Mann med udiagnosert ahdh

[AnonymBruker]

Hei. Helt fra vi ble sammen har noe skurret(ikke nødvendigvis på en dårlig måte men en måte som får en til å stusse). Han er en utrolig snill mann, en veldig god pappa, men klarer ikke å være empatisk til tider(med meg) og velger ofte egentid fremover partid. 

Om vi diskuterer så kan han stikke av hele natten, fordi han ikke ønsker å snakke ferdig, selv om jeg har sagt at å gå en tur og roe seg ned er greit men at å være ute hele natten ikke er greit. Men dette er fortsatt framskritt fra når han ødela ting når han ble sint. 

Når jeg slet med fødselsdepresjon etter vår datter og hadde vonde tanker, og prøvde å si dette til han så fikk jeg til svar at de klarte seg like godt uten meg. Dette har han forklart i ettertid med at han ikke forstod hva som skjedde/hva jeg sa og mente. 

Om vi har barnevakt så merker jeg at han fort kjeder seg, og det ender ofte med at han sitter på gitaren isteden for å være med meg. Han vil/klarer ikke å planlegge en kjekk kveld for oss begge, det er jeg som må foreslå det meste. På vanlige kvelder er det likt, helst sine ting fremfor å gjøre noe sammen. Han sier han trenger tider for å få positivitet i det han sliter med. 

I huset er det jeg som gjør det meste av husarbeid, fordi han påstår han ikke ser/bryr seg om rot. Men om vi skal ha besøk av hans familie så rydder han mye mer enn vanlig.

Han klarer ikke å stå opp for seg selv, noe han bringer hjem, og er i dårlig humør, og prøver å starte en krangel for å ha meg å "skylde" på. I tillegg husker han aldri avtaler vi har, og er mye sur for han må dobbelsjekke med meg mtp hva andre muligens synes om han da.

Han har nå gått til legen, og er videresendt til psykolog for å utrede eventuelle diagnoser(add/adhd).  Blir dette bedre? For de som eventuelt har erfaring med slikt . 

Jeg nekter hvertfall å få et til barn foreløpig pga dette, selv om han var klar når hun var 3 mnd gammel. 

 

Anonymkode: d8c00...1f9

[Rosatoast]

ADHD faktisk, nei det tror jeg ikke. Jeg har selv ADHD, og kjenner maaange med ADHD. Vi har ganske mye empati alle sammen, de med ADHD kjenner på følelser enda sterkere enn folk uten. (for å sette det på spissen) 

Synes heller han her driver med hersketeknikker så det synger etter, han må jo være en sosiopat/psykopat. Kom deg vekk fra han, han er jo ikke snill i det hele tatt. Ikke la deg bli behandlet på denne måten, han kommer bare til å dra deg lengre og lenger ned.

[Kattekusken]

Rosatoast skrev (3 minutter siden):

ADHD faktisk, nei det tror jeg ikke. Jeg har selv ADHD, og kjenner maaange med ADHD. Vi har ganske mye empati alle sammen, de med ADHD kjenner på følelser enda sterkere enn folk uten. (for å sette det på spissen) 

Synes heller han her driver med hersketeknikker så det synger etter, han må jo være en sosiopat/psykopat. Kom deg vekk fra han, han er jo ikke snill i det hele tatt. Ikke la deg bli behandlet på denne måten, han kommer bare til å dra deg lengre og lenger ned.

For det første har diagnosen blitt endret til antisosial personlighetsforstyrrelse, for det andre virker det tvilsomt at en med denne diagnosen ikke klarer å stå opp for seg selv, for det tredje kan det vel være lurt å vente på vurderingen av fagfolk og ikke basere seg på noen få strofer tolket av sofa-psykologer på KG?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn med ADHD og Asperger. Han har mye empati. Vet at de med Asperger kan ha vansker med å lese/vise/tolke det, ihvertfall. Faren virker å ha mye ADHD-Symptomer. Han mangler også mye empati, som han er flink til å "fake". I slutten før bruddet, kom jeg over ordet gaslighting, og lærte om narsissisme. Jeg tror fortsatt at han har udiagnosert ADHD, men han har mange stygge egenskaper jeg vil kalle narsissistiske, som ikke har noe med ADHD å gjøre. Sønnen min som har ADHD ville aldri oppført seg slik. Ja, jeg vet folk er forskjellige. Eksen min har i tillegg vokst opp med en alkoholisert alenemor. Han har ikke snakket så mye om det, og hun fremstår som hyggelig og normal pr i dag, men det kan jo ha satt sine spor.

Anonymkode: fd4cc...2a8

[AnonymBruker]

De med adhd kan virke litt mer avstumpet følelsesmessig fordi vi sliter med å sortere alt i en rotete hjerne. Da blir svarene litt korte. 

Men din kjæreste virker ikke veldig omsorgsfull. Det har ikke noe med adhd å gjøre eller hva?

Anonymkode: db686...a69

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig med lite empati og å virke fraværende med den diagnosen. Lidelsen gjør at man hyperfokuserer på det som er viktig for en, så vi er oftest veldig gode, lojale, oppmerksomme partnere, som samtidig irriterer partnerne våre med glemsomhet, dårlig orden etc (medisiner hjelper, men gjør deg ikke til et perfekt menneske). 

Samtidig må vi se på personligheter og hvilken bagasje folk tar med seg. En egoistisk, slu person vil være det, uansett diagnose. Likt som en god, omtenksom person, uansett diagnose. Dette handler om personlighet, arv og miljø, og er IKKE på GRUNN av en diagnose. 

ADHD gjør deg ikke sånn og sånn, personlighetsmessig. 

Mannen din vil antagelig få plastret på seg en personlighetsforstyrrelse. Han sjekker av mye i det lille du skriver, for å få de fleste av dem. Psykiateren min mener PF ikke er nyttig i feltet (mens andre profesjonelle mener motsatt). Dette fordi folk forandrer seg hele tiden, og sjansen er stor for at man etter 10 år, ikke krysser av i de boksene lenger. 

Vi trenger ikke diskutere hvorvidt PF er legitimt, nevner det bare for forskjellige innspill. Det er opptil TS sin manns lege å si noe her. 

Sett bort fra diagnoser og mental helse, så ser jeg på det så enkelt som at du har funnet en umoden, egoistisk mann, som kanskje ikke vet hva sine egne verdier er, og derfor tar han mange impulsive valg og, og gjør det han orker og klarer etter dagsform, heller enn å stå i stress fordi det er det han har valgt i livet og ønsker å være en god mann og far. 

Du sier "noe skurrer", og så prøver du å avfeie det med at det ikke er negativt. Dette gjør meg trist, fordi du ignorerer den flotteste gaven du har som kvinne: intuisjon. Få av oss blir trent til å bruke den på korrekt vis, mest fordi den ikke trengs så mye. Den hadde mest verdi på tiden vi levde blant ville dyr. Magefølelsen din har hele tiden advart deg om at det er mangel på trygghet, det har du ignorert og fokusert på andre ting. Du lager unnskyldninger for han, og nå skal det være en diagnose sin feil heller enn han egen. Antagelig har han dårlig evne til å innse egne feil, det er alltid alle andre sin feil, om han er sint og knuser en vase, så er det en annen person sin feil at han valgte å knuse vasen. Som partner blir du da gaslightet til å tro det samme, at det er alt annet sin feil enn hans egen (til det går lang tid og du innser at fellesnevneren i alt som går feil er hans oppførsel). 

Barn er også intuitive, kanskje mye mer enn voksne, fordi de lar seg selv utfolde seg utifra hva instinktene deres sier. For eksempel, et barn som er utrygt, kan gråte, få raserianfall, bli ekstremt klengete og masete, og være helt skamløse i det. Mens voksne som er utrygge kan stå rett opp og ned og se ut som de bare venter på bussen, selv om de kunne tenke seg å skrike høyt. 

Altså, dersom kroppen din reagerer på utryggheten, så gjør definitivt barna også det. Da må dette fikses NÅ, før de blir halvkriminelle tapere med daddy issues. 

Det som er kjempebra, er at du reflekterer og tar dette på alvor. Så dette har jeg tro på at kan ordne seg. Viktig å kalle en spade for en spade, ikke unnskylde dårlig oppførsel. Verken ADHD eller PF unnskylder dårlig oppførsel!! 

Anonymkode: 0da84...32e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har en sønn med ADHD og Asperger. Han har mye empati. 

Anonymkode: fd4cc...2a8

Sikker på at du ikke mener sympati?

Anonymkode: a9c85...1a3