Seriøst forhold men særboere

[AnonymBruker]

Så..  jeg lurer på folks erfaringer med å velge å ikke bo sammen eller gifte seg etter lengere seriøse forhold? 

Anonymkode: 34a48...b2f

[Gjest Mysticgirl]

Helt fantastisk  Fungerer utmerket her. Vi er bare kjærester og finner på ting sammen når begge kan. Samtidig har vi frihet på egen hånd med våre venner og ting å finne på uten partner . Absolutt det beste forholdet jeg har vært i til nå  

[AnonymBruker]

Mysticgirl skrev (1 time siden):

Helt fantastisk  Fungerer utmerket her. Vi er bare kjærester og finner på ting sammen når begge kan. Samtidig har vi frihet på egen hånd med våre venner og ting å finne på uten partner . Absolutt det beste forholdet jeg har vært i til nå  

Hvor lenge har dere vært særboere, og har der ingen planer om å bli samboere? Hvor ofte møtes dere, og ca. hvor langt unna hverandre bor dere? ops, sorry, ble litt mange spørsmål.

Anonymkode: f29cf...bba

[skreppamedleppa]

Vi har bodd litt om en annen. Vi flyttet sammen for 14 år siden, så har jeg helgependlet i forbindelse med studiene. Så var vi samboere, og nå er vi særboere. Jeg synes det er helt fantastisk. Vi har begge friheten til å være hver for oss, men samles til å være nær der det passer. Vi tilbringer ferier, de fleste helger og når vi ellers ønsker det sammen. F.eks nå har jeg vært hos han en uke..  Vi bor cånn ca 20 min med buss fra hverandre. Vi elsker hverandre både høyt og mye, men begge synes det er fantastisk å både gi den frihet og ha den friheten til å trekke seg tilbake. Skal ikke si at vi aldri blir samboere igjen (det er jo utvilsomt dyrere å leve slik f.eks) men nett nå i livet vårt er dette optimalt og funker perfekt 😊

[Gjest Mysticgirl]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvor lenge har dere vært særboere, og har der ingen planer om å bli samboere? Hvor ofte møtes dere, og ca. hvor langt unna hverandre bor dere? ops, sorry, ble litt mange spørsmål.

Anonymkode: f29cf...bba

Snart 6 år, og har ingen planer om å bo sammen  Vi møtes når det passer, har ingen fasit. Han jobber ofte mye og reiser i forbindelse med jobben. Vi bor ikke så langt unna hverandre, bor i samme kommune  

[Kalevala]

Vi er særboere på 12 året nå, og er veldig fornøyd med at vi valgte det.  Vi har barn på hver vår kant, og bor ca. 1 mil fra hverandre.

Vi bestemte dette da vi møttes, og avtalte at vi flytter sammen når alle barna er ute av redet.   Det er fortsatt et par år til. Vi gleder oss veldig til det, men har det ikke travelt. 

[AnonymBruker]

Jeg har nok et behov for den nærheten, for jeg ville alltid hatt den usikkerheten der i bakgrunnen hvis ikke: Om en av oss blir syk eller gjennomgår en krise, så er det så mye lettere å ikke stå sammen, når man ikke engang bor sammen. Derfor er det uaktuelt for meg å stoppe et forhold på det stadiet. Vi blir alle eldre, og det vil komme prøvelser, og da er nesten den daglige nærheten er must om man skal stille opp for hverandre i det. 

MEN, dersom det ikke er viktig, det å ha noen å støtte seg på i kriser, så trenger ikke avstanden å gjøre noe. 

Anonymkode: a02db...844

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har nok et behov for den nærheten, for jeg ville alltid hatt den usikkerheten der i bakgrunnen hvis ikke: Om en av oss blir syk eller gjennomgår en krise, så er det så mye lettere å ikke stå sammen, når man ikke engang bor sammen. Derfor er det uaktuelt for meg å stoppe et forhold på det stadiet. Vi blir alle eldre, og det vil komme prøvelser, og da er nesten den daglige nærheten er must om man skal stille opp for hverandre i det. 

MEN, dersom det ikke er viktig, det å ha noen å støtte seg på i kriser, så trenger ikke avstanden å gjøre noe. 

Anonymkode: a02db...844

Hæ? Selvsagt er dette viktig for meg iallefall. Han er jo min nærmeste, den som kjenner meg best. Så Selvsagt støtter vi hverandre både i tunge og gode dager. Det at vi gir hverandre frihet og egentid har ikke så mye å gjøre med at vi ikke støtter hverandre og liker nærhet. Vi elsker hverandre og er i et seriøst forhold over mange år så det er jo en selvfølgelighet at vi står sammen. Det vil alltid være "meg og han mot resten av verden" for å sette det på spissen, men en trenger ikke bo sammen for å ha denne innstillingen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har nok et behov for den nærheten, for jeg ville alltid hatt den usikkerheten der i bakgrunnen hvis ikke: Om en av oss blir syk eller gjennomgår en krise, så er det så mye lettere å ikke stå sammen, når man ikke engang bor sammen. Derfor er det uaktuelt for meg å stoppe et forhold på det stadiet. Vi blir alle eldre, og det vil komme prøvelser, og da er nesten den daglige nærheten er must om man skal stille opp for hverandre i det. 

MEN, dersom det ikke er viktig, det å ha noen å støtte seg på i kriser, så trenger ikke avstanden å gjøre noe. 

Anonymkode: a02db...844

Du har noen fordommer mot særboerskap, hører jeg. Man stopper ikke forholdet på "det stadiet" og synes ikke det ikke er viktig å ha noen å støtte seg på i kriser.

Anonymkode: 25dc3...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har nok et behov for den nærheten, for jeg ville alltid hatt den usikkerheten der i bakgrunnen hvis ikke: Om en av oss blir syk eller gjennomgår en krise, så er det så mye lettere å ikke stå sammen, når man ikke engang bor sammen. Derfor er det uaktuelt for meg å stoppe et forhold på det stadiet. Vi blir alle eldre, og det vil komme prøvelser, og da er nesten den daglige nærheten er must om man skal stille opp for hverandre i det. 

MEN, dersom det ikke er viktig, det å ha noen å støtte seg på i kriser, så trenger ikke avstanden å gjøre noe. 

Anonymkode: a02db...844

Kjæresten og jeg bor ikke sammen og gikk ganske tidlig i forholdet ikke bare gjennom ei krise, men to, og det nesten samtidig, noe som bragte oss nærmere. 

Min eksmann, som jeg tidlig flytta sammen med, var ikke der for meg da det gjaldt. Enda vi var både gift og bodde sammen. 

Kjæresten og jeg har daglig kontakt og mye nærhet. Det kan godt være vi flytter sammen, men ikke fordi det har noe å si for hans evne til å stille opp. Sånt handler om karakter. 

Anonymkode: d018e...14c

[AnonymBruker]

Samboer i 19 år. Sammen i 20 år. Vi er ikke gift. Ingen av oss har følt veldig behov for det, jeg er også ikke så glad å være i sentrum. Så da slipper jeg det:)

Anonymkode: db24f...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg har nok et behov for den nærheten, for jeg ville alltid hatt den usikkerheten der i bakgrunnen hvis ikke: Om en av oss blir syk eller gjennomgår en krise, så er det så mye lettere å ikke stå sammen, når man ikke engang bor sammen. Derfor er det uaktuelt for meg å stoppe et forhold på det stadiet. Vi blir alle eldre, og det vil komme prøvelser, og da er nesten den daglige nærheten er must om man skal stille opp for hverandre i det. 

MEN, dersom det ikke er viktig, det å ha noen å støtte seg på i kriser, så trenger ikke avstanden å gjøre noe. 

Anonymkode: a02db...844

Dette må være noe av det dummeste og fordomsfulle jeg har lest på kg i dag. Gratulerer🏆

Anonymkode: 813e4...28a

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 10 år og er særboere. Funker fint. 

Jeg har et barn fra tidligere forhold og bor nær barnets far, familie og nærmeste omgangskrets. Han har et politisk verv som gjør at det er mest praktisk for han å bo mer sentralt, selv om det bare er 40 minutter unna oss. Når barnet mitt har samvær med sin far hender det at jeg flytter inn for noen dager hos han, og han overnatter ofte her hvis det er rolig på jobben hans. 

Slik jeg ser det har vi fått "pose og sekk". Vet at ikke alle trives slik, og det er helt greit, men for oss har det vært helt fantastisk. Jeg har tidligere hatt samboer, men føler nesten at vi får mer kvalitetstid av å bo slik fordi fokuset på hverandre blir større når vi først er sammen. Blir lite henging på hver vår mobil etc. Samtidig så har vi også mye frihet på hver vår kant. I tillegg ringes vi ofte når vi skal legge oss. Veldig hyggelig å kunne avslutte hver dag med en fin samtale. Hadde vi bodd sammen ville minst en av oss ha pendlet mye til jobb og andre forpliktelser og det ville sikkert blitt mer av den berømte "tidsklemma", føler vi slipper unna den i forholdet vårt nå. 

Nå er barnet mitt eldre og vi har snakket litt om å flytte sammen etter hvert når barnet mitt flytter ut, men det blir nok sikkert ikke med en gang. Begge trives godt der vi bor nå. 

Anonymkode: 5633c...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Samboer i 19 år. Sammen i 20 år. Vi er ikke gift. Ingen av oss har følt veldig behov for det, jeg er også ikke så glad å være i sentrum. Så da slipper jeg det:)

Anonymkode: db24f...dab

Samboer og særboer er to helt forskjellige ting.

Anonymkode: c28e2...6eb

[Kalevala]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har nok et behov for den nærheten, for jeg ville alltid hatt den usikkerheten der i bakgrunnen hvis ikke: Om en av oss blir syk eller gjennomgår en krise, så er det så mye lettere å ikke stå sammen, når man ikke engang bor sammen. Derfor er det uaktuelt for meg å stoppe et forhold på det stadiet. Vi blir alle eldre, og det vil komme prøvelser, og da er nesten den daglige nærheten er must om man skal stille opp for hverandre i det. 

MEN, dersom det ikke er viktig, det å ha noen å støtte seg på i kriser, så trenger ikke avstanden å gjøre noe. 

Anonymkode: a02db...844

Jeg skjønner hva du mener, og en må nok ha en god nærhet og sterk knytning til hverandre hvis særboerskap skal fungere godt over mange år.  Vi har hatt krise i form av alvorlig sykdom hos meg, og det gikk veldig fint. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har nok et behov for den nærheten, for jeg ville alltid hatt den usikkerheten der i bakgrunnen hvis ikke: Om en av oss blir syk eller gjennomgår en krise, så er det så mye lettere å ikke stå sammen, når man ikke engang bor sammen. Derfor er det uaktuelt for meg å stoppe et forhold på det stadiet. Vi blir alle eldre, og det vil komme prøvelser, og da er nesten den daglige nærheten er must om man skal stille opp for hverandre i det. 

MEN, dersom det ikke er viktig, det å ha noen å støtte seg på i kriser, så trenger ikke avstanden å gjøre noe. 

Anonymkode: a02db...844

Behov er ikke alltid det man tror er behov.

Anonymkode: 82a03...cc9

[AnonymBruker]

Vi har vært særboere i 8 år nå, og for meg er det den eneste aktuelle samlivsformen. Vi liker begge lange, eksotiske reiser og friluftsliv, og kan i sånne sammenhenger være sammen over lengre perioder. Ellers blir det stort sett annenhver helg, og en og annen utstilling, konsert eller restaurantmiddag midt i uka. Hun kunne nok tenkt seg mer nærkontakt enn meg, men foreløpig går det fint.
 

Anonymkode: 0d861...388

[AnonymBruker]

Det eneste jeg lurer på med særboerskap er dette med hvordan man løser dette med felles barn. 

Anonymkode: d018e...14c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har nok et behov for den nærheten, for jeg ville alltid hatt den usikkerheten der i bakgrunnen hvis ikke: Om en av oss blir syk eller gjennomgår en krise, så er det så mye lettere å ikke stå sammen, når man ikke engang bor sammen. Derfor er det uaktuelt for meg å stoppe et forhold på det stadiet. Vi blir alle eldre, og det vil komme prøvelser, og da er nesten den daglige nærheten er must om man skal stille opp for hverandre i det. 

MEN, dersom det ikke er viktig, det å ha noen å støtte seg på i kriser, så trenger ikke avstanden å gjøre noe. 

Anonymkode: a02db...844

Vi er særboer men har all den nærheten vi kan ønske oss, samtidig den alenetiden vi trenger. Vi hjelper hverandre og støtter hverandre like mye som om vi skulle bo sammen og vi kjenner alle sider med hverandre. 

Hvorfor sier du " stoppe opp" ? Det er ikke noen stopp for oss for forholdet har utviklet seg hele tiden. 

Anonymkode: c8686...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Kjæresten og jeg bor ikke sammen og gikk ganske tidlig i forholdet ikke bare gjennom ei krise, men to, og det nesten samtidig, noe som bragte oss nærmere. 

Min eksmann, som jeg tidlig flytta sammen med, var ikke der for meg da det gjaldt. Enda vi var både gift og bodde sammen. 

Kjæresten og jeg har daglig kontakt og mye nærhet. Det kan godt være vi flytter sammen, men ikke fordi det har noe å si for hans evne til å stille opp. Sånt handler om karakter. 

Anonymkode: d018e...14c

Samme opplevde jeg, mannen min som jeg hadde vært sammen med i 9 år, og bodd like lenge med, sviktet meg fullstendig da jeg gikk gjennom en krise.

Mens kjæresten min som jeg har vært sammen med i 5 år, og ikke bor sammen med, er der alltid da det er noe. Har aldri følte meg så trygg og elsket av noen. Og jeg trives veldig godt med at vi ikke bor sammen. Vi får kvaltetstid sammen, og jeg får tid for meg selv og mine venner.

Anonymkode: be0c5...ed9