Gå til innhold

Progresjon for løpenybegynnere


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Dere som gikk fra å være ekte sofapoteter til å bli glad i løping: Hvor lang tid tok det før dere løp fem km? Når nådde dere mila? Hvordan føles det å løpe så langt? Fortsatt tungt, eller nesten som å gå ...?

Jeg er i begynnelsen av 40-åra og begynte så smått med hjemmetrening i januar. Det har etter hvert gått over all forventning, og nå har jeg vært på mine første joggeturer. I dag jogget jeg litt over tre km og følte vel egentlig at jeg hadde holdt ut en stund til.

Hvor rask progresjon kan man håpe på tro, hvis man bare er en halvivrig mosjonist som planlegger to-tre løpeturer i uka?

Anonymkode: d226b...fc2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dere som gikk fra å være ekte sofapoteter til å bli glad i løping: Hvor lang tid tok det før dere løp fem km? Når nådde dere mila? Hvordan føles det å løpe så langt? Fortsatt tungt, eller nesten som å gå ...?

Jeg er i begynnelsen av 40-åra og begynte så smått med hjemmetrening i januar. Det har etter hvert gått over all forventning, og nå har jeg vært på mine første joggeturer. I dag jogget jeg litt over tre km og følte vel egentlig at jeg hadde holdt ut en stund til.

Hvor rask progresjon kan man håpe på tro, hvis man bare er en halvivrig mosjonist som planlegger to-tre løpeturer i uka?

Anonymkode: d226b...fc2

Det kommer an på hvor hardt du presser deg selv. Jeg løper til jeg "går tom" og syns ikke det har ført til noen progresjon, så jeg mistenker at jeg må fortsette å løpe tross dette. Ellers er det mange løpere som sverger til intervalltrening. 

Dersom du er flink med å løpe regelmessig OG presse deg selv på turene dine, ligger vel alt til rette for at du løper 5 km ganske snart. 

Anonymkode: ed109...660

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Dette lurer jeg også på! Jeg går minst en mil om dagen i rask gange (typ kappgang omtrent), er slank og i god form, men har ikke sjangs på å jogge en kilometer omtrent. Er noen av oss bare ikke laget for løping?

Anonymkode: e1086...dd9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette lurer jeg også på! Jeg går minst en mil om dagen i rask gange (typ kappgang omtrent), er slank og i god form, men har ikke sjangs på å jogge en kilometer omtrent. Er noen av oss bare ikke laget for løping?

Anonymkode: e1086...dd9

Jeg tror det! Jeg har løpt i flere år, men henger fast på 5-7 km. Kroppen vil ikke lengre. Samtidig løper jeg likevel for disse 6-7km er tross alt god trening i seg selv. Men jeg forstår ikke hvordan folk får til å løpe 10-20 km i det heletatt. 

Anonymkode: ed109...660

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å gå fort april 2020, etter hvert jogget jeg fra en lyktestolpe til neste. I september 2020 jogget jeg halvmaraton. Da var jeg 41. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kroppen vår er faktisk spesiallaga for å løpe dritlangt, og for å kunne slite ut antiloper. Det er ein av grunnane til at vi ikkje har pels og at vi sveittar på heile kroppen. 

Når det er sagt, så er det ingen av oss som sliter ut antiloper første dagen på treningstur. Det tek tid, og vi sitt jo altfor mykje stille. Sener og ledd må få venje seg til å beine rundt. Ein kan fint trene seg opp til å springe langt, om ein vil det, men det kjem til å vere kjipt medan ein trenar på det, og om ein ikkje likar å springe langt, kvifor skal ein gjere det?

Og om ein ikkje spring i det heile, vil fem minutt jogging vere heilt døden. Ein må venje seg til å springe, og det bør ein gjere så gradvis at det ikkje kjennest som trening. Eg tilrår alltid å springe frå lyktestolpe til lyktestolpe, og så gå den neste, då går ein om lag dobbelt så lenge som ein spring. Neste steg er å legge på ein lyktestolpe til, og ein til, medan ein framleis har pasue mellom to. Det er ein lett måte å trene intervallar på. 

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Kjøp deg puls klokke om du ikke har å finn et nybegynner program som. På endel klokker så kan man laste programmet inn på klokken. Da hjelper den til med å løpe i riktig puls sone. Man kan også legge inn manuelt, men er jo litt lettere å laste ned 🌞

Mitt problem da jeg startet å løpe var at jeg alltid startet for hardt. Å det drepte all motivasjon. 

 

Anonymkode: fd68c...d09

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Litt på side, men dere som jogger... hvor har dere vannet deres? 

Anonymkode: 2a1dc...edb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Litt på side, men dere som jogger... hvor har dere vannet deres? 

Anonymkode: 2a1dc...edb

Du trenger ikke ta med vann på løpetur om du skal holde på under en time. Skal du holde på lengre og føler du MÅ ha, så bruk drikkebelte eller drikkesekk.

 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har nnå nettopp løpt min første 5 km etter jeg starta i januar. Ikke løpt siden jeg spilte håndball på ungdomsskolen, nå er jeg 30😅

Jeg starta rooolig, første gangene klarte jeg ikke mer enn 2 km kanskje, men løp ofte og lengre og lengre, samt at jeg har kjørt ulike intervalltreninger på mølla de siste 2 månedene. Jeg syns det blir bedre og bedre for hver gang jeg løper😊

Anonymkode: 5936d...c62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg har ikke jogga siden skolen, og da HATA jeg det. Alltid vært (veldig) overvektig og i drittform. Nærmer meg 40 nå.. men i år har jeg gått ned i vekt og starta med jogging etterpå. Brukte C25K-programmet.

 

Anbefales! Sakte progresjon opp til 35 min sammenhengende (det var 5km for meg akkurat) over 9 uker. Etter det kjente jeg at jeg egentlig fint klarte lengre, så har vært oppe i 7-8 km. Men mistenker at jeg økte for fort, for da fikk jeg plutselig vondt i hofta 🙈 så nå er jeg litt rådvill..

 

Hold deg til et program og ikke forser det!!! Ofte trenger muskler, sener og ledd mer tid til å tilpasse seg enn kondisen. Og sett ned farten! Jogg saktere om det er for tungt - farten kan du sette opp senere. Finnes også et program som heter None to Run med enda saktere progresjon.

 

Sjekk ut Reddit sitt subforum for C25K! Masse inspirasjon, folk som heier på hverandre og gir råd til nybegynnere.

Anonymkode: d8586...802

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
11 hours ago, AnonymBruker said:

Dette lurer jeg også på! Jeg går minst en mil om dagen i rask gange (typ kappgang omtrent), er slank og i god form, men har ikke sjangs på å jogge en kilometer omtrent. Er noen av oss bare ikke laget for løping?

Anonymkode: e1086...dd9

Kan være. Og noen er genetisk mer egnet for spurt og hopp enn for lange løp. Spørs hvor høy BMI du har og muskler i beina betyr også en del. Spe på med litt vekttrening på beina i tillegg så kan det også hjelpe på løpskapasiteten. Billig trening er å feks gå opp mange trapper flere ganger og ta to trinn om gangen. Om du også løp mye som barn kan det også hjelpe, da er løping "prentet inn" og du har trolig en mer effektiv løpestil enn de som har vært sofapotet hele livet. Det kan vel også læres som voksen, men det blir tyngre.

For min del pleier "vårformen" å komme etter fire-fem løpeturer med moderat press. På vinteren går jeg oftest i hi og da daler kondisen fort.

Anonymkode: 5fdea...50f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Viktig å ikke presse seg hver gang. Da får du skadet i stedet.

Anonymkode: 2d1f4...50d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har ikke jogga siden skolen, og da HATA jeg det. Alltid vært (veldig) overvektig og i drittform. Nærmer meg 40 nå.. men i år har jeg gått ned i vekt og starta med jogging etterpå. Brukte C25K-programmet.

 

Anbefales! Sakte progresjon opp til 35 min sammenhengende (det var 5km for meg akkurat) over 9 uker. Etter det kjente jeg at jeg egentlig fint klarte lengre, så har vært oppe i 7-8 km. Men mistenker at jeg økte for fort, for da fikk jeg plutselig vondt i hofta 🙈 så nå er jeg litt rådvill..

 

Hold deg til et program og ikke forser det!!! Ofte trenger muskler, sener og ledd mer tid til å tilpasse seg enn kondisen. Og sett ned farten! Jogg saktere om det er for tungt - farten kan du sette opp senere. Finnes også et program som heter None to Run med enda saktere progresjon.

 

Sjekk ut Reddit sitt subforum for C25K! Masse inspirasjon, folk som heier på hverandre og gir råd til nybegynnere.

Anonymkode: d8586...802

Bruker du appen? Og evt hvilken? Det var fire fem apper for c25k😅

Anonymkode: 2a1dc...edb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Litt på side, men dere som jogger... hvor har dere vannet deres? 

Anonymkode: 2a1dc...edb

Legger fra meg en vannflaske bak en busk ved start/mål. Ganske genialt ikke sant 🙂

Anonymkode: 5fdea...50f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest loveli

Folk er helt klart forskjellige.

Jeg er av den mer eksplosive typen, løp fra guttene på 60-metern på barneskolen.

Har alltid hatet å jogge, føler det går sakte og jeg kjenner at utholdenheten er lav både kondis- og i musklene. Jeg blir dessverre fort "tom".

Men det som funker best er å holde meg på 152 i puls. Da fikk jeg best progresjon i løpingen. Pga en ulykke måtte jeg slutte å løpe og har mistet formen jeg opparbeidet meg, men det var det som funket for min del. Da jeg løp min første 7km med 152 i puls kunne jeg raskt øke etter dette.

Og jeg kombinerte med å trene intervaller de dagene jeg trente styrke da. Trente styrke 2 ggr i uken i tillegg til å løpe 3-4dager i uken. Jeg gikk også mye, ca en mil hver dag.

Savner den tiden. Håper jeg kommer meg dit igjen en dag. :) Å løpe var ikke gøy før jeg klarte å jogge de 7km... Men når man først får følelsen av å klare å løpe langt (dere langdistanseløpere trenger ikke le av 7km ;)) så gir det en egen motivasjon og man vil faktisk ut og løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
1 hour ago, Bingeline said:

Kroppen vår er faktisk spesiallaga for å løpe dritlangt, og for å kunne slite ut antiloper. Det er ein av grunnane til at vi ikkje har pels og at vi sveittar på heile kroppen. 

Når det er sagt, så er det ingen av oss som sliter ut antiloper første dagen på treningstur. Det tek tid,  

En av hovedteoriene for hvorfor våre nærmeste slektninger neandertalerne døde ut, er jo at vi (homo sapiens, straight outta africa) hadde bedre kondis og utkonkurerte de på jaktmarkene. Men her i Europa har mange av oss fortsatt noen prosent av neandertaler-gener, så noen av oss har nok mer talent med slegga enn vi har for løping.

Anonymkode: 5fdea...50f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Bruker du appen? Og evt hvilken? Det var fire fem apper for c25k😅

Anonymkode: 2a1dc...edb

Appen ja, jeg brukte den gule som heter 5K Runner. Fornøyd med den - men jeg har liksom ikke hørt noe negativt om de andre heller. Litt forskjell på om de er som program inkl musikk (som passer med lengde), eller om det kun er løpeinstruksjoner og du kan ha Spotify e.l i bakgrunnen (min var av siste typen). Den kostet litt, men ikke mye. Finnes sikkert gratisutgaver om du vil ha det 😊

Anonymkode: d8586...802

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Det tok meg omtrent en måned til jeg klarte å løpe 5 km i strekk. Og i lang tid var jeg fornøyd med den distansen. Løp annenhver dag, og syns det holdt. I fjor under nedstengningen så fikk jeg plutselig så mye ekstra tid til å trene, og fikk lyst på å løpe lengre.

Det viktigste fant jeg ut var å senke farten, og ikke tenke tid. Klarte fint 5 km på 25 min, men for å orke lengre distanser måtte jeg roe ned til 6:30 ish fart eller 9 km/t. Tenk "snakkefart" eller fart hvor du ikke hiver etter pusten. Først fikk jeg vondter når jeg nærmet meg 7 km så stoppet da. Neste uke løp jeg 8 km og så etter et par uker min første mil. Da følte jeg jeg hadde løpt laaangt. Men jeg fortsatte og i løpet av året har de lengste turene mine rundt 18 km.

Noen erfaringer:

- Muskler, sener og brusk blir herdet. For å løpe langt må man venne seg gradvis til distansene, men etter en periode så tåler kroppen det.

- I løpet av lengre turer så vil man kjenne på diverse aches and pains. Men de kommer og går. Jeg har hatt skader tidligere, og man merker forskjellen. Da er det kontinuerlig vondt for hvert steg, og smerten er der etter økten også.

- Det viktigste er regelmessighet. Har jeg hatt et par uker med lite trening så blir jeg satt tilbake. Jo mer jeg løper jo raskere blir jeg, jo mindre vondt har jeg og jo bedre føles det.

- Man kommer inn i en sone. Vet ikke om jeg akkurat har hatt runners high, men det er en tilstand hvor tiden stopper litt opp, hjernen skrur seg litt av og jeg bare er kropp. Ikke for å bli for svulstig, men det føles litt som en urkraft, at jeg gjør det jeg biologisk sett er skapt for. Langdistanseløping aktiverer lignende stoffer som cannabis visstnok. 

- Nå har det til og med blitt sånn at jeg gleder meg til turene. Og sånn var det ikke da jeg løp kortere distanser, det var mer av plikt. Så det er litt avhengighetsskapende. 

Lykke til! Det eneste som stopper deg er hva du bestemmer deg for.

Anonymkode: 62d60...48c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det tok meg omtrent en måned til jeg klarte å løpe 5 km i strekk. Og i lang tid var jeg fornøyd med den distansen. Løp annenhver dag, og syns det holdt. I fjor under nedstengningen så fikk jeg plutselig så mye ekstra tid til å trene, og fikk lyst på å løpe lengre.

Det viktigste fant jeg ut var å senke farten, og ikke tenke tid. Klarte fint 5 km på 25 min, men for å orke lengre distanser måtte jeg roe ned til 6:30 ish fart eller 9 km/t. Tenk "snakkefart" eller fart hvor du ikke hiver etter pusten. Først fikk jeg vondter når jeg nærmet meg 7 km så stoppet da. Neste uke løp jeg 8 km og så etter et par uker min første mil. Da følte jeg jeg hadde løpt laaangt. Men jeg fortsatte og i løpet av året har de lengste turene mine rundt 18 km.

Noen erfaringer:

- Muskler, sener og brusk blir herdet. For å løpe langt må man venne seg gradvis til distansene, men etter en periode så tåler kroppen det.

- I løpet av lengre turer så vil man kjenne på diverse aches and pains. Men de kommer og går. Jeg har hatt skader tidligere, og man merker forskjellen. Da er det kontinuerlig vondt for hvert steg, og smerten er der etter økten også.

- Det viktigste er regelmessighet. Har jeg hatt et par uker med lite trening så blir jeg satt tilbake. Jo mer jeg løper jo raskere blir jeg, jo mindre vondt har jeg og jo bedre føles det.

- Man kommer inn i en sone. Vet ikke om jeg akkurat har hatt runners high, men det er en tilstand hvor tiden stopper litt opp, hjernen skrur seg litt av og jeg bare er kropp. Ikke for å bli for svulstig, men det føles litt som en urkraft, at jeg gjør det jeg biologisk sett er skapt for. Langdistanseløping aktiverer lignende stoffer som cannabis visstnok. 

- Nå har det til og med blitt sånn at jeg gleder meg til turene. Og sånn var det ikke da jeg løp kortere distanser, det var mer av plikt. Så det er litt avhengighetsskapende. 

Lykke til! Det eneste som stopper deg er hva du bestemmer deg for.

Anonymkode: 62d60...48c

Hva mener du med det du sa om forskjell på vondter og skader? 
 

AB som skrev om vondt i hofta her. Jeg tolket det som en overbelastning og ble litt skremt og irritert på meg selv.. det kom etter ca 3 km, og kjente det godt ubehagelig for hver gang foten traff bakken. Nå fortsatte jeg en stund, men det skulle jeg sikkert ikke gjort? Så usikker på om jeg burde ta en jogge-pause og evt hvor lenge? Vil jo gjerne ut igjen.. gikk tur 2 dager etterpå, og da fikk jeg samme smerte etter ca 5 km - men mye mildere. 🤷‍♀️

Anonymkode: d8586...802

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...