Alle som synes det er egoistisk å ikke få barn, les dette og tenk dere nøye om før dere dømmer andre for deres valg!

[Lou-Ling]

Får stadig spørsmålet «liker du ikke barn?» når jeg sier at jeg ikke vil ha barn. Et annet spørsmål er «vil du noen gang bli lykkelig uten barn?». 
Jeg bruker å snu spørsmålet på hodet. «Vil jeg noen gang bli lykkelig med barn?». 
Liker barn veldig mye, men vil ikke ha egne. 
Er 33 og ønsker å være ung, ta utdanning, reise og fortsatt ha livet foran meg. 
Mitt liv fra jeg var født til jeg var ca 30 har vært et mareritt. 
Fikk ikke være barn/tenåring/ung da jeg skulle ha vært det. 
Hele min «fritid» etter skolen gikk med til å oppdra to søsken (og vår narsissistiske mor).
Barndomsårene er en tid da man skal leke, være glad, leve for seg selv. Tenårene er en tid da man skal ha det gøy, danne identitet, løsrive seg fra foreldre og leve livet for seg selv. 
I tjueårene skal man utforske, realisere seg, reise, leke seg og leve for seg selv. 
Men når man når tallet 30 krever folk at man skal ha gjort alt det man har ønsket, være ferdig med utdanning og få barn (uansett om man noen gang fikk leve for seg selv eller ikke). 
Om man vil rette opp i traumer, ta utdannelse i 30-årene, reise, være ung osv, blir man kalt «egoist som ikke liker barn». 
Kommer aldri til å bli klar for å få barn. Aldri. Nå skal jeg være ung, når jeg fortsatt er (relativt) ung. Jeg skal ta utdannelse, reise, ha det gøy, skrive bøker, utforske livet. 
Kanskje alle som kaller meg egoist selv fikk leve og være unge, glade og bekymringsfrie da  de var i tenårene. Kanskje de fikk treffe vennene sine på fritiden sin? Kanskje de fikk ha hvilke venner de ville, uten at moren la seg bort i det? De brukte vel ikke hele fritiden sin til barnepass og husarbeid da de var 13-15 år gamle? 
Jeg fikk stadig høre at jeg ikke gjorde nok i huset, selv om jeg ikke hadde noen fritid i det hele tatt. Mor visste å spille på samvittigheten min og hun lot meg ofte få høre at jeg var egoistisk og bare tenkte på meg selv, ikke gav søskena nok oppmerksomhet, gjorde for dårlig jobb med husarbeid osv. Hver gang jeg kom hjem fra skolen, måtte jeg enten vaske eller passe søsken, for mor skulle se på tv og ha det gøy. Hver helg gikk med til husarbeid og barnepass. Fikk ikke treffe venner når jeg ville. Hadde ingen privatliv. Fikk ikke låse døra til soverom og mor gikk rett inn uten å banke. Fikk ikke velge egne klær da jeg var 15/16. 

Posten min ble hele tider åpnet og følte ikke meg trygg i eget hjem. 

Ble fortalt at hele gata lo av meg bak ryggen min og at jeg var syk i hodet(løgn). Dette fikk jeg plantet inn i systemet fra jeg var 5 år gammel.

Min mor visste å plante inn dårlig samvittighet, skyld, skam og dårlig selvbilde. 

Da jeg prøvde å løsrive meg, bli fri, utforske egen identitet, ble mor helt vill. 
Hun ble fysisk og psykisk voldelig og begynte å true med å få meg tvangsinnlagt og reimet fast i psykiatrien. Hun truet også med politi, myndigheter, barnevern, psykolog...... Og truet også med at hvis jeg flyttet ut, så ville hun og resten av slekta aldri snakke

mer med meg. 

Flyttet ut til slutt (måtte rømme/stikke lydløst for å unngå helvete og mareritt) . Hun sjikanerte og trakasserte meg i flere år etter. Sa at jeg var egoistisk som forlot søskena mine. Spilte på samvittigheten. Ringte rundt til venner av meg og snakket skit om meg. 
 

Føler aldri at jeg har fått leve for meg selv før nylig. Har levd som en levende død fra jeg var 0 til jeg var 30. 

Har følt meg gammel og at jeg hadde livet bak meg da jeg var en tenåring/ung voksen som egentlig skulle føle at hele livet var foran meg. 

Alle de som moraliserer over at folk ikke vil ha barn; hvorfor unner de ikke folk å kunne leve for seg selv? Er det fordi de selv fikk være unge da de skulle vært det? 

 

[Elhaym]

Lou-Ling skrev (2 minutter siden):

Får stadig spørsmålet «liker du ikke barn?» når jeg sier at jeg ikke vil ha barn. Et annet spørsmål er «vil du noen gang bli lykkelig uten barn?». 
Jeg bruker å snu spørsmålet på hodet. «Vil jeg noen gang bli lykkelig med barn?». 
Liker barn veldig mye, men vil ikke ha egne. 
Er 33 og ønsker å være ung, ta utdanning, reise og fortsatt ha livet foran meg. 
Mitt liv fra jeg var født til jeg var ca 30 har vært et mareritt. 
Fikk ikke være barn/tenåring/ung da jeg skulle ha vært det. 
Hele min «fritid» etter skolen gikk med til å oppdra to søsken (og vår narsissistiske mor).
Barndomsårene er en tid da man skal leke, være glad, leve for seg selv. Tenårene er en tid da man skal ha det gøy, danne identitet, løsrive seg fra foreldre og leve livet for seg selv. 
I tjueårene skal man utforske, realisere seg, reise, leke seg og leve for seg selv. 
Men når man når tallet 30 krever folk at man skal ha gjort alt det man har ønsket, være ferdig med utdanning og få barn (uansett om man noen gang fikk leve for seg selv eller ikke). 
Om man vil rette opp i traumer, ta utdannelse i 30-årene, reise, være ung osv, blir man kalt «egoist som ikke liker barn». 
Kommer aldri til å bli klar for å få barn. Aldri. Nå skal jeg være ung, når jeg fortsatt er (relativt) ung. Jeg skal ta utdannelse, reise, ha det gøy, skrive bøker, utforske livet. 
Kanskje alle som kaller meg egoist selv fikk leve og være unge, glade og bekymringsfrie da  de var i tenårene. Kanskje de fikk treffe vennene sine på fritiden sin? Kanskje de fikk ha hvilke venner de ville, uten at moren la seg bort i det? De brukte vel ikke hele fritiden sin til barnepass og husarbeid da de var 13-15 år gamle? 
Jeg fikk stadig høre at jeg ikke gjorde nok i huset, selv om jeg ikke hadde noen fritid i det hele tatt. Mor visste å spille på samvittigheten min og hun lot meg ofte få høre at jeg var egoistisk og bare tenkte på meg selv, ikke gav søskena nok oppmerksomhet, gjorde for dårlig jobb med husarbeid osv. Hver gang jeg kom hjem fra skolen, måtte jeg enten vaske eller passe søsken, for mor skulle se på tv og ha det gøy. Hver helg gikk med til husarbeid og barnepass. Fikk ikke treffe venner når jeg ville. Hadde ingen privatliv. Fikk ikke låse døra til soverom og mor gikk rett inn uten å banke. Fikk ikke velge egne klær da jeg var 15/16. 

Posten min ble hele tider åpnet og følte ikke meg trygg i eget hjem. 

Ble fortalt at hele gata lo av meg bak ryggen min og at jeg var syk i hodet(løgn). Dette fikk jeg plantet inn i systemet fra jeg var 5 år gammel.

Min mor visste å plante inn dårlig samvittighet, skyld, skam og dårlig selvbilde. 

Da jeg prøvde å løsrive meg, bli fri, utforske egen identitet, ble mor helt vill. 
Hun ble fysisk og psykisk voldelig og begynte å true med å få meg tvangsinnlagt og reimet fast i psykiatrien. Hun truet også med politi, myndigheter, barnevern, psykolog...... Og truet også med at hvis jeg flyttet ut, så ville hun og resten av slekta aldri snakke

mer med meg. 

Flyttet ut til slutt (måtte rømme/stikke lydløst for å unngå helvete og mareritt) . Hun sjikanerte og trakasserte meg i flere år etter. Sa at jeg var egoistisk som forlot søskena mine. Spilte på samvittigheten. Ringte rundt til venner av meg og snakket skit om meg. 
 

Føler aldri at jeg har fått leve for meg selv før nylig. Har levd som en levende død fra jeg var 0 til jeg var 30. 

Har følt meg gammel og at jeg hadde livet bak meg da jeg var en tenåring/ung voksen som egentlig skulle føle at hele livet var foran meg. 

Alle de som moraliserer over at folk ikke vil ha barn; hvorfor unner de ikke folk å kunne leve for seg selv? Er det fordi de selv fikk være unge da de skulle vært det? 

 

Uff for en historie. Jeg vet ikke hva som feiler folk som skal tvinge på andre barn. Selv er jeg ikke barnløs, men jeg har flere frivillig barnløse venninner og jeg føler aldri at de "mangler" noe eller burde hatt barn. Tvert imot tenker jeg at det er et fint valg jeg. Jeg tror mange av oss som har barn mener at det er livet, men det er jo ikke for alle.

Det jeg hører mange si til mine barnløse venninner er at de er ego, de kommer angre osv. Syns det er helt vilt, for det er vel helst vi som får barn som er litt ego? 

Jeg syns ikke du skal behøve å forklare valget ditt med historien din. Jeg syns heller folk skal slutte blande seg så jævla mye i andres valg!

Håper ting er bedre med deg nå forresten. 

[skreppamedleppa]

Synes det er like egoistisk å ikke skaffe seg en traktor om en ikke har lyst på en traktor. Altså det er en ikke sak..

Folk må slutte å blande seg opp i hva kvinner velger å gjøre med sin egen livmor, den tilhører ikke noen andre enn kvinnen selv! 

Men jeg er som deg, barnfri med den største lykke.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hørt noen si at det er egoistisk å ikke få barn. Tvert imot har jeg som er gravid opplevd flere ganger å få høre at jeg er egoistisk som "lagde" et barn. 

Enig med deg i at det er frekt å spørre hvorfor folk ikke har barn og om de ønsker å få barn. Man vet aldri hva som er grunnen til at de ikke har barn. 

Men jeg anbefaler deg på det sterkeste å oppsøke hjelp fra psykolog. Det du forteller om din mor og hvordan hun behandlet deg er ikke greit og ingen barn skal ha det sånt. Det å få profesjonell hjelp vil kanskje hjelpe deg å håndtere traumer og få bedre livskvalitet. 

Anonymkode: a11c5...3f6

[AnonymBruker]

Folk får høre de er egoistiske som får barn.

Enslige som får barn alene får høre de er egoistiske.

Folk som ikke får barn får høre at de er egoistiske.

Alle får høre det og i gen er mer eller mindre egoistiske enn andre med eller uten barn. 

Anonymkode: a4152...706

[Gjest TheCatLady]

Jeg synes det er helt utrolig at man skal ha gjort alt man ville før man er 30. Synes det er rart å lese om folk som faktisk mener det. Akkurat som om livet er strømlinjet for alle og at alle må passe inn i en boks der man ønsker å oppnå de samme tingene. Sånn er det jo ikke for alle og sånn bør det heller ikke være. 

Hvis noen vil vie livet sitt til å reise rundt eller hva nå enn det måtte være så er det opp til dem å bestemme hva som gir dem mening. Jeg synes mange er litt sånn at de skal påtvinge andre hva som gir dem mening med livet. 

Jeg synes ikke at man trenger unnskyldninger for å ikke ønske barn. "Jeg ønsker ikke barn" er nok. Det er få eller ingen som spør hvorfor folk ønsker barn og ingen av dem må forklare seg i det uendelige så hvorfor skal man det om man ikke ønsker barn? Selvfølgelig helt greit å spørre om man genuint er interessert, men mange spør for å dømme andre og fremme eget valg som det eneste rette. 

Du har en vanskelig bakgrunn så jeg forstår godt hvorfor du nå ønsker å leve livet ditt slik du ønsker og gjøre de tingene du vil, og det er helt greit og ikke noe andre har noe med

[AnonymBruker]

Et spørsmål om hvorfor du ikke vil ha barn kan like gjerne være nysgjerrighet.
Men ja, noen er litt for masete når det gjelder det temaet. Det gjelder vel egentlig å unngå masekoppene, for de pleier være like store bedrevitere på andre områder i livet også.

Anonymkode: 7cfa4...99f

[Lou-Ling]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har aldri hørt noen si at det er egoistisk å ikke få barn. Tvert imot har jeg som er gravid opplevd flere ganger å få høre at jeg er egoistisk som "lagde" et barn. 

Enig med deg i at det er frekt å spørre hvorfor folk ikke har barn og om de ønsker å få barn. Man vet aldri hva som er grunnen til at de ikke har barn. 

Men jeg anbefaler deg på det sterkeste å oppsøke hjelp fra psykolog. Det du forteller om din mor og hvordan hun behandlet deg er ikke greit og ingen barn skal ha det sånt. Det å få profesjonell hjelp vil kanskje hjelpe deg å håndtere traumer og få bedre livskvalitet. 

Anonymkode: a11c5...3f6

Har oppsøkt psykologer før og orker dem ikke mer, for de forstår ikke problematikken..... Dessverre....... Måtte selv komme meg over traumene på egen hånd. Tok mange år. Fikk ikke hjelp (eller feil hjelp) av psykologer. Litt av forklaringen er kanskje at mange ikke kan  forestille seg en slik situasjon. Mange har et bilde av en mor som noe guddommelig. En mor kan jo liksom ikke gjøre sånt meg eget barn. Tror det hadde vært lettere hvis det hadde vært en voldelig ektemann eller kjæreste. 
Noen psykologer bagatelliserte situasjonen. Andre trodde det var meg som bare var «oversensitiv»/eller at jeg overdrev. 

 

Og når man kommer fra middelklassen og mor har høyere utdannelse, blir det ennå vanskeligere for psykologer å forstå......... 

 

Fikk hele tiden høre de samme frasene av psykologer, helsesøstre og psykiatere. «Men ikke alle barn og foreldre har verdens beste kjemi». 
 

Men mine søsken har også slitt med denne moren. Men jeg måtte bli 30 før de fortalte det...... De er mange år yngre enn meg. 
 

Endret 22. mai 2021 av Lou-Ling

[AnonymBruker]

Man skulle ikke behøve å lese alt det der for å passe sine egne saker. Man trenger ikke komme med en lang utredning for hvorfor man ikke vil ha barn. Det holder å ikke ville ha, rett og slett, uansett grunn. Jeg får også ofte spørsmål om jeg ikke liker barn, men folk blir litt paff når jeg sier ja. Og da kommer jo, men du vil vel egentlig ha, du kommer til å angre... osv. Nå har jeg kommet i overgangsalderen, men folk spør fortsatt 😛 

Anonymkode: 5f700...5da

[Rotemor]

Jeg har aldri hørt noen uttale at det er egoistisk å ikke få barn...

Sånne fordommer tror jeg man skaper selv. Kanskje i frykt for å ikke bli trodd eller respektert for sine valg..?

[AnonymBruker]

Lou-Ling skrev (6 minutter siden):

Har oppsøkt psykologer før og orker dem ikke mer, for de forstår ikke problematikken..... Dessverre....... Måtte selv komme meg over traumene på egen hånd. Tok mange år. Fikk ikke hjelp (eller feil hjelp) av psykologer. Litt av forklaringen er kanskje at mange ikke kan  forestille seg en slik situasjon. Mange har et bilde av en mor som noe guddommelig. En mor kan jo liksom ikke gjøre sånt meg eget barn. Tror det hadde vært lettere hvis det hadde vært en voldelig ektemann eller kjæreste. 
Noen psykologer bagatelliserte situasjonen. Andre trodde det var meg som bare var «oversensitiv»/eller at jeg overdrev. 

 

Og når man kommer fra middelklassen og mor har høyere utdannelse, blir det ennå vanskeligere for psykologer å forstå......... 
 

Kunnskapen om psykisk vold er dessverre lav, og man er i stor grad overlatt til å finne hjelp selv. Har du hørt om Epitel? 
https://www.epitel.info

Anonymkode: 7cfa4...99f

[AnonymBruker]

Jeg mener at alle har rett til å leve livet som de vil.Ser ikke ned på eller fordømmer noen hverken de som får barn eller ikke får barn. Men kan forså at det er slitsomt hvis det stadig kommer spørsmål om du skal få barn snart. Det er en menneskerett å bestemme over sitt eget liv, og jeg ville aldri stilt det spørsmålet. Det er en privatsak og ikke noe andre har noe med. Vondt å lese om barndommen din, lev livet slik du ønsker!

Anonymkode: 1cbae...918

[Lou-Ling]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Man skulle ikke behøve å lese alt det der for å passe sine egne saker. Man trenger ikke komme med en lang utredning for hvorfor man ikke vil ha barn. Det holder å ikke ville ha, rett og slett, uansett grunn. Jeg får også ofte spørsmål om jeg ikke liker barn, men folk blir litt paff når jeg sier ja. Og da kommer jo, men du vil vel egentlig ha, du kommer til å angre... osv. Nå har jeg kommet i overgangsalderen, men folk spør fortsatt 😛 

Anonymkode: 5f700...5da

Hvordan skal vi få stoppet kjeften deres? 😝

[Lou-Ling]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kunnskapen om psykisk vold er dessverre lav, og man er i stor grad overlatt til å finne hjelp selv. Har du hørt om Epitel? 
https://www.epitel.info

Anonymkode: 7cfa4...99f

Nei. Skal sjekke dem ut! 😀

[AnonymBruker]

Synes du kan gjøre hva du vil! Ikke hør på folk som dømmer deg basert på at du ikke vil ha barn. Lev livet ditt og prøv å se framover. Du skylder ingen en forklaring. 

Har heldigvis ikke fått spesielt mye pes når jeg sier at jeg kanskje ikke skal ha barn, men kanskje de henger seg opp i ordet "kanskje" 

 

Anonymkode: 9d3c3...6a2

[AnonymBruker]

Lou-Ling skrev (4 minutter siden):

Nei. Skal sjekke dem ut! 😀

De er på Facebook også. Det er gull verdt å vite at det faktisk finnes mennesker som forstår, og som kan sette ord på ting. Jeg har selv opplevd at jeg enten ikke blir forstått, eller så tror de jeg overdriver. Det var en lettelse å finne ut at det faktisk finnes ord som beskriver denne type mennesker og deres oppførsel. Man kan vanskelig forstå nøyaktig hvor ødeleggende gaslighting er, før man har opplevd det selv. 

Anonymkode: 7cfa4...99f

[AnonymBruker]

Hei, ts. Når jeg leser startinnlegget ditt, tror jeg at jeg forstår hvorfor du reagerer på å bli kalt "egoistisk" pga. at du ikke vil ha egne barn. For det var nettopp dét du ble kalt hjemme, samme hvor mye du jobbet, slet og tok ansvar. Jeg håper du klarer å se at den som kalte deg egoist da, er den virkelige egoisten: En dysfunksjonell kvinne som lempet alt ansvaret over på ett barn, og som aldri var tilfreds.

Jeg forstår ditt valg og støtter deg helhjertet. Du har helt rett i at det er på tide at du får leve ditt liv slik du ønsker, endelig å kunne gjøre det du har lyst til, finne deg selv rett og slett. Jeg tror du vil finne mye lindring for gamle sår mens du går gjennom den prosessen. Det er et viktig og nødvendig arbeid du har begynt på, og du kan skape et godt liv på dine egne premisser. Heier på deg!

Anonymkode: f83b8...fd3

[AnonymBruker]

Hvis du vil sterilisere deg må du være 25, for å få barn er det knapt aldersgrense...begge valg er for livet og kan ikke angres på, men du blir aldri spurt om du kommer til å angre om du får unger tidlig.

Anonymkode: e45e6...f3b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Lou-Ling said:

Hvordan skal vi få stoppet kjeften deres? 😝

Tror ikke det går. Jeg kan jo fortelle dem at jeg har hetetokter, men da kommer bare "men angrer du ikke nå som det er for sent og hvem skal besøke deg på aldersheimen." 😆

Anonymkode: 5f700...5da

[Lou-Ling]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror ikke det går. Jeg kan jo fortelle dem at jeg har hetetokter, men da kommer bare "men angrer du ikke nå som det er for sent og hvem skal besøke deg på aldersheimen." 😆

Anonymkode: 5f700...5da

For seint???? 🥱

Synes det er rart at ikke mennesker kan sette seg inn i andres liv.

Hva som er lykken for en person, er ikke lykken for alle.