Gjest grundig utlogga Skrevet 5. september 2005 #1 Skrevet 5. september 2005 Jeg må jo bare glemme henne... iallefall på den måten! Jeg har samboer, hun er lykkelig gift, og egentlig har jeg ingen grunn til å tro at hun føler noe mer for meg enn bare vennskapelige følelser. Jeg tør ikke å fortelle dette til noen, av frykt for overdrevne reaksjoner.. særlig fra samboeren min. Hun er i hodet mitt, ser henne for meg til stadighet, lurer på hva hun gjør, om hun har det bra, skulle ønske jeg fikk være sammen med henne så mye, mye oftere enn jeg får.......... Hun er skjønn. Rett og slett. Og jeg føler meg teit som har forelsket meg i en venninne- jeg mener, vi er jo i forhold med andre- MENN- begge to. Og som sagt så er hun nok ikke interessert i meg på den måten heller, uansett er det uaktuelt at noe som helst skulle skje... Prøver å slutte å tenke på henne, på oss... Men klarer det ikke. Er dette en sånn sak der jeg bare må ta tiden til hjelp? Kan ikke unngå å treffe henne heller, det ville blitt rart. Spenningen er der, vet ikke om hun merker det. Jeg blir lettere keitete og smårar når hun er i nærheten... Frustrerende. Prøver å fleipe det bort i hodet mitt, men da føles det bare sårt. Har lyst til å fortelle henne om følelsene mine, men er redd for at det kanskje ville bety slutten på vennskapet vårt, og uansett er jeg for feig. Jeg har aldri vært forelsket i en annen kvinne før... Kan ikke noen fortelle meg hva som er best å gjøre i denne situasjonen?....
~sikka~ Skrevet 5. september 2005 #2 Skrevet 5. september 2005 Det beste er antageligvis å holde deg borte fra henne for en stund. Ikke ha kontakt per telefon eller noen ting, det vil bare gjøre vondt verre. Ellers har jeg ikke noe annet råd. Men håper alt ordner seg.
LilleMy Skrevet 5. september 2005 #3 Skrevet 5. september 2005 Tenker det samme som Sikka... men vet ikke hvordan du skal forklare ditt fravær til din venninne - med mindre det kan forsvares fysisk....
Gjest Hippopotamus Skrevet 5. september 2005 #4 Skrevet 5. september 2005 Tror du bare skal vente en stund og se det an, så du ikke gjør noe overilt som du kommer til å angre på senere. For hvordan du håndterer denne forelskelsen din kan få STORE konsekvenser. Dersom du er "heldig" sklir dette over av seg selv etter en stund, så slipper du å ta noe valg av noe slag. Dersom det ikke sklir over og følelsene fortsatt er like sterke, må du vel bare veie verdien av det du har (en samboer og din venninnes vennskap) opp mot hvor viktig det er for deg å kunne tilkjennegi følelsene dine overfor henne og kanskje (bare KANSKJE) få de følelsene besvart. Spørsmålene blir jo da: Hvor glad er du i samboeren din? Er han mannen i ditt liv og en du virkelig, dypt og inderlig, ønsker å dele resten av livet med? Hvor vanskelig er det for deg å bare være venn med denne kvinnen? Kommer du til å klare å fortsette med det, eller tror du at du uansett kommer til å trekke deg unna henne fordi det blir for vanskelig å omgås bare som venner? Forøvrig vet jeg ikke hvor lurt jeg synes det er å holde deg fullstendig unna henne, da jeg tror det ofte kan virke mot sin hensikt. Jeg tror det å hele tiden være bevisst på å unngå henne kan gjøre deg mere fokusert på henne, og det vil kanskje også hindre deg i å få klarlagt hvor sterke disse følelsene for henne egentlig er. For det er jo det du må finne ut,; om dette er skikkelig, ekte forelskelse som ikke går over uten videre, eller om det bare er et "svermeri"... Ta deg god tid, tenk deg nøye om flere ganger, og til slutt: Følg hjertet ditt. Tror du trenger en klem nå.
Gjest Gjest Skrevet 10. september 2005 #6 Skrevet 10. september 2005 Er hun gift så er det vel nærmest garantert at hun ikke føler det samme som deg? De aller fleste gifte kvinner som er gift med menn er jo ikke lesbiske og føler ingen tiltrekning mot sitt eget kjønn. Håper det ordner seg for deg
Gjest Bøllefrøet Skrevet 10. september 2005 #7 Skrevet 10. september 2005 Er hun gift så er det vel nærmest garantert at hun ikke føler det samme som deg? De aller fleste gifte kvinner som er gift med menn er jo ikke lesbiske og føler ingen tiltrekning mot sitt eget kjønn. Håper det ordner seg for deg ← Hun KAN jo være bifil, akkurat som trådstarter sannsynligvis er siden hun har samboer..? Men sannsynligheten for at hun ikke føler det samme er selvfølgelig stor.. til deg trådstarter
Gjest Gjest Skrevet 10. september 2005 #8 Skrevet 10. september 2005 Hun KAN jo være bifil, akkurat som trådstarter sannsynligvis er siden hun har samboer..? Men sannsynligheten for at hun ikke føler det samme er selvfølgelig stor.. til deg trådstarter ← Ja hun kan jo være det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå