Dere med lavt energinivå eller utmattelse

[AnonymBruker]

Dere med lavt energinivå eller utmattelse enten det være seg fysisk eller psykisk sykdom, opplever dere forståelse fra venner og familie at dere ikke orker å være med på så mye og/eller må avlyse?

For meg er litt todelt, noen forstår, mens andre blir oppgitte eller irriterte. Det har fått meg til å tenke på om jeg i noen situasjoner må ty til løgn siden utmattelse i seg selv ikke er en gyldig grunn for noen til å ikke kunne treffes, at jeg f.eks må si jeg har feber eller omgangssyke. Veldig kjipt 😕 Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 971d3...960

[AnonymBruker]

Nei, de har ingen forutsetninger eller interesse virker det som for å sette seg inn i hvordan det kan være. 

Anonymkode: d5087...92f

[AnonymBruker]

Jeg blir møtt med forståelse. Det kan hende det er fordi mange har sett hvor dårlig jeg er.

Anonymkode: 4bef7...612

[AnonymBruker]

Kan det være at noen syns det blir litt rart kanskje?🤔 Mange forbinder det å treffes som venner som hyggelig og gir positiv energi  ved å treffes og snakke sammen, finne på noe osv.

Så hvis du opplever at vennene dine ikke viser mye forståelse, kan det være de føler seg skuffet de og? At de da føler at de tapper deg for energi siden du kanskje ikke orker å treffe de? 
Jeg vet ikke, bare tenker høyt her ☺️

Anonymkode: 2941c...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg blir møtt med forståelse. Det kan hende det er fordi mange har sett hvor dårlig jeg er.

Anonymkode: 4bef7...612

Det er kanskje en viktig faktor det også?☺️ Jeg har ei venninne som ikke orker så mye grunnet lavt energinivå, men jeg har heller aldri sett henne skikkelig dårlig.

Anonymkode: 2941c...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan det være at noen syns det blir litt rart kanskje?🤔 Mange forbinder det å treffes som venner som hyggelig og gir positiv energi  ved å treffes og snakke sammen, finne på noe osv.

Så hvis du opplever at vennene dine ikke viser mye forståelse, kan det være de føler seg skuffet de og? At de da føler at de tapper deg for energi siden du kanskje ikke orker å treffe de? 
Jeg vet ikke, bare tenker høyt her ☺️

Anonymkode: 2941c...e1c

Godt mulig de er skuffet og jeg tar det jo som et kompliment at de vil treffe meg, men når man er syk og sliter med energien så orker man jo ingenting eller svært lite. Man har ikke mer krefter igjen annet enn til det man MÅ, men som man egentlig heller ikke orker. Jeg jobber redusert og de dagene jeg jobber så må jeg prioritere det jeg må, nemlig jobb. Jeg orker ingenting annet. De som ikke forstår har vel ikke kjent det på kroppen selv. Jeg får heller "miste" enkelte familie og venner og stå igjen med færre, for jeg kan ikke noe for dette.

Anonymkode: 971d3...960

[AnonymBruker]

Jeg har vært åpen om det til både venner, familie og folk på jobben. Jeg har en redusert arbeidsmengde og arbeidstid da det var viktig for meg å kunne fortsette å stå i jobb og jeg legger opp dagen på en måte som gjør at jeg har nok tid til å hvile og hente meg inn igjen. Kan fint jobbe fulltid korte perioder, men da må jeg sykmelde meg en uke etterpå for å samle opp krefter, så jeg velger heller å jobbe litt mindre hver dag.

Anonymkode: 271f8...278

[Anoia]

De vennene jeg har nå forstår. Vi er flere som sliter med diverse, så det er en uskreven regel at man ikke maser på hverandre eller gir hverandre dårlig samvittighet. Det gjør også terskelen lavere for å henge sammen. Ingen forventer at du skal være på topp, og er du så sliten at du er helt fjern, griner og/eller vil hjem tidlig, så er det null stress.

[AnonymBruker]

Anoia skrev (1 minutt siden):

De vennene jeg har nå forstår. Vi er flere som sliter med diverse, så det er en uskreven regel at man ikke maser på hverandre eller gir hverandre dårlig samvittighet. Det gjør også terskelen lavere for å henge sammen. Ingen forventer at du skal være på topp, og er du så sliten at du er helt fjern, griner og/eller vil hjem tidlig, så er det null stress.

🙏

Anonymkode: 971d3...960

[AnonymBruker]

 Nei, ingenting. Har problem med stoffskiftet og kan sove alvorlig mange timer hver dag, er alltid utslitt. Får du ikke medisin for det da? Er mer dette jeg blir møtt med🙈

Anonymkode: 17c1d...f7e

[AnonymBruker]

Jeg blir møtt med forståelse ja. De nærmeste har sett hvordan formen min har dalt de siste årene, og de har sett hva som skjer om jeg presser meg. Jeg passer på å være tydelig på hva jeg kan få til og hva som er for mye, og det tror jeg hjelper.

Pass på å bruke andre ord enn trøtt og sliten. Jeg forklarer det mer som en influensa som aldri går over, og at søvn ikke hjelper. Våkner aldri uthvilt, derimot våkner jeg verre enn når jeg la meg. At jeg verker i muskler uten grunn, og at å lage middag kan gjøre meg sengeliggende i dagesvis. Folk tror at din sliten og deres sliten etter jobb (men kan fortsatt lage mat og trene) er det samme, men det er det nødvendigvis ikke.

Anonymkode: 0ec27...8b2

[AnonymBruker]

Jeg har fantastiske venner! Når jeg inviterer på middag, kommer de og overtar kjøkkenet. De lager salater, griller, dekker på bordet, rydder opp, setter i oppvaskmaskinen, og om nødvendig mopper de over kjøkkengulvet til slutt. De blir også med og handler og bærer, mens jeg betaler. Så jeg bidrar jo, på min måte, med et godt måltid til hele gjengen. Vi er vanligvis 6 stykker som møtes, men det hender vi er 8. 

Nå skal det sies at jeg ikke bor i Norge, og at mange av mine venner har hatt lite eller ingen inntekt det siste året, pga Corona. De vet at jeg ikke har energi til å stelle i stand en større middag, men det hender jeg overrasker med en gryte eller suppe, som jeg kan lage i løpet av dagen, i mitt eget tempo. Og de inviterer også på frokost eller middag av og til, selv om det gjerne blir vegetar, siden det er billige råvarer. De deler etter beste evne. Og vi har minst ett felles måltid i løpet av uken.

Anonymkode: 8830f...adb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

 Nei, ingenting. Har problem med stoffskiftet og kan sove alvorlig mange timer hver dag, er alltid utslitt. Får du ikke medisin for det da? Er mer dette jeg blir møtt med🙈

Anonymkode: 17c1d...f7e

Det kan hende du faktisk får for lite medisin. Følg med på prøvesvarene selv og se etter svingninger. Selv om prøvene er innenfor normalen er det ikke sikkert at de er optimale for akkurat deg. 

Anonymkode: 90325...dd8

[AnonymBruker]

Hadde en venninne i gjengen som alltid sa nei eller sa ja og avlyste på kort varsel. Vi andre var tålmodige, men etter et par år uten å faktisk ha sett henne, sluttet vi å invitere. Det kan umulig være SÅ slitsomt å ta en kaffe med én venninne, for slike ting ble det heller aldri noe av.

Hadde jeg hatt en venninne som ofte måtte avlyse, men som allikevel klarte å ha noe kontakt, da hadde jeg hatt mye mer forståelse. 

Anonymkode: 87e83...806

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

opplever dere forståelse fra venner og familie at dere ikke orker å være med på så mye og/eller må avlyse?

Ja, fra noen av de nærmeste. Annen psykisk problemstilling har gjort at det ikke er andre igjen lenger, men jeg har noen veldig få som jeg kan kontakte selv om det er et år siden sist jeg turte å bevege meg ute/ha kontakt med noen.

Alle andre har, forstårlig nok, falt fra. De har prøvd, enkelte har prøvd hardt, på å holde kontakt, men jeg har tidvis bare forsvunnet. Jeg føler på ingen måte det er noe galt med det, problemet ligger ene og alene hos meg, men det gjør ekstra godt å se de få som er "trofaste" på den måten.

Anonymkode: 612a5...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har fantastiske venner! Når jeg inviterer på middag, kommer de og overtar kjøkkenet. De lager salater, griller, dekker på bordet, rydder opp, setter i oppvaskmaskinen, og om nødvendig mopper de over kjøkkengulvet til slutt. De blir også med og handler og bærer, mens jeg betaler. Så jeg bidrar jo, på min måte, med et godt måltid til hele gjengen. Vi er vanligvis 6 stykker som møtes, men det hender vi er 8. 

Nå skal det sies at jeg ikke bor i Norge, og at mange av mine venner har hatt lite eller ingen inntekt det siste året, pga Corona. De vet at jeg ikke har energi til å stelle i stand en større middag, men det hender jeg overrasker med en gryte eller suppe, som jeg kan lage i løpet av dagen, i mitt eget tempo. Og de inviterer også på frokost eller middag av og til, selv om det gjerne blir vegetar, siden det er billige råvarer. De deler etter beste evne. Og vi har minst ett felles måltid i løpet av uken.

Anonymkode: 8830f...adb

❤️❤️

Anonymkode: 971d3...960

[AnonymBruker]

Nå har jeg en ganske ekstrem variant av krystallsyke og har vært i kategorien alvorlig MEskala i lang tid med torturliknende symptomer. Type totalt invalid. Da har jeg fått mye sympati og forståelse.

I mine yngre dager når jeg hadde dårlig behandlet lavt stoffskifte (altså at det var ganske lavt) fikk jeg veldig lite forståelse, og også kommentarer som at det var dårlig gjort å måtte gå hjem tidligere osv. Da hadde jeg gjerne brukt hele dagen på å hvile med «opp» til å klare avtalen, og måtte gi avkall på alt det dagen for å klare avtalen. Føltes veldig lite motiverende å da få guilttrip for å kun klare 2 timer fremfor 3-4. 

Ble også kalt hypokonder osv. 

Opplevde aldri at noen forstod, men satte egne grenser fordiom uten å be om aksept.

Lærte også tidlig at det var lurt å underkommunisere bredden i symptomer hos de fleste fastleger - ellers fikk man ikke hjelp selv om prøvesvarene tilsa at man burde ha et tiltak (feks høyere dosering). 

Kunne få voldsom interesse for en halsbetennelse eller synlig infeksjon, men selve primærsykdommen? Nei. Spesielt ikke symptomer som var usynlige. 

Anonymkode: 6a50f...4fc

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 Nei, ingenting. Har problem med stoffskiftet og kan sove alvorlig mange timer hver dag, er alltid utslitt. Får du ikke medisin for det da? Er mer dette jeg blir møtt med🙈

Anonymkode: 17c1d...f7e

For meg fungerte det å spise mer karbohydrater. Hvit ris, sjokolade, den slags. 

Anonymkode: 06db8...473

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For meg fungerte det å spise mer karbohydrater. Hvit ris, sjokolade, den slags. 

Anonymkode: 06db8...473

Motsatt her, karbohydrat og sukker gjør det enda verre.

Anonymkode: 17c1d...f7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det kan hende du faktisk får for lite medisin. Følg med på prøvesvarene selv og se etter svingninger. Selv om prøvene er innenfor normalen er det ikke sikkert at de er optimale for akkurat deg. 

Anonymkode: 90325...dd8

Jeg har et stoffskifte som er vanskelig å regulere. Er innafor med tanke på refverdier, men sliter med å ligge riktig med tanke på form. Stoffskifte er noe herk når det ikke er i orden.

Anonymkode: 17c1d...f7e