes det samme om alt og ingenting. Vi gir hverandre rom til å være to enkeltindivider. Vi har felles syn på en del av de tingene vi syns er viktig; vi er begge sosiale, vi er ikke karrierejagere, vi liker bedre å bruke penger på opplevelser enn på statussymboler.

Vi er TO og har tenkt å forbli det - tenk så kjedelig om vi hadde vært "ett", "tvillingsjeler" eller noe annet i den duren, hvor spennende er det å være sammen da?

[Gjest Fantus]

Det kan jo bli litt vanskelig å være ett... At man føler seg litt fanget liksom.

Jeg og mannen min er like på mange måter, vi har en rar humorverden vi ler av uten at andre forstår, han er det mennesket i verden jeg føler meg allermest avslappet og trygg sammen med, han er den i verden jeg stoler mest på.

Men vi er ikke ett. Vi driver med hver våre greier og har separate meninger om f.eks politikk og religion og det er helt ok!

[Gjest Gjest]

Får klaustrofobi ved tanken på å være "ett" med noen!  Har et strålende forhold til samboern og mye av grunnen til at det er så bra er at vi er TO og bege vet det; ingen av oss forventer eller ønsker at vi skal mene, tro og synes det samme om alt og ingenting. Vi gir hverandre rom til å være to enkeltindivider. Vi har felles syn på en del av de tingene vi syns er viktig; vi er begge sosiale, vi er ikke karrierejagere, vi liker bedre å bruke penger på opplevelser enn på statussymboler.

Vi er TO og har tenkt å forbli det - tenk så kjedelig om vi hadde vært "ett", "tvillingsjeler" eller noe annet i den duren, hvor spennende er det å være sammen da? 

←

Så du sier at de som føler de er tvillingsjeler har det dårligere eller kjedeligere enn dere? Alle tror jo de er i et mye bedre forhold enn de andre. Dere kaller dere ikke tvillingsjeler mens meg og mannen min gjør det. OG vi er i et mye bedre forhold enn dere to på grunn av det