manglende behandlingsplasser for psykisk syke

[Bettie]

I noen år nå har politikkere snakket varmt om å satse på behandling av psykisk syke, og for ikke lenge siden gikk vår helseminister ut og sa at vi var på riktig vei, for det er færre som står i kø nå enn før.

HALLOOOOOO - er det så rart de? Hvilken primærlege gidder å henvise pasienter til et tilbud som ikke finnes????? Og det er klart køene blir mindre da!!!!

Det er ikke lenge siden jeg leste om reduksjon av tilbudet ved et an av Oslos institusjoner for barn- og unge, grunnet pengemangel. Og det en istitusjon som i stor grad var med på å utdanne nye behandlere.

Barn- og unge med spiseforstyrrelser har omtrent ikke noe tilbud. De behandles opp til overlevelsesvekt og slippes ut - uten oppfølging, fordi den ikke finnes.

Ungdom med personlighetsforstyrrelser får ikke noe tilbud, og dermed blir en god del av dem å finne på kriminalstatistikkene.

Alvorlige sinnsyke blir "svingdørspasienter". Inn når de er farlige for seg selv eller andre, og ut igjen før de er ferdig behandlet - fordi det ikke er kapasitet - for å komme inn igjen - litt dårligere kanskje om en liten stund.

Og mens folk venter på behandling - dør noen - fordi de ikke orker å leve lenger.

Folk med psykiske problem har ikke ork til å sloss for seg selv. Politikkere lover og lover - men holder lite.

Og da blir det opp til oss som i øyeblikket ikke trenger denne hjelpen å kreve at noe konkret blir gjort - ikke sant?