Altfor mye jobb og ingen tid til familielivet.

[AnonymBruker]

jeg og kjæresten har problemer! 

vet ikke om noen gidder å lese da dette ble langt, men jeg trenger virkelig råd om hva som burde gjøres her..

Det eneste som står i hodet på kjæresten er jobb, hjelpe venninnen (som har likt han men han har aldri likt henne, det føles for meg ut som henne fremdeles liker han sånn som hun maser om hjelp til alt) og det å tenke på seg selv.

Jeg har unger fra tidligere forhold, dette forholdet forlot jeg pga jeg følte meg alene om ansvaret med unger og jeg følte meg veldig alene i forholdet, dette ble det mye krangling av og det var alltid jeg som prøvde å finne løsninger på ting, denne mannen var alltid på jobb og aldri med meg og barna sine. Han jeg er sammen med nå virket perfekt og jeg hadde kjent han noen år før vi ble sammen, men det bildet jeg hadde av han forandret seg fort da jeg så hvor lite tid han hadde til oss, kun prioriterte jobb og det han anså som viktigere enn oss.

Jeg har prøvd å snakke med han om så mye forskjellig, men når ikke frem til han. Akkurat som han ikke bryr seg og ikke gidder å finne en løsning på ting for han skal ha det akkurat sånn han vil. Men allikevel så virker det jo som han vil være sammen med meg, ellers hadde han vel slått opp? 

Jeg har prøvd å møte han halvveis på alt sammen, med at jeg sier jo ikke at han må kutte ut venninna si helt, men han kan si nei når henne hele tiden ber om hjelp. I tillegg til at henne maser om hjelp så jobber de på samme sted og ser hverandre hver eneste dag på jobb. Jeg har sagt at istedenfor å jobbe 4-9 timer overtid mange av dagene i uka, så kunne han jobbet noen timer overtid 2-3 av dagene i uka så jeg og barna også får sett han litt. Det er et helt vanlig varehus og jeg tenker at mye av det som han anser som viktig, kunne vært utsatt til neste dag, ellers burde noen andre på jobben der kanskje bidra litt mer slik at det ikke alltid er han som må stå til langt over. Ikke får han ekstra betalt heller, men det blåser han i, for han vil bare klatre høyere på rangstigen. 

Det jeg irriterer meg over og klager over fører igjen til at han aldri viser noe kjærlighet i form av sex eller kos, men det blir jo klaging og gjentakelse når han ikke gidder å snakke ut om det å finne en løsning. Jeg skjønner også veldig godt at det ikke frister å kose med ei sur kjerring, men han tenker jo ikke over hvorfor jeg er så sur og lei meg.

Altså en evig runddans med meg som er sur, lei, irritert og klager, mens han som hører på klagingen min om igjen og om igjen, men ikke er villig til å ta til seg noe eller prøve å finne en løsning på ting. 

Dette klager jeg på: 

Jobbvenninna (i stor grad, hun er ikke sånn WOW pen, så føler ikke utseende er noen trussel, men det at hun har kjøpt seg "pen" på luksusvarer som biler og silikon og virker hjelpesløs gjør at jeg tenker mitt om den jenta som klenger seg innpå min type) 

Jobben (ingen begrensninger, her jobbes det fra morgenen til over midnatt flere ganger i uka. I tillegg er han alltid tilgjengelig på tlf og pc når han ikke er på jobb, både i ferier og helger, men når det er jeg som ringer eller sender en melding så tar han ikke telefonen og bruker hele dagen før han svarer og jeg vet han bruker telefonen mye på jobb. Er ikke sånn at jeg bombarderer han, men sender innimellom en mld i løpet av dagen for å høre om noe) 

Lite tid til familielivet (syns han prioriterer feil når han aldri har noe tid til oss. Han står opp etter jeg har fått ungene i barnehagen og kommer hjem etter ungene er lagt og gjerne etter jeg selv har lagt meg også. I tillegg klager familien hans på at han aldri er på besøk der hver eneste gang vi kommer dit, og der er vi ofte, men går det mer enn 3 dager mellom så klages det.) 

Hva kan jeg gjøre? Jeg har jo ikke lyst til å slå opp med han, men ser snart ikke noe annet alternativ da han vrenger alt over på meg. Alt er min skyld og det er kun JEG som må endre på ting. 

At jeg er sjalu,

at jeg helst vil han skal holde meg i hånda hele tiden (noe jeg ikke har sagt og det er ikke det jeg lengter etter, jeg ønsker meg mer nærhet enn NULL nærhet og mer tid sammen med han, skulle også ønske han faktisk var mer tilstede når han er med meg istedenfor å sitte med mobilen å chatte med alle andre hele tiden, så mobilen har også blitt en fiende hvor jeg spør hvem han snakker med eller hva han driver med og jeg kan skjønne at han føler seg kontrollert, Men dette gjør jeg jo fordi jeg ikke får noe oppmerksomhet i det heletatt)

at jeg ikke skjønner hvordan arbeidslivet er siden jeg driver med utdanning (noe som er hardt uten noen støtte fra han, i tillegg til å ha fullt ansvar for to barn) enda jeg har jobbet mange år før jeg begynte med utdanning igjen. 

At han fortalte meg da vi ble sammen at han var en arbeidsnarkoman, men altså jeg hadde virkelig ikke trodd det var så ille. For har som sagt kjent han i mange år og det har aldri virket så ille. Og trodde i tillegg at han ville prioritere LITT annerledes når han ble del av en familie, han virker så kjærlig! Og det har jeg også sagt til han at han visste at jeg hadde unger da han valgte å bli sammen med meg.

 

Håper noen gadd å lese dette altfor lange og rotete innlegget. 

Anonymkode: 5a8a6...ec5

[AnonymBruker]

Må forresten legge til at dette med venninna plager meg ekstra mye fordi jeg har fortalt hva jeg føler, vært åpen med han om mine tidligere forhold som gjør at det kanskje plager meg litt ekstra og at han er så veldig på tilbudssiden når det gjelder akkurat henne. Virker som henne rett og slett spiller dum og hjelpesløs for å få hjelp av han. Henne roter seg også alltid bort i typer som han "redder" henne fra. Folk som doper seg og han jo ha henne vekk fra "sånne" folk for han ønsker jo ikke at hun skal holde på med de. Dette har gjentatt seg gang på gang. Han er villig til å gjøre mye for henne, bytter vakter på jobb for å kunne hjelpe henne, slutter senere for å kunne hjelpe henne med å frakte ting hjem til henne fra jobb, slutter tidligere av akkurat samme grunn. Han har også brutt avtaler mellom oss for å hjelpe henne.

Anonymkode: 5a8a6...ec5

[AnonymBruker]

Her var det veldig mye på en gang. Om du kommer med venninna+overtid+egoisme+telefonkontakt+mobilbruk+svigerfamilie på en gang når du tar ting med han, så vil jo samtalen låse seg umiddelbart, uten at dere klarer å fokusere på det som reelt sett er et problem. 

Overtid. Han var tydelig på det tidlig i forholdet, og det er livet han velger. Mange har jobben som hobby, og jobber mye. Det du kan kreve er at du også prioriteres. At dere har dedikert tid sammen. Det er ikke greit å være residualen i livet til partneren din. Jeg er selv i en relasjon der vi begge jobber enormt mye, og det fungerer utmerket da vi også avtaler tid sammen.

Venninna. Sjalusi er veldig lite kledelig. Han velger sine relasjoner. Han er åpen om dette, og har ikke gitt deg grunn til mistanke om noe. Så dette må du bare akseptere. Det å bruke tidligere erfaringer mot han er virkelig ikke greit. 

Telefonkontakt på jobb. Man svarer på korte beskjeder og avklaringer når partneren tar kontakt. Samtidig må det være greit at det som ikke må tas umiddelbart kan vente. 

Mobilbruk. Når man først har dedikert tid sammen legges telefonen bort. 

Og svigers bryr du deg ikke med, det er hans relasjon. 

Anonymkode: 7c266...7fc

[AnonymBruker]

Høres ulovlig ut med så mye ubetalt overtid, med mindre stillinga hans har fleksibel arbeidstid eller overtid innbakt. 

Anonymkode: 9e00c...371

[lillevill]

Høres ut som dere har misforstått hverandre?

Din drømmemann er en familiemann. Hans drømmesituasjon er jobb hele dagen og noen ha sex med. Han virker ikke keen på å være med deg og barna i det hele tatt. Hans liv er jobb. Det sa han også. 

[AnonymBruker]

Dette høres ikke så lovende ut.

Å ha en sånn parasitt av en «venninne» er noe han fint kunne satt foten ned for - hvis han ville. Reagerer på at han ikke gjør det. Min mann hadde en slik klegg etter seg en tid. Horete alenemor som konstant jaktet på opptatte menn. Hun skulle ha hjelp til alt mulig hele tiden og han bare henviste henne til andre hver gang hun spurte. Til slutt hørte vi heldigvis ikke mer fra henne. 

Å jobbe så mye overtid hver uke er altfor mye. Er du sikker på at han faktisk jobber på kveldene? Eller kan det tenkes han er sammen med «venninnen»? 

Anonymkode: d3500...c26

[~white lady~]

Her var det ikke mye positivt å lese. Denne mannen passer nok best som singel!

Og du vil nok få det bedre med en mer familieorientert mann, han du er sammen med nå kan du neppe forandre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Her var det veldig mye på en gang. Om du kommer med venninna+overtid+egoisme+telefonkontakt+mobilbruk+svigerfamilie på en gang når du tar ting med han, så vil jo samtalen låse seg umiddelbart, uten at dere klarer å fokusere på det som reelt sett er et problem. 

Overtid. Han var tydelig på det tidlig i forholdet, og det er livet han velger. Mange har jobben som hobby, og jobber mye. Det du kan kreve er at du også prioriteres. At dere har dedikert tid sammen. Det er ikke greit å være residualen i livet til partneren din. Jeg er selv i en relasjon der vi begge jobber enormt mye, og det fungerer utmerket da vi også avtaler tid sammen.

Venninna. Sjalusi er veldig lite kledelig. Han velger sine relasjoner. Han er åpen om dette, og har ikke gitt deg grunn til mistanke om noe. Så dette må du bare akseptere. Det å bruke tidligere erfaringer mot han er virkelig ikke greit. 

Telefonkontakt på jobb. Man svarer på korte beskjeder og avklaringer når partneren tar kontakt. Samtidig må det være greit at det som ikke må tas umiddelbart kan vente. 

Mobilbruk. Når man først har dedikert tid sammen legges telefonen bort. 

Og svigers bryr du deg ikke med, det er hans relasjon. 

Anonymkode: 7c266...7fc

Har absolutt ikke kommet med alt på en gang, det er nå i det siste jeg har nevnt flere ting samtidig, fordi jeg begynner å bli lei av han ikke bryr seg. Han kommer hit for å sove THAT'S IT! Skikkelig koselig å ha en kjæreste man ikke ser. Og det at jobben er hobby, han har en hobby i tillegg som han bruker fritiden på - frivillige dugnader og helger + en gang i uka. 

Selvom han bar tydelig på dette med overtid, så var jeg tydelig på dette med at jeg har to unger. Skjønner at jobb er viktig, men syns ikke jobb burde ha 1. prioritet, mens familie kommer etter, der er helt feil rekkefølge.

Han er åpen om venninna fordi jeg spør, hadde jeg ikke spurt så hadde han skjult det. Og det har han også prøvd fra starten. Han sa hun kun var ei venninne, og etter mye mas på lørdagskvelder, etter jobb og ellers om hjelp så sa jeg hva jeg følte: jeg føler at hun KANSKJE liker deg som noe mer enn en venn. Og da forteller han meg: hun har likt meg før, men ikke nå for jeg har sagt jeg ikke liker henne.

Det med tidligere erfaringer ga jeg han beskjed om før vi ble sammen og har snakket med han om at det ikke er veldig lett å stole på folk når man har blitt utsatt for vold og utroskap i flere forhold. Har opplevd mange jenter som driter i om fyren har dame og klynger seg innpå, det syns jeg faktisk er respektløst. 

Mobilbruk: telefonen legges ALDRI bort av han, sitter konstant med den, sover med den under hodeputa med fullt volum, vibrasjon, nettet på og stukket i laderen. Dette har jeg tatt opp med han at jeg syns er skummelt med tanke på brann om natten. Jeg har unger som kan dø pga han på død og liv skal lade om natten, hver eneste natt, for det er ingen sjanse for å våkne da brannalarmen er i gangen mellom de to soverommene her og han lukker døra inntil om natten. Han respekterer ikke meg og ungene i det hele tatt, han bare turer frem akkurat som han vil.

Og familien hans: det er vanskelig å ikke bry seg. For det første så spør de om denne venninna ofte når vi er der, for det andre så tåler de ikke om noen har andre meninger enn dem, da blir de sure og begynner å kjefte (gjort tabben en gang med å si min egen mening, det lærte jeg fort at jeg ikke gjør igjen. Her er det bare å jatte med, eller gjøre som kjæresten min å sitte med telefonen å chatte med andre hele tiden når vi er på besøk der) syns også de er frekke som prøver å gi meg dårlig samvittighet for at de ikke ser han hver 3 dag, altså ser han ikke så veldig ofte jeg heller og vi er sammen. Familien hans maser om flere unger, men altså  lir da vel ingen unger når man ikke har noe sex?? Og dessuten vil jeg ikke ha flere unger med nok en arbeidsnarkoman. Har alt 2 med en annen.

 

Ts

Anonymkode: 5a8a6...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har absolutt ikke kommet med alt på en gang, det er nå i det siste jeg har nevnt flere ting samtidig, fordi jeg begynner å bli lei av han ikke bryr seg. Han kommer hit for å sove THAT'S IT! Skikkelig koselig å ha en kjæreste man ikke ser. Og det at jobben er hobby, han har en hobby i tillegg som han bruker fritiden på - frivillige dugnader og helger + en gang i uka. 

Selvom han bar tydelig på dette med overtid, så var jeg tydelig på dette med at jeg har to unger. Skjønner at jobb er viktig, men syns ikke jobb burde ha 1. prioritet, mens familie kommer etter, der er helt feil rekkefølge.

Han er åpen om venninna fordi jeg spør, hadde jeg ikke spurt så hadde han skjult det. Og det har han også prøvd fra starten. Han sa hun kun var ei venninne, og etter mye mas på lørdagskvelder, etter jobb og ellers om hjelp så sa jeg hva jeg følte: jeg føler at hun KANSKJE liker deg som noe mer enn en venn. Og da forteller han meg: hun har likt meg før, men ikke nå for jeg har sagt jeg ikke liker henne.

Det med tidligere erfaringer ga jeg han beskjed om før vi ble sammen og har snakket med han om at det ikke er veldig lett å stole på folk når man har blitt utsatt for vold og utroskap i flere forhold. Har opplevd mange jenter som driter i om fyren har dame og klynger seg innpå, det syns jeg faktisk er respektløst. 

Mobilbruk: telefonen legges ALDRI bort av han, sitter konstant med den, sover med den under hodeputa med fullt volum, vibrasjon, nettet på og stukket i laderen. Dette har jeg tatt opp med han at jeg syns er skummelt med tanke på brann om natten. Jeg har unger som kan dø pga han på død og liv skal lade om natten, hver eneste natt, for det er ingen sjanse for å våkne da brannalarmen er i gangen mellom de to soverommene her og han lukker døra inntil om natten. Han respekterer ikke meg og ungene i det hele tatt, han bare turer frem akkurat som han vil.

Og familien hans: det er vanskelig å ikke bry seg. For det første så spør de om denne venninna ofte når vi er der, for det andre så tåler de ikke om noen har andre meninger enn dem, da blir de sure og begynner å kjefte (gjort tabben en gang med å si min egen mening, det lærte jeg fort at jeg ikke gjør igjen. Her er det bare å jatte med, eller gjøre som kjæresten min å sitte med telefonen å chatte med andre hele tiden når vi er på besøk der) syns også de er frekke som prøver å gi meg dårlig samvittighet for at de ikke ser han hver 3 dag, altså ser han ikke så veldig ofte jeg heller og vi er sammen. Familien hans maser om flere unger, men altså  lir da vel ingen unger når man ikke har noe sex?? Og dessuten vil jeg ikke ha flere unger med nok en arbeidsnarkoman. Har alt 2 med en annen.

 

Ts

Anonymkode: 5a8a6...ec5

Les hva du skriver. Så slår du opp, og kommer deg videre i livet.

Jeg mener fortsatt at det meste han gjør er ok. Men dere ønsker helt ulike ting i livet. 

Anonymkode: 7c266...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Høres ulovlig ut med så mye ubetalt overtid, med mindre stillinga hans har fleksibel arbeidstid eller overtid innbakt. 

Anonymkode: 9e00c...371

Er han selv som velger å ikke få utbetalt mer, pga noe gjeld han betaler ned på, og kaller det selv for fleksibel arbeidstid. Greit nok, men skulle virkelig ønske han prioriterte oss også! Det er virkelig kun en sjelden gang han faktisk prioriterer oss. Jeg har behov for kjærlighet og en fyr som viser at han liker meg, ikke kun ved å sove i samme seng med ryggen mot meg, men som er litt intim og kosete også. Jeg har behov for en som snakker med meg, det gjør ikke han jeg er sammen med. Og sånn var min arbeidsnarnomane eks også. Lite snakkesalig, det har til og med pappa kommentert til meg når ikke kjæresten min har vært tilstede. Pappa er ordentlig av seg, alltid jobbet mye han også, men alikevel sier han ting som: hvor finner du de henn? Han snakker like lite som forrigemann. 

Pappa syns det faktisk er litt kjedelig å måtte være den som hele tiden fører samtale eller drar i gang en samtale og dette er noe jeg også føler på. Virker jo ikke som ha  er interessert i å snakke med noen annet enn de på jobben og de han chatter med på telefon.

Ts

Anonymkode: 5a8a6...ec5

[AnonymBruker]

lillevill skrev (5 timer siden):

Høres ut som dere har misforstått hverandre?

Din drømmemann er en familiemann. Hans drømmesituasjon er jobb hele dagen og noen ha sex med. Han virker ikke keen på å være med deg og barna i det hele tatt. Hans liv er jobb. Det sa han også. 

Jepp, min drømmemannen er en familiemann, eller som i hvertfall ønsker og setter av tid til familien også. Ikke kun tenker på jobben og bruker fritiden sin på jobb, folk fra jobb og hobby. Og det å ha sex med, vi har jo ikke sex så og si. Jeg liker sex og vil gjerne ha det litt mer enn 1 gang i mnd, noen ganger går det lenger tid også. Jepp, han har sagt at hans liv er jobb, men føler det er min feil at jeg ble sammen med han. Han burde jo selv også skjønt at det var feil å bli sammen med meg om han ikke skulle prioritere oss også, jeg forventer jo faktisk å ikke føle meg som alenemor og alene når jeg er i et forhold. 

Anonymkode: 5a8a6...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette høres ikke så lovende ut.

Å ha en sånn parasitt av en «venninne» er noe han fint kunne satt foten ned for - hvis han ville. Reagerer på at han ikke gjør det. Min mann hadde en slik klegg etter seg en tid. Horete alenemor som konstant jaktet på opptatte menn. Hun skulle ha hjelp til alt mulig hele tiden og han bare henviste henne til andre hver gang hun spurte. Til slutt hørte vi heldigvis ikke mer fra henne. 

Å jobbe så mye overtid hver uke er altfor mye. Er du sikker på at han faktisk jobber på kveldene? Eller kan det tenkes han er sammen med «venninnen»? 

Anonymkode: d3500...c26

Jeg hadde kanskje villet bli kjent med henne om jeg ikke hadde følt så på at henne maser og virker forelsket i han enda. Før hun visste at vi var i et forhold så ringe hun hver eneste dag etter jobb for å snakke med han, og da hadde de sett hverandre på jobb litt tidligere. Hun virker helt avhengig av han. Men han nekter å kutte henne litt for å se om ting hjelper, eneste jeg har sagt er kutt ut å hjelp med alt mulig som hun faktisk kunne klart selv. Alle de tingene henne har bedt om hjelp til er ting JEG SELV hadde klart uten hjelp. 

Jeg blir jo usikker på om han jobber til så sent som han sier, pga hvordan han oppfører seg. Samtidig så tror jeg han er på jobb, og det er ikke det at jeg ikke stoler på han, men jeg stoler ikke på henne. Jeg tror henne har baktanker med å be om så mye hjelp, i tillegg jobbet hun på jobben der før han så tror hun har en finger med i spillet for å få han på samme arbeidsplass. Før han jobbet der så jobbet han for et familiemedlem av henne. 

Anonymkode: 5a8a6...ec5

[AnonymBruker]

Nå er det hjemmekontor og folk bør ikke kunne klage på at man ikke har tid til familien. Vi har hatt hjemmekontor i over ett år og da har man selvsagt tid til familielivet. Det er rart å klage over dette nå!

Anonymkode: 5e463...90c

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (2 timer siden):

Her var det ikke mye positivt å lese. Denne mannen passer nok best som singel!

Og du vil nok få det bedre med en mer familieorientert mann, han du er sammen med nå kan du neppe forandre.

Ja, og han var singel i flere år før vi ble sammen. Og jeg kan skjønne hvorfor når han faktisk ikke viser at han bryr seg om den han er sammen med. Han var så flink med ungene før vi ble sammen og i starten så jeg trodde virkelig at han var en familiemann også, og kunne finne en balanse mellom jobb og familie, men det er helt umulig for han. 

Han sier jo at du burde finne deg en som går på nav, ikke en som jobber, men det er jo ikke det jeg lengter etter. Jeg vil ha en som jobber, men ikke som jobber døgnet rundt.

Anonymkode: 5a8a6...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå er det hjemmekontor og folk bør ikke kunne klage på at man ikke har tid til familien. Vi har hatt hjemmekontor i over ett år og da har man selvsagt tid til familielivet. Det er rart å klage over dette nå!

Anonymkode: 5e463...90c

Han har ikke hjemmekontor og har ikke hatt det. 

Ts

Anonymkode: 5a8a6...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Les hva du skriver. Så slår du opp, og kommer deg videre i livet.

Jeg mener fortsatt at det meste han gjør er ok. Men dere ønsker helt ulike ting i livet. 

Anonymkode: 7c266...7fc

Ja, det er ganske tydelig at vi ønsker ulike ting i livet. Selvom han ønsker seg familie og egne unger også, så tror jeg ikke han skjønner at det krever litt å ha en familie. Jeg har fortalt han at jeg ikke er en kvinne som har lyst til å være hjemmeværende mor, jeg vil også jobbe. Det er jo derfor jeg startet med utdannelse, før jeg ble sammen med han. Jeg vil klare meg selv og kunne forsørge ungene mine, men hadde jo vært koselig med en mann som tok del i familielivet også

Anonymkode: 5a8a6...ec5

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nå er det hjemmekontor og folk bør ikke kunne klage på at man ikke har tid til familien. Vi har hatt hjemmekontor i over ett år og da har man selvsagt tid til familielivet. Det er rart å klage over dette nå!

Anonymkode: 5e463...90c

Nå er det hjemmekontor? Tror du virkelig alle kan jobbe hjemmefra? 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

epp, han har sagt at hans liv er jobb, men føler det er min feil at jeg ble sammen med han. Han burde jo selv også skjønt at det var feil å bli sammen med meg om han ikke skulle prioritere oss også, jeg forventer jo faktisk å ikke føle meg som alenemor og alene når jeg er i et forhold

Ja det er misforståelsen jeg snakker om. Du valgte han selv om han sa han jobbet mye. Der burde du ha tenkt vent, det ønsker ikke jeg meg. Jeg vil ha en familiemann.

Det er ikke alle som velger en partner basert på innsikt i begges ønsker og behov. Men det er noe man bør være ærlig på. Dere hoppet over den delen, kansje pga forelskelse? 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (53 minutter siden):

Ja det er misforståelsen jeg snakker om. Du valgte han selv om han sa han jobbet mye. Der burde du ha tenkt vent, det ønsker ikke jeg meg. Jeg vil ha en familiemann.

Det er ikke alle som velger en partner basert på innsikt i begges ønsker og behov. Men det er noe man bør være ærlig på. Dere hoppet over den delen, kansje pga forelskelse? 

Joda, jeg visste bare ikke at det var så mye. For det virket ikke sånn før etter en stund. I førsten var det ikke overtid eller noe. Han hadde tid til oss. Jeg valgte han, for jeg liker han veldig godt, men føler ikke det er gjensidig. Selvom han er sammen med meg så føler jeg ikke spesielt mye kjærlighet. 

Ts

Anonymkode: 5a8a6...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Joda, jeg visste bare ikke at det var så mye. For det virket ikke sånn før etter en stund. I førsten var det ikke overtid eller noe. Han hadde tid til oss. Jeg valgte han, for jeg liker han veldig godt, men føler ikke det er gjensidig. Selvom han er sammen med meg så føler jeg ikke spesielt mye kjærlighet. 

Ts

Anonymkode: 5a8a6...ec5

Grunnene for å gå fra han er jo veldig mange så skjønner inne helt hva dette "forholdet" egentlig betyr for noe. 

Han jobber dagen lang. Betaling, du sier han ikke får "utbetalt" mer, altså har han gjeldstrekk? Da er det rart han visstnok er arbeidsnarkoman. Da burde han jo ha hatt nok midler til å komme seg ovenpå økonomisk innen nå. 

Han kan fint avbryte jobb/ikke jobbe overtid hver gang "venninna" trenger noe, men ikke for å tilbringe tid med deg og barna? Ehhh.... Skurrer en del her.. 

Tenker også det at han og du har jo knapt et forhold, og hvorfor har du tatt inn en egoistisk arbeidsnarkoman som mest sannsynlig har masse gjeld eller ei dame på si eller begge deler inn i livet til barna dine? 

Nei, kjære ts, syns det høres ut som kroken på døra uansett. Fordi hovedpoenget med et forhold er åpenhet, ærlighet, kommunikasjon, gjensidig respekt, tillit, kjærlighet og et ønske om å tilbringe tid sammen. Hvor mange av de kan du krysse av på, sånn helt ærlig? 

Nei, du er nok ikke sjalu. Magefølelsen sier deg at noe her ikke stemmer, og den bør du følge. Og hvorfor vil han ikke ha så mye med sin egen familie å gjøre? Og hvorfor er de intr i venninna hans? Ser egentlig bare 🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🏃‍♀️

Anonymkode: c5d54...1ca