Fortell om din FINE fødsel

[AnonymBruker]

Pløyer meg bare gjennom skremmende fødselshistorier og trenger/ønsker å høre din FINE fødselshistorie. Har termindato i morgen og er bare snakk om dager før jeg selv må i ilden. Ønsker å høre noen oppløftende historier

Anonymkode: 6a56e...2bc

[AnonymBruker]

Håper du får noen fine svar Ellers fins en gullgruve på positivfodsel.no

Anonymkode: 9cd0f...6cc

[AnonymBruker]

Har hatt to fine fødsler. Første gang varte fødselen i 12 timer fra første rie til baby var ute, andre gangen tok det 3 timer. Begge fødslene var fine, første med epidural og andre uten noe. Var selvsagt vondt, men så fort babyen var ute var alt fint. Drømmefødsler. Lykke til!!!

Anonymkode: c0b9e...910

[AnonymBruker]

Jeg hadde fin fødsel! Jeg fikk rier litt plutselig og dro rett til føden uten å gå lenge med vondt. Jeg kom inn med 6 cm og da jeg var kommet opp til fødestua og fått av klærne hadde jeg full åpning og vannet gikk. Baby var ute ca 1 time etter jeg var på plass i fødestuen og selve fødselen gjorde ikke veldig vondt selv om det selvfølgelig ikke var behagelig. Hadde ingen smertelindring. Baby kom ut superfrisk og fin og hekta seg på puppen som en pro. Jeg ble klippet under fødselen og det gjorde ikke vondt. Syingen var ikke behagelig, men såret grodde fort og greit. Fikk tisset rett etter fødselen også gikk jeg til barselhotellet. Var i fin form med en gang, hadde mye besøk på sykehuset og ute på trilletur etter et par dager 👍🏼

Anonymkode: 01213...12d

[AnonymBruker]

06:15: Vannet gjekk spontant. Fekk ikkje rier, sov vidare.

 07:10: Resten av vannet gjekk. Ingen rier. La meg nedpå. Ringte føden for å gjera dei klar over at eg kjem idag. 

08:20: Småmurring.

09:30: Mannen laga pizza, eg spiste og venta på rier. La meg ned igjen for å kvile sånn mtp ha energi til fødsel.

10:30: Murring

11:30: Meir murring.

13:10: Rier.

13:30: Stormrier kvar 20 sekund plutselig. Kjører til sjukehuset. Når eg kjem fram har eg sterke og tette rier, klarte ikkje skrive meg inn på sjukehuset eller halda ein penn.

Husker ikkje tid: Blir tildelt eit venterom, kaster opp i smerter. Føler baby kjem fort. Blir skjekka og trillet inn på fødestua/rom med ein gong. Intense sterke vonde rier. Kjente baby virkelig langt nede i fødekanalen. Tre pressier var ho ute, fekk ikkje tid til pressfase fordi plutselig var det over.

Intenst og fint. Kort, ekstremt vondt og fort over. Rakk ikkje smertelindring. Veldig fin fødsel.

 

Anonymkode: 7c950...2a7

[Charminia]

Jeg opplevde også min foreløpige eneste fødsel som god. Våkna på natta av magevondt, ble gradvis vondere men sov litt frem til 6 ca. Gikk hjemme noen timer, hadde ganske vondt men syntes jeg taklet det bra. Dro på sykehuset da jeg da det begynte å bli ganske heftig, var fremme der ca 11. Hadde da 8 cm åpning! 1 intens time senere var han ute. En liten rift bare. Dritvondt ja, men følte meg sterk, og etterpå var jeg fullt oppegående og følte meg ok. Det var rått😁

[AnonymBruker]

Har hatt to fine fødsler. Har brukt ca 1,5 timer fra riene begynte å ta seg opp til jeg hadde full åpning og kunne presse. Med første presset jeg over en time, og var sykt sliten mot slutten. Fødsel nummer to presset jeg i maks 20 min og føler selv det var lettere når jeg "kunne" å føde etter første fødsel. Den første fulgte jeg kroppen, mens ved fødsel nummer to forstod jeg litt mer av å ta kontroll selv. F.eks da hodet stod i åpningen kunne jeg presse videre og få ut barnet selv om rien gav seg. 

Brukte lystgass på begge fødslene. 

Anonymkode: e6118...b0b

[AnonymBruker]

Min 2 fødsel var veldig fin ❤️ 
 

Vannet gikk hjemme, men var noe missfarget så jeg fikk beskjed om å komme til sykehuset. 
Der startet jeg først med akupunktur, men det gjorde ingenting for meg .. Ila natten så ble jeg satt på drypp for å starte fødselen, og riene kom hyppig og intenst, men jeg følte at jeg klarte å jobbe med kroppen og være tilstede. Fødte uten epidural eller annen smertelindring. Det tok ca 5 timer, med 3 timer aktiv fødsel  Han ble riktignok tatt med vakum til slutt, men dèt var det værste - riene og alt annet gikk over all forventning. Han var stjernekikker så han ble sittende litt fast, men de få minuttene på slutten «tells ikke» egentlig hehe  Har to andre fødsler å sammenligne med, og nr 2 var en drømmefødsel altså. 
 

Pust. Pust. Pust. Fokuser på pusten. Tenk på pusten. Vær pusten. Hehe  

Anonymkode: ff0d2...40b

[AnonymBruker]

Jeg syns den var veldig fin, men andre jeg har fortalt den til syns den virket helt grusom 😂 

Det her er da fødsel nr 2. Fødsel nr 1 var forøvrig grusom 😂 

Det startet så smått på dagtid, følte at det lakk litt. Utover kvelden begynte jeg å få en del murringer. Ringte føden for sikkerhetsskyld i 23.00 tiden , fikk beskjed om å slappe av, det nærmet seg uansett 🙂 Skulle selvsagt ringe opp igjen om vannet gikk skikkelig, eller riene tok seg opp. (Jeg var 4 dager over termin) Gikk meg en tur med hunden, spise kanelsnurrer og knalla i sengen kl 03.00. 06.30 våknet jeg av at jeg var klissvåt mellom beina, reiste meg opp å der gikk vannet delvis over senga og hele gulvet 😅 Første vonde rien kom ganske så umiddelbart. Ringte føden og fikk prate samme jordmor som jeg pratet med kvelden før, fikk beskjed om å bare komme rett inn da vi har lang reisevei og det var nr 2. Kom på sykehuset kl 07.30. Fikk komme inn på ett undersøkelsesrom, ble konstantert at vannet hadde gått. Riene var veldig vonde, så ble veldig skuffet da jeg hadde kun 2 cm åpning. Fikk komme inn på en fødestue, riene kom av og på, stoppet litt opp for å så begynne igjen. I 12 tiden begynte dem å bli regelmessige, ble sjekket og hadde 4-5 cm åpning. Riene ble vondere og vondere, jeg byttet på å ha varmeflasker på rygg og mage, var også mye i dusjen. Ble sjekket igjen kl 14.00, fortsatt 4-5 cm åpning 🙄 Begynte å bli veldig redd for at det her skulle dra ut i tid slik som med første! Riene var fortsatt regelmessige å vonde. Ble sjekket igjen kl 16.00, fortsatt 4-5 cm, ble da bestemt at jeg skulle få drypp iom jeg stoppet helt opp på 4-5 cm med nr 1 også. Men jeg var veldig tydelig på at før jeg skulle ha drypp, skulle jeg ha epidural. Epiduralen ble bestilt, etter flere mislykkede forsøk ble den satt ca 16.30. Jeg følte jeg hadde kun effekt på halve siden, så dem koblet dem av, da jeg fikk mer vond på den andre halvdelen. Å jeg klarte heller ikke å stå når jeg var lammet på halve siden. Drypp ble uansett satt en gang mellom 16.30 og 17.00. Nå gjorde det VONDT! Jeg hang over prekestolen, å den ene rien overlappet den andre. Nærmere 17.30/17.45 begynte jeg å få pressetrang. Ble sjekket og hadde 10 cm åpning, men barnet var for langt oppe. Ble litt endring av stilling på ball og i knestående for å få han lenger ned. Jeg ville selv ligge på rygg og presse, så etter ca 15 min effektiv pressing kom han til verden 18.30 🙂 

Når jeg har fortalt om fødselen min til andre syns dem at den virket grusom for den var lang, og for at det var drypp involvert. For meg var det en drømmefødsel ifht nr 1 🙂 Syns ikke den var så veldig lang, da jeg egentlig kun hadde "døden nær vondt" før dryppet ble satt. Å fra det ble satt gikk jo det kjapt 🙂 Med nr 1 gikk det 14 timer fra jeg fikk drypp til ungen var ute 😅

Anonymkode: dcc9e...167

[AnonymBruker]

Jeg har født to barn vaginalt. Det gikk kjempefint. Vondt med rier, men helt overkommelig. Ingen revning og i superform etterpå. Helt fantastisk rå opplevelse og følelsen i etterkant må være som å være høy. Fødsel nummer en tok 18 timer fra jeg kjente noe til barnet var ute (skikkelig vondt i 5 timer, men gode opphold mellom riene). Fødsel to startet med vannavgang og 6 timer fra første rie til barnet var ute.

Anonymkode: 41eec...d50

[AnonymBruker]

Min fødsel var kjempefin! Slimproppen gikk fredag formiddag, og på lørdagen fikk jeg veldig løs mage på formiddagen. Litt sånn mensensmerter, jeg tenkte det kynnere da termindato fortsatt var noen uker unna. Så begynte det å komme litt blod på papiret da jeg tisset i 13-tiden, og det ble vondt oftere selv om jeg fortsatt tenkte det var kynnere. Når jeg fikk litt mer blod og det føltes som det var et mønster i kynnerne begynte jeg å tenke at det var rier og at kanskje noe var på gang. Ringte føden, da var klokka sånn 16, de ba meg komme inn om det var så så lenge mellom riene. Klokka 18:30 var vi på sykehuset, jeg trodde fortsatt ikke helt at jeg var i fødsel - hadde hatt en del kynnere og tenkte jeg bare kom til å få beskjed om å ta det mer med ro 😅 men var 8 cm og to timer senere var babyen ute! Helt uten noe smertelindring, jeg var masse i bevegelse og hadde knapt en rift. Veldig fin opplevelse!

Anonymkode: 28987...eec

[AnonymBruker]

Min andre fødsel var helt fantastisk! 
Jeg fikk en helt fersk jordmor, og det var første gang hun hadde ansvar for en fødsel alene. Derfor hadde hun bare min fødsel, og jeg fikk full oppmerksomhet igjennom det hele. Hun satt hos oss mesteparten av tiden, og hun var utrolig oppmerksom. Hun masserte meg, var såå omsorgsfull og duller og dallet. Hun var vel nesten like engasjert i den fødselen som oss🥰 Men når det var noe hun var usikker på (f.eks missfarget forstervann) hentet hun inn hjelp. Fødselen var jo selvsagt veldig vond, men det var noe med roen og gleden i rommet som gjorde det til en flott opplevelse!

Etter begge fødslene mine har jeg sprettet opp i fin form rett etterpå, ingen klipp/revning og ingen plager på noen måte. 
 

Lykke til med fødsel og tiden etterpå TS! 

Anonymkode: a75ac...d3e

[AnonymBruker]

Min fødsel var fantastisk! Det var nå i mars med nr to. 

Pga en ulykke måtte jeg inn til observasjon et døgn. Den dagen jeg ringte var på termindato. Den morgenen våknet jeg med litt smårier, ikke vondt, men sånn maserier som jeg hadde med første. Tenkte at det går seg til. Kom til sykehuset og fikk et rom i to, tre tiden. Rundt halv seks begynte det å gjøre litt vondt og jeg måtte stoppe med skravlinga og puste meg igjennom. Rundt syv fikk jeg diaré. I åtte tiden ble jeg anbefalt å ta en dusj og en paracet så det skulle toe seg. Da gjorde riene vondt, jeg var helt alene, så det hjalp meg litt. Klokka ni ca gikk vannet som en foss. Jordmor fikk aldri undersøkt meg pga jeg har angst, så vi regnet med jeg var i aktiv fødsel så mannen kunne komme. Førti minutter senere møter han meg på fødestuen som jeg fint greide å gå til selv. Da var det et par vonde rier før jeg måtte presse. Gjett om jeg ble glad 😊 jeg presset for harde livet, og selvom jordmor måtte inn å hente ham, gikk det supert. Da var han ute etter tjue minutter med pressing 😊 flott ❤️ rask og fin fødsel uten smertestillende. Det gjør jo vondt, men det er helt utrolig hvordan kroppen klarer å takle smertene 😊

Anonymkode: 732b5...554

[AnonymBruker]

Jeg ville bare inn her og si at selv om jeg hadde en på papiret komplisert fødsel, så var det likevel en fin opplevelse. (Noe av det motsatte av tråden med de som hadde traumatiske fødsler selv om det på papiret var ukomplisert/drømmefødsel.) Baby lå i seteleie, så visste i utgangspunktet at det var fare for komplikasjoner og lav terskel for keisersnitt. Hadde lang latensfase, hadde gått hjemme med (mase)rier i halvannet døgn da vi fikk komme inn for en sjekk. Var bare 3cm åpning, men fikk bli på observasjonsposten og fikk noe å sove på, med håp om at fødselen skulle komme skikkelig igang innen neste morgen (ellers hadde det blitt snitt). Vannet gikk i løpet av natta, riene tok seg opp, og vi fikk komme ned på fødestue. Fikk prøve lystgass, og etterhvert også epidural (som var himmelen etter to døgn med rier, fikk endelig henta meg inn litt og slappa av / spist). Begrenset med bevegelighetsmuligheter siden de fulgte nøye med på babys puls osv, men det gikk etterhvert fort likevel. Fulgte tett på med oss, og når det ble tid for å presse, så var det både fødselslege, barnelege, flere jordmødre osv. på rommet (ikke at jeg egentlig fikk det med meg). Baby var ute på 20 minutter med pressing, men hun hadde fostervann i lungene når hun kom ut, og pustet ikke av seg selv. Mannen min fikk bli med barnelegen mens de fikk ut morkaka og sydde meg (grad 2 rift), heldigvis holdt de meg oppdatert hele veien. (Hun fikk oksygen i noen minutter og pustet så fint selv. Ble vurdert å være i bra nok form etter den første halvtimen til å bli med oss på barsel, i stedet for å legges inn på nyfødtintensiven for observasjon. Akkurat denne delen av fødselen skulle jeg gjerne vært foruten, men jeg hadde inntrykk av at de hadde god kontroll hele veien.) 

Hvorfor føles det, tross komplikasjonene, som en fin fødsel? Jeg ble sett og passet på hele veien. Jeg ble godt smertelindret, og fikk god informasjon hele veien om forløp, framgang, muligheter osv., som gjorde at jeg følte meg trygg og at de hadde kontroll på oss begge. Og, jeg fikk muligheten til å gå gjennom fødselen med legen som forløste meg, både mens vi ennå lå på barsel, og i en oppfølgingssamtale to måneder senere. Jeg håper virkelig at om jeg blir gravid igjen så har ungen vett til å legge seg i hodeleie og jeg kan få en mer normal fødselsopplevelse, men ser jo også at all ekstra oppfølging fordi det var en risikofødsel bidro sterkt til at det ble en bra opplevelse tross alt. 

Anonymkode: 44d70...bdc

[Bokdamen]

Jeg har hatt to veldig fine og ukompliserte fødsler. Fødte begge på Storken på KK uten smertelindring, var veldig fornøyd med jordmor og følte meg godt ivaretatt. Eldste tok ca 20 timer fra vannet gikk, startet hjemme og timene på KK var unna på ett skift: samme jordmor som fulgte meg opp, tok imot barnet og sydde. Nr to gikk veldig fort og vi reiste hjem 12 timer etter jeg ankom. Ville heller født igjen enn å være gravid igjen for å si det sånn 😅

[AnonymBruker]

Med min nr 2 så gikk vannet litt rundt klokka 13, et par-tre uker før termin.  

Klokka 14 dro vi til sykehuset for en sjekk. Hadde da begynt å få litt mensaktige murringer. Ikke vondere enn at jeg pratet med mannen når de sto på. 

Ble undersøkt på sykehuset rundt 15, de mente det var lenge til fødsel, men pga rolig kveld kunne jeg bare bli værende om jeg ville. 

Fikk et rom og slappet av til 18. Fremdeles ikke skikkelig vondt. Jeg leste og pratet med mannen.

Etterhvert ble taka vondere, slik at jeg ikke snakket når taka kom. Men null smerter mellom taka. 

Klokka 19 har vi et bilde av meg som står på gulvet og ler skikkelig av en vits jordmor fortalte. 

19.04 var barnet ute. 

To pressrier var det som skulle til. Drømmefødsel. 

Hadde jeg ikke hatt småbarn hjemme, kunne jeg reist hjem samme dag. Men var godt å få to netter på sykehushotell for å bli kjent med den lille uten at 2åringen var rundt oss. 😊

Anonymkode: 9aa98...450

[Vera]

Vel..jeg skal ikke si så mye om selve fødselen..men følelsene etterpå!
Herregud! Jeg har aldri, hverken før eller etter, hatt så sterke følelser, og så høy grad av adrenalin. Jeg har aldri i mitt liv opplevd en mer intens lykkefølelse, og stolthet over hva jeg og kroppen min fikk til. Jeg kunne seriøst gått direkte fra fødesenga og løpt maraton med barnet på ryggen, etter disse 12 intense timene i fødsel. Helt seriøst! 
Alt snakket om urkvinnen og uendelig med krefter..vel, det er sant! 

[AnonymBruker]

Syns jeg hadde en fin setefødsel. 

Våknet tidlig på morgenen av at vannet gikk. Ble hentet av ambulanse kort tid etterpå. Fikk en sjekk og beskjed om at jeg ikke kom til å dra hjem før jeg hadde fått baby. Ble lagt inn til observasjon i påvente av at riene skulle starte. 

Sent samme kveld var riene i gang og jeg ble flyttet over på fødestue. Fikk epidural etter et par timer. Epiduralen fungerte ikke som den skulle, så hadde mye smerter i mange timer.

Etter 7-8 timer på fødestue hadde jeg endelig full åpning og kunne presse ut babyen. Brukte mange press på å få ut rompa, og trengte mye hjelp for å presse hardt nok. Når rompa først hadde kommet ut var han ute på et par rier til. 

Det tok litt over et døgn fra vannet gikk til babyen var ute, men det var en veldig fin opplevelse! Jeg håper jeg får oppleve fødsel igjen. 😊

Anonymkode: c9d2c...b4e

[AnonymBruker]

Jeg har 3 gode fødselsopplevelser. Siden jeg antar at du er førstegangsfødende så kan jeg skrive om min første fødsel.

Den startet med vannavgang rett før midnatt. Dro inn på sykehuset ca kl 01. Hadde da litt svake rier. Ble undersøkt og målt til 4cm åpning da kl var ca 02. Ble lagt inn, og lå og prøvde å slappe av, men da begynte riene øke litt. Jordmor mente at jeg skulle prøve å gå litt, så gjorde det. Da begynte riene å gjøre veldig vondt. Måtte gå og legge meg igjen, og da var klokka rundt 03-03.30. Kjente riene veldig godt i korsryggen, og visste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Spurte om epidural, men fikk beskjed om at det ikke var mulig. Da var klokka litt over 04, og jeg fikk beskjed om å presse. Da begynte så klart riene å avta, og vi ventet på pressrier. De kom aldri, og jeg sovnet litt innimellom. Da klokka var litt over 05, fikk jeg beskjed om at jeg måtte presse ellers så ble det keisersnitt. Klarte å presse babyen litt nedover på 2-3press, og fikk hjelp av legen med å dra han ut da jeg hadde fått presset han ned til åpningen. Kl 05.30 var han ute.

Anonymkode: 386b1...913

[AnonymBruker]

Jeg tenker tilbake på de to fødslene mine som gode, spennende og veldig store opplevelser.

Den første gangen var det noen komplikasjoner, og jeg var redd underveis, men jordmoren var veldig god på å trygge meg. Jeg hadde rier i rundt 6 timer før barnet ble født. De første riene var helt overkommelige. Jeg husker at jeg tenkte etter hvert at det her er jo helt latterlig vondt, nesten så jeg skulle ha ledd av det hvis jeg hadde vært i stand til det, men det ble likevel aldri uoverkommelig. Det var noen komplikasjoner for babyen, som førte til mange mennesker på fødestua og det var akkurat det jeg var mest redd for av alt på forhånd. Men de passet godt på babyen, og jordmoren klarte å trygge meg på at de hadde kontroll underveis. 

Andre fødsel var fantastisk. Da var det ingen komplikasjoner, og jeg kunne ligge i ro på siden og fokusere på å puste (det var best for meg, jeg har ikke vært i stand til å stå eller gå i den aktive fasen av mine fødsler). Det startet med at vannet gikk, og riene kom ganske kort tid etterpå. Den skrekkblandede fryden, spenningen og forventningen mellom vannavgang og at riene satte i gang klarer jeg egentlig ikke å beskrive, men jeg skulle gjerne ha opplevd det én gang til. Litt senere husker jeg at jeg tenkte både nå klarer jeg virkelig ikke mer og dette skal jeg aldri, aldri, aldri gjøre igjen. Men det meste av fødselen var jeg i stand til å tenke at dette går, og nå er hun her snart. Jeg fikk ta imot babyen og legge henne på brystet mitt selv. Det var ikke noe jeg ønsket eller tenkte på på forhånd, de bare ba meg gjøre det, men akkurat det kjentes som en fantastisk opplevelse etterpå.

Jeg har ikke hatt smertelindring, men det er fordi jeg kom for sent til sykehuset til at det var aktuelt første gang og ikke trengte andre gang. Generelt syns jeg det er betryggende å vite at det finnes smertelindring som hjelper og er trygt for fødende. Det gjorde at jeg gruet meg mindre til smertene i forkant av andre fødsel. 

Anonymkode: 3bbf6...ee5