Gjentar hele tiden det jeg sier og konkluderer feil

[AnonymBruker]

Har ei venninne som har en lei tendens til å avbryte meg når jeg snakker - dvs at hun oppsummererer det jeg sa og kommer til en konklusjon der hun tillegger meg meninger jeg egentlig ikke har. Jeg rekker ikke å protestere og si nei det var ikke sånn osv for hun  har konkludert høylytt og  allerede gått videre på et nytt tema- slik fortsetter hun som en propell. Jeg sier noe og hun konkluderer uten at jeg rekker å forklare. Andre som har erfart lignende? Er det en form for hersketeknikk?

 

Anonymkode: 2f886...c33

[AnonymBruker]

http://antibabbel.no/stramannsargumentasjon/
 

Har opplevd lignende situasjoner, men aldri slik du beskriver her. Om det er hersketeknikk eller ikke kan ikke noen på KG vite eller finne ut av,  de kjenner verken denne personen eller omstendighetene rundt  disse diskusjonene. Det er uansett ikke greit å oppføre seg slik, men dersom hun ikke er bevisst på hvordan hun er og hvordan det påvirker andre, er det noe annet enn om hun faktisk gjør dette bevisst og for å trykke andre ned. Om dette er bevisst, er det snakk om hersketeknikker, og det er manipulerende mennesker som bruker hersketeknikker bevisst og aktivt. Det spørs hvordan hun er ellers?
Hvordan reager du når hun gjør dette? Tenker at det er viktig at du sir fra og setter grenser her, først og fremst for din egen del, men også for forstå hvordan oppførselen hennes påvirker andre og hvordan hun fremstår for andre. Jævlig provoserende når folk oppfører seg slik, om hun er slik hele tiden/ofte og ikke evner å innse dette og forandre seg, er det ikke et vennskap som er bra for deg. 
http://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-1-kjennetegn/

Anonymkode: e22e2...676

[AnonymBruker]

Har hun ADHD?

Anonymkode: 0cdcc...349

[AnonymBruker]

Jeg sliter psykisk og har ofte problemer med å finne riktig ord og surrer mye når jeg snakker. Hvis jeg står fast i en setning så har enkekte folk det med å fullføre setningen for meg. Men jeg tror de gjør det mest for å hjelpe meg. Kan det være at du er litt som meg? Og verre blir det jo hvis man prater med noen som snakker veldig fort og som kanskje er litt stressa. Da slår tunga mi seg helt i krøll. Jeg har imidlertid måtte si fra til enkelte at jeg øver meg på å bli bedre til å føre samtaler, og om de vennligst kan slutte å "hjelpe" meg med å prate for jeg har lyst til å bli bedre på det. 

Anonymkode: 307f4...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har hun ADHD?

Anonymkode: 0cdcc...349

Hva har dette med ADHD å gjøre ? Vet du egentlig hva ADHD er ??

Anonymkode: e22e2...676

[AnonymBruker]

Da sier du HALLO!!!! Kan jeg få snakke ferdig? Du avbryter meg. 

Anonymkode: 7d014...9d7

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt så ille som venninna di, men jeg jobber mye med å ikke avbryte folk for å fullføre setninger.

For min del er det rett og slett en blanding av utålmodighet og uvane.

Uvane fordi jeg alltid har hatt venner som avbryter mine setninger og jeg deres, men ingen av oss har tenkt på det som avbryting, det er bare sånn vi prater. Vi fullfører hverandres setninger, samtalen går til høyre og venstre i et forrykende tempo og vi trives med det alle sammen.

Det er derfor jeg av og til, når jeg snakker med noen som har det jeg regner som "avhørsstil" på samtalene (altså foretrekker at man ikke sier noe før man har fått et spørsmål), tror at de er ferdig med det de skulle si når de bare tar en kunstpause, og dermed dobbeltsjekker med et "åh, så du mener at".

Jeg har blitt obs på at lange faktisk liker samtaler hvor man venter på tur, og trener på det, men for meg er slike samtaler like slitsomt som samtaler med "propeller" er for deg. Det hjelper sikkert å være obs på det og prøve å møte hverandre på halvveien, og samtidig være litt sta når du blir avbrutt slik og fullføre det du egentlig skulle si. Men altså viktig å være obs på at hun sikkert ikke engang merker at hun avbryter, hvis det er sånn hun liker å bli snakket til selv også.

Altså, det kan godt være det er en hersketeknikk. Men det virker mer sannsynlig at venninna di er vant til en litt annen måte å prate på, der man hopper litt mer og sier ting der det faller naturlig i samtalen, uten å "vente på tur". Hva skjer hvis du kaster deg inn i samtalen igjen på samme måte?

Anonymkode: ca715...748

[AnonymBruker]

Kanskje du bruker utrolig lang tid på å komme til poenget. Øv på å være litt raskere + si ifra at du ble avbrutt når du blir det. 

Anonymkode: ca89f...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva har dette med ADHD å gjøre ? Vet du egentlig hva ADHD er ??

Anonymkode: e22e2...676

Jeg har ADD (ADHD), og gjør dette nettopp pga diagnosen. Jeg har det for travelt i hodet, så jeg avslutter andre når de snakker for å komme videre.

Anonymkode: 5a853...a28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er ikke helt så ille som venninna di, men jeg jobber mye med å ikke avbryte folk for å fullføre setninger.

For min del er det rett og slett en blanding av utålmodighet og uvane.

Uvane fordi jeg alltid har hatt venner som avbryter mine setninger og jeg deres, men ingen av oss har tenkt på det som avbryting, det er bare sånn vi prater. Vi fullfører hverandres setninger, samtalen går til høyre og venstre i et forrykende tempo og vi trives med det alle sammen.

Det er derfor jeg av og til, når jeg snakker med noen som har det jeg regner som "avhørsstil" på samtalene (altså foretrekker at man ikke sier noe før man har fått et spørsmål), tror at de er ferdig med det de skulle si når de bare tar en kunstpause, og dermed dobbeltsjekker med et "åh, så du mener at".

Jeg har blitt obs på at lange faktisk liker samtaler hvor man venter på tur, og trener på det, men for meg er slike samtaler like slitsomt som samtaler med "propeller" er for deg. Det hjelper sikkert å være obs på det og prøve å møte hverandre på halvveien, og samtidig være litt sta når du blir avbrutt slik og fullføre det du egentlig skulle si. Men altså viktig å være obs på at hun sikkert ikke engang merker at hun avbryter, hvis det er sånn hun liker å bli snakket til selv også.

Altså, det kan godt være det er en hersketeknikk. Men det virker mer sannsynlig at venninna di er vant til en litt annen måte å prate på, der man hopper litt mer og sier ting der det faller naturlig i samtalen, uten å "vente på tur". Hva skjer hvis du kaster deg inn i samtalen igjen på samme måte?

Anonymkode: ca715...748

Kjenner meg igjen i det du skriver. Har venner av ulik type, og slapper mer av i samtalene der det er lov å avbryte hverandre... Men evig trening på å snakke etter tur også

Anonymkode: 52e2d...ea0

[AnonymBruker]

Takker for kloke svar. Jeg har tenkt litt nå og kommet til at det er en form for hersketeknikk der hun prøver å fiske etter opplysninger.

Altså jeg kan sitte og snakke om løst og fast så blåser hun setningen jeg har sagt opp til noe veldig stort noe som ikke stemmer i det hele tatt. 

Jeg har tidligere erfart svik fra henne i økonomiske spørsmål. Og når hun nå presenterer hele mitt liv feil så forventer hun motstand slik at hun får innsyn i mitt tankeliv. Isteden forholdet jeg meg taus og lar henne ha rett. Jeg lager meg dum.

Tok tid men nå vet jeg hvem jeg har med å gjøre.

Anonymkode: 2f886...c33

[Hactar]

Haha, noen folk later til å ville holde begge deler av samtalen gående helt selv. Jeg gidder ikke mer enn et par oppklaringer av typen «nei, det jeg skulle si var at…» når andre avslutter setningene mine for meg, før jeg like godt slutter å prøve formidle noe og bare jatter med.
 

Har ikke så mye imot å bli avbrutt som sådan. Samtaler kan gjerne være dynamiske slik, men liker ikke å måtte oppklare masse misforståelser fordi folk har det for travelt i hodet til å vente på siste halvpart av en setning.
 

Og så har man jo dem som bruker aktiv misforståelse i verste mening som en hersketeknikk. Disse er det best å unngå å snakke med om noe av betydning. Må man samarbeide, kan det lønne seg å ha viktige ting skriftlig.