Campingplass - hvorfor?

[AnonymBruker]

Okei jeg må bare spørre dere for jeg klarer ikke å fatte hvordan folk frivillig kan kjøpe seg campingvogn for å sette den på en campingplass og bruke tid der. Campingvogn er jo helt supert for å ta med seg på vegen og reise rundt, men HVA er gleden i det når den står i ro på en tettpakka campingplass med et grusomt spikertelt til? Det er trangt rundt, det er en haug med merkelige folk, ingen privatliv, campingvogna er liten, HVA er gøy med det? Er det fordi dere ikke har råd til hytte eller hva er greia? 

 

Venter spent på svar, for dette er et av livets største mysterier for meg 😅

Anonymkode: e92f2...d1d

[Smeltemann]

Er vel for de som ikke har råd til hytte,  en grei måte å ordne seg et lite feriested på.

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Er det fordi dere ikke har råd til hytte eller hva er greia? 

Jepp. Kunne kjøpt en liten hytte i et felt med ca. like lang avstand til nabohytteveggen(e), for å sette det på spissen, men da hadde jeg mistet mobiliteten hvis jeg får naboer jeg ikke liker, eller har lyst til å flytte uten store kostnader etter et år eller tre.

Anonymkode: 9cee4...7cd

[AnonymBruker]

Camping er for de som ikke har råd til hytte. Det er visst veldig fint for barna, sier campingfolket. Sosialt og greier. 

Anonymkode: facee...6ac

[AnonymBruker]

Ford hvis vi ønsker å reise andre steder kobler vi fra campingvogna og reiser. 

Vårt spikertelt har bakvegg med lås så ikke noe problem 🙂 

Har vi campingvogna på et sted der vi ikke er trykt sammen med andre og vi ligger rett ved vannet. Sånn er det når man "arver" en campingplass på et sted folk ikke ser på som populært men er fantastisk fint der i fjellheimen.

Anonymkode: 3f039...2c6

[Blomsterpotta]

Jeg kunne fint hatt råd til en hytte, men det frister absolutt ikke å være bundet til en fast plass hver helg/ferier.

Campingvogn er genialt. Sett opp spikertelt og ha alt du trenger på en plass. Er det så at du får lyst å reise litt med vogna, ja så gjør det da. Spikerteltet står der når du er tilbake igjen. Samtidig kan du skru bed spikerteltet og flytte det til en annen campingplass om det frister.

Apropo camping. Bobil er best. Du har absolutt alt du trenger med deg hele tiden. På denne måten har jeg sett hele Norge og Sverige på både kryss og tvers. Blir aldri lei bobil.

Så det er ikke alle som ikke har råd til hytte og må ty til campingvogn, bare så det er sagt.

[Humleguri]

Elsket camping da jeg var liten. Fikk alltid nye venner, og det var så gøy! Vi prøvde oss med hustelt på Oddane Sand for noen år siden. Full av forventning om hvor fint det ville bli for datteren vår, hvor lett hun ville bli kjent med andre og hvor hyggelig det ville bli. Vi kom ikke i kontakt med NOEN med barn. Alle holdt seg til de som de kjente fra før, ingen var åpne for å inkludere. Vi er litt beskjedne og kunne nok pushet litt mer på, men det var helt unaturlig. Datteren vår koste seg heldigvis uansett, og stranda er kjempefin.

MEN: Vi dro hjem en dag for tidlig pga ødelagt nattesøvn pga gjester som bråkte mye, unger som herjet rundt mellom telt og vogner til over midnatt, og som lekte uten tilsyn, og faste gjester som fikk ha fest nede på stranden 10 meter unna teltet vårt. Det hadde de hatt i alle år, og det måtte de få lov til. De ga seg jo tross alt før 24.00. Det var et helsikes leven, med 50- åringer som danset på bordene, knuste flasker i sanden, og skrålte til Despasito på repeat. (Festen var visst en årlig tradisjon, og vi hadde uflaks at vi traff den datoen😅)

Såååå: inntrykket mitt av camping forandret seg drastisk etter den turen. Helt klaustrofobisk trangt, støy, festing og et slags klasseskille på faste gjester og døgngjester. Jeg ble sett rart på da jeg HILSTE på folk jeg ikke kjente, for eksempel. Mulig det bare var feil camping, og absolutt mulig at vi er litt snåle og rare😄 Håper egentlig det er vi som er litt rare, for camping i barndommen var jo SÅ fint!😄

[AnonymBruker]

Blomsterpotta skrev (På 23.5.2021 den 18.00):

Jeg kunne fint hatt råd til en hytte, men det frister absolutt ikke å være bundet til en fast plass hver helg/ferier.

Campingvogn er genialt. Sett opp spikertelt og ha alt du trenger på en plass. Er det så at du får lyst å reise litt med vogna, ja så gjør det da. Spikerteltet står der når du er tilbake igjen. Samtidig kan du skru bed spikerteltet og flytte det til en annen campingplass om det frister.

Apropo camping. Bobil er best. Du har absolutt alt du trenger med deg hele tiden. På denne måten har jeg sett hele Norge og Sverige på både kryss og tvers. Blir aldri lei bobil.

Så det er ikke alle som ikke har råd til hytte og må ty til campingvogn, bare så det er sagt.

For meg med barn er campingvogn definitivt best! Å koble fra vogna og kunne bruke bilen fritt er det beste. Bobil så må man pakke ned igjen ting, inkludert utemøbler før man kan dra noe sted. Med vogn har vi jo bilen til alle mulige utflukter, og stoler, bord, seng, serviser, og kjøkkenmaskiner står klare når vi kommer tilbake  

Anonymkode: 5b863...25e

[AnonymBruker]

Jeg elsket det da jeg var liten. Masse unger å leke med, lekeplass, basseng, grilling hver dag, de beste ferieneminnene mine er fra campingplass. Hytta derimot var kjempekjedelig. Mygg, pissmaur, ingen å leke med og kjip utedo 😄 

Anonymkode: b4044...e94

[Blomsterpotta]

Humleguri skrev (3 minutter siden):

Elsket camping da jeg var liten. Fikk alltid nye venner, og det var så gøy! Vi prøvde oss med hustelt på Oddane Sand for noen år siden. Full av forventning om hvor fint det ville bli for datteren vår, hvor lett hun ville bli kjent med andre og hvor hyggelig det ville bli. Vi kom ikke i kontakt med NOEN med barn. Alle holdt seg til de som de kjente fra før, ingen var åpne for å inkludere. Vi er litt beskjedne og kunne nok pushet litt mer på, men det var helt unaturlig. Datteren vår koste seg heldigvis uansett, og stranda er kjempefin.

MEN: Vi dro hjem en dag for tidlig pga ødelagt nattesøvn pga gjester som bråkte mye, unger som herjet rundt mellom telt og vogner til over midnatt, og som lekte uten tilsyn, og faste gjester som fikk ha fest nede på stranden 10 meter unna teltet vårt. Det hadde de hatt i alle år, og det måtte de få lov til. De ga seg jo tross alt før 24.00. Det var et helsikes leven, med 50- åringer som danset på bordene, knuste flasker i sanden, og skrålte til Despasito på repeat. (Festen var visst en årlig tradisjon, og vi hadde uflaks at vi traff den datoen😅)

Såååå: inntrykket mitt av camping forandret seg drastisk etter den turen. Helt klaustrofobisk trangt, støy, festing og et slags klasseskille på faste gjester og døgngjester. Jeg ble sett rart på da jeg HILSTE på folk jeg ikke kjente, for eksempel. Mulig det bare var feil camping, og absolutt mulig at vi er litt snåle og rare😄 Håper egentlig det er vi som er litt rare, for camping i barndommen var jo SÅ fint!😄

Jeg har vært på Oddane både som barn og voksen. Oddane er nok en plass hvor det er klikker og vanskelig å komme inn i gjengen. Som barn hadde jeg hele tiden noen å leke med og tenkte som deg da jeg selv fikk barn. Barna mine fikk ingen andre enn hverandre å leke med og jeg vil ikke si vi er spesielle på noen måte. Vi camperne på mange forskjellige plasser og stort sett hadde barna noen å leke med. Vi voksne kom lett i snakk med andre voksne også rundt omkring. Camping er koselig 😊

[Blomsterpotta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

For meg med barn er campingvogn definitivt best! Å koble fra vogna og kunne bruke bilen fritt er det beste. Bobil så må man pakke ned igjen ting, inkludert utemøbler før man kan dra noe sted. Med vogn har vi jo bilen til alle mulige utflukter, og stoler, bord, seng, serviser, og kjøkkenmaskiner står klare når vi kommer tilbake  

Anonymkode: 5b863...25e

Helt enig at vogn er best med barn. Er først som voksen jeg har gått over til bobil. Jeg har flere ganger reist fra utemøbler hvis jeg skal en tur i butikken og aldri blitt frastjålet noe. Samtidig er det fort gjort å legge inn ett par stoler og ett bord.

[Humleguri]

Blomsterpotta skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært på Oddane både som barn og voksen. Oddane er nok en plass hvor det er klikker og vanskelig å komme inn i gjengen. Som barn hadde jeg hele tiden noen å leke med og tenkte som deg da jeg selv fikk barn. Barna mine fikk ingen andre enn hverandre å leke med og jeg vil ikke si vi er spesielle på noen måte. Vi camperne på mange forskjellige plasser og stort sett hadde barna noen å leke med. Vi voksne kom lett i snakk med andre voksne også rundt omkring. Camping er koselig 😊

Kanskje vi bør gjøre et forsøk til, da😄 Et annet sted 😊

[Gjest Pleneier]

Humleguri skrev (15 minutter siden):

Elsket camping da jeg var liten. Fikk alltid nye venner, og det var så gøy! Vi prøvde oss med hustelt på Oddane Sand for noen år siden. Full av forventning om hvor fint det ville bli for datteren vår, hvor lett hun ville bli kjent med andre og hvor hyggelig det ville bli. Vi kom ikke i kontakt med NOEN med barn. Alle holdt seg til de som de kjente fra før, ingen var åpne for å inkludere. Vi er litt beskjedne og kunne nok pushet litt mer på, men det var helt unaturlig. Datteren vår koste seg heldigvis uansett, og stranda er kjempefin.

MEN: Vi dro hjem en dag for tidlig pga ødelagt nattesøvn pga gjester som bråkte mye, unger som herjet rundt mellom telt og vogner til over midnatt, og som lekte uten tilsyn, og faste gjester som fikk ha fest nede på stranden 10 meter unna teltet vårt. Det hadde de hatt i alle år, og det måtte de få lov til. De ga seg jo tross alt før 24.00. Det var et helsikes leven, med 50- åringer som danset på bordene, knuste flasker i sanden, og skrålte til Despasito på repeat. (Festen var visst en årlig tradisjon, og vi hadde uflaks at vi traff den datoen😅)

Såååå: inntrykket mitt av camping forandret seg drastisk etter den turen. Helt klaustrofobisk trangt, støy, festing og et slags klasseskille på faste gjester og døgngjester. Jeg ble sett rart på da jeg HILSTE på folk jeg ikke kjente, for eksempel. Mulig det bare var feil camping, og absolutt mulig at vi er litt snåle og rare😄 Håper egentlig det er vi som er litt rare, for camping i barndommen var jo SÅ fint!😄

Problemet med camping er alle halv-alkiser i 50-åra som er på campingplasser. Disse finner du nesten over alt, med unntak av campingplassene i Vestlandsfjordene og Nord-Norge. Her er det mye mer utenlandske turister (Nederlendere/Tyskere) som vet å oppføre seg. Campingplassene i Øst-Norge / Sør-Norge er mye mer preget av folk med faste vogner, og harry-faktoren er mye høyere. Ikke noe fan av dette.

Endret 25. mai 2021 av Pleneier

[Blomsterpotta]

Humleguri skrev (3 minutter siden):

Kanskje vi bør gjøre et forsøk til, da😄 Et annet sted 😊

Ja, absolutt. Ikke la Oddane skremme dere fra å prøve igjen. Sjekk ut campingplasser med lekeplasser etc og sjekk de ut på Tripadvisor. 

[AnonymBruker]

Skjønner det godt😊 Man får «hytte» til en brøkdel av hyttepriser. Hyttene i hyttefelt ligger da omtrent like tett? 

Tror det kommer veldig an på campingplassen da. Jeg har ikke og kommer ikke til å få campingvogn, men har teltet litt på plasser der det er «fastboende». Noen plasser har vært fantastiske, rene og rolige. Noen plasser har det vært fest og leven halve natten😵 Hadde i alle fall gjort grundig research om jeg skulle hatt fast plass.

Anonymkode: 8c9e4...1fe

[AnonymBruker]

Jeg har vært mange ganger på en campingplass der ei venninne har vogn og spikertelt. Det er tett mellom vognene og mange sitter å følger med på hva naboene gjør( og sier). En gang satt vi ute på terrassen og vi fikk latterkrampe av noe tull vi pratet om. En nabodame kom bort å lurte på om vi var fulle, noe vi ikke var😂. Jeg syns det blir for lite privatliv så det passer ikke meg. 

Anonymkode: 83d5e...9a0

[AnonymBruker]

Det finnes nok av campingvogner til prisen av hytte(r), sà økonomi er ikke nødvendigvis en grunn.

Det er gjerne en fin ferieform om du har barn. Mye utetid og alltid noen å leke med på en campingplass.

Anonymkode: 28484...008

[AnonymBruker]

Fra ei som er vokst opp ved å tilbringe somrene i campingvogn, på fast campingplass: fordi ungene klarer å leke og aktivisere seg selv. Ungene får hele tiden nye venner, eller møter faste venner fra år til år. Og når ungene leker og klarer seg stort sett selv (fra 5-6 års alder) - da får foreldrene ferie og kan virkelig slappe av!  

Anonymkode: 75e7d...50e