Er dette grei oppførsel av samboer? Forvirret

[AnonymBruker]

Jeg har vært veldig sliten mentalt en stund, pga mange utfordringer som dukket opp samtidig og en belastende jobb. Dette har gått så langt at jeg også har en del fysiske plager (mye hodepine, influensafølelse, svimmelhet++) Har også to barn i barnehagealder. Har tenkt en stund at enkelte ting i forholdet til min samboer er med på å gjøre meg mentalt utslitt, og begynner å lure på om forholdet har større innvirkning på min skrantende helse enn jeg først trodde. Samboer mener det er jeg som overreagerer og jeg blir forvirret. Så tar gjerne i mot innspill!

Det er vanskelig å forklare alt, men her kommer noen ting: 

- samboer var utro mot meg og kom med veldig mange store ord i etterkant for å få meg til å tilgi/satse videre på oss. Få av disse store ordene har blitt levd opp til i etterkant. 

- ett av punktene vi snakket om i parterapi var at det var viktig at forholdet vårt ble prioritert. Jeg føler meg ofte langt ned på prioriteringslisten, og har flere ganger sagt ifra om dette

- hvis jeg sier ifra (det har kun skjedd et fåtall ganger) om noe som gjør meg usikker mtp tidligere utroskap, så blir han sint. Hvorfor i alle dager reagerer du på det, er det jeg får høre. 

- i situasjoner vi begge er slitne, er det alltid hans behov som kommer først og jeg har ikke noe annet valg enn å stå på. Jeg synes jeg strekker meg langt og får ofte lite tilbake. Eks: 17 mai var baby våken store deler av natta. Jeg står opp kl 05 med begge barn, ordner klart masse til dagen ++. Kl 09 kommer han opp og sier god morgen. Jeg forklarer at jeg har hatt en dårlig natt og tidlig og hektisk morgen. Reaksjonen hans da er å si åja og gå å legge seg i sengen igjen..

- når jeg er sliten og uttrykker mine behov, skjer ofte det motsatte. Eks: vi var på ferie med en del andre mens jeg var høygravid. Jeg spurte om han kunne ta ansvar for barnet på natta/morgenen, så jeg hadde mest mulig krefter til dagene. Det skjedde ikke, han var oppe for lenge, var i koma på natten når barnet var urolig og jeg sto opp og ordnet alt på morgenen. Endte med at jeg ble kjenpedårlig utpå dagen og dagen min var ødelagt mtp aktivitet vi skulle på. 

Eks 2: var på hytte med noen fra hans familie som jeg ikke kjenner så godt. Også nå høygravid. Jeg hadde stått opp med barnet grytidlig dagen de kom og mens hans familie var der skulle han ta natta og stå opp. Dette hadde jeg bedt om for at jeg skulle klare å være med mest mulig mens vi hadde besøk. Det skjedde ikke, han kom ikke og la seg før kl 04 og jeg måtte selvsagt både ta natt og morgen igjen. 

Har mange lignende eksempler. I alle tilfeller har jeg prøvd å ta opp at jeg ikke synes dette er greit. Men blir møtt med "motangrep" og han forstår ikke sin egen oppførsel og mener jeg er dramatisk. Det synes jeg er utfordrende, for det er ganske klart i mine øyne at dette ikke er innafor, men begynner å tvile på meg selv og skyver nok grensene mine alt for langt. Jeg er sliten av dette. Er det jeg som overreagerer?

Noen som har noen råd eller erfaring, så hadde jeg blitt glad ☺️

 

 

Anonymkode: bf0e5...d03

[AnonymBruker]

Hvorfor finner du ikke styrke tim å forlate han? 

Begynn tankeprosessen at du vil forlate han. Så skal du se at tanken føles bedre og bedre. Han har jo bevist at han ikke viø ha deg. 

Anonymkode: 50dbe...055

[AnonymBruker]

Du underreagerer. Han respekterer deg ikke og anser det du sier som bråk og mas, og dermed lukker ørene sine. Du burde ha forlatt han for lenge siden.

Anonymkode: 49968...a12

[Østkantgutt1913]

Tilgi en som har vært utro..

Aldri ført noe bra med seg..

Kom deg vekk i fra fyren 

[AnonymBruker]

Kan du nevne noe positivt om han? Er det noe?

Anonymkode: 16664...4f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor finner du ikke styrke tim å forlate han? 

Begynn tankeprosessen at du vil forlate han. Så skal du se at tanken føles bedre og bedre. Han har jo bevist at han ikke viø ha deg. 

Anonymkode: 50dbe...055

Vanskelig å vite hva man skal gjøre. Når ting fungerer og sånne situasjoner ikke er for tilstede, har jeg det bra. Vi har det veldig fint sammen som en familie, har mye kjærlighet for hverandre, mye felles interesser og kommunikasjonen har bedret seg de siste årene. Jeg er ganske sikker på at han vil være i dette forholdet, men ikke ser sin egen oppførsel og hva den gjør med meg. Må bemerkes at denne typen oppførsel ikke alltid er der, kommer og går vil jeg si. Ts

Anonymkode: bf0e5...d03

[AnonymBruker]

Til alle dere som sier hun skal dumpe ham, skjønner dere egentlig hvordan det er når man har to små barn sammen ? Det er ikke easy come easy go da vet dere. Instant gratification generation funker ikke her. 

Anonymkode: 33619...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kan du nevne noe positivt om han? Er det noe?

Anonymkode: 16664...4f1

Er heldigvis positive ting ja😅 når denne oppførselen ikke er tilstede i perioder, har jeg det bra. Begge setter barna og opplevelser med dem høyere enn alt annet, vi har felles interesser vi koser oss med og han er god på å vise meg kjærlighet og si fine ting. Ts

Anonymkode: bf0e5...d03

[Eryn]

Han er veldig egoistisk, det er det ingen tvil om. Og sånt ødelegger mye. 

Stiller han opp noensinne ift. nattevåk/ stå opp m barna? 

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager kommer man over utroskap når man ikke blir trygget når man blir usikker pga det? Han blir sint når du tar det opp, faktisk. Da har han ikke forstått hvor stort et svik det var.

Anonymkode: ea6ce...882

[Lorieen]

Hvorfor i alle dager er du sammen med denne mannebabyen? 

[AnonymBruker]

Eryn skrev (1 minutt siden):

Han er veldig egoistisk, det er det ingen tvil om. Og sånt ødelegger mye. 

Stiller han opp noensinne ift. nattevåk/ stå opp m barna? 

Han står opp med dem ja, har feks én dag hver på helg som regel. Jeg tar for det meste nettene. 

Jeg føler også han er litt for egoistisk. Det blir en krasj når jeg har vanskelig for å sette egne behov først og gjerne sørger for at andre har det bra før jeg tenker på hva jeg trenger..ts

 

Anonymkode: bf0e5...d03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan i alle dager kommer man over utroskap når man ikke blir trygget når man blir usikker pga det? Han blir sint når du tar det opp, faktisk. Da har han ikke forstått hvor stort et svik det var.

Anonymkode: ea6ce...882

Det kan du si.. har ikke kommet over det og føler meg ofte stresset pga dette. han har ikke forstått det nei, og burde hatt større respekt for mine behov og følser. Ts

Anonymkode: bf0e5...d03

[AnonymBruker]

Jeg syns dere skal ta en runde til i parterapi! Siden han avfeier alle dine forsøk på å ta opp ting vil det hjelpe å ha en nøytral tredjepart til stede. Der syns jeg du skal ta opp det du skriver her.

-Han må trygge deg ift utroskap. Igjen, og igjen, og igjen. Dette er slik tilliten bygges opp igjen.

-Han er egoistisk. Han må lytte og ta hensyn når du sier du er sliten og TA SIN DEL med nattevåk. Spesielt nå som du er syk

Du må være tydelig på at han kommer til å miste deg hvis han ikke våkner. Det er jo en grunn til at du skrev her, du har allerede startet en tankeprosess rundt dette.

Syns dette høres så tøft ut, men små barn og dårlig helse, lite søvn og mann som overhodet ikke lytter eller ser deg. Så sender deg en god klem❤️

Anonymkode: 2f885...444

[AnonymBruker]

Jeg var i et slikt forhold hvor mannen prioritert seg selv og sine behov først. Jeg var også mye syk med masse infeksjoner, antibiotikakurer 9-10 ganger i året osv. 

Etter skilsmissen har jeg ikke vært syk. Det er nå 7 år siden.. 

Anonymkode: ead8c...b82

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han står opp med dem ja, har feks én dag hver på helg som regel. Jeg tar for det meste nettene. 

Jeg føler også han er litt for egoistisk. Det blir en krasj når jeg har vanskelig for å sette egne behov først og gjerne sørger for at andre har det bra før jeg tenker på hva jeg trenger..ts

 

Anonymkode: bf0e5...d03

Typen din er en sleip jævel, for han utnytter faktisk dine svakeste sider. Kjempe dårlig gjort, du sier dere går i terapi sammen. Kan du ikke ta opp disse tingene der? Hvis dere ikke går i terapi lengre, så syntes jeg dere så absolutt skal komme dere dit igjen. For slik ting er nå, kommer du til å falle fra helt når baby nr 2 kommer.. 

Kjæresten min hadde aldri funnet på å oppføre seg slik typen din gjør, jeg blir helt satt ut av hvilke type mannfolk mange kvinner har (inkl deg..). Kjenner jeg blir veldig lei meg.

[AnonymBruker]

Til overskriften din: Nei, det er ikke grei oppførsel og du trenger ikke være forvirret over det. Han oppfører seg dårlig mot deg.

Anonymkode: e299b...ce3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg syns dere skal ta en runde til i parterapi! Siden han avfeier alle dine forsøk på å ta opp ting vil det hjelpe å ha en nøytral tredjepart til stede. Der syns jeg du skal ta opp det du skriver her.

-Han må trygge deg ift utroskap. Igjen, og igjen, og igjen. Dette er slik tilliten bygges opp igjen.

-Han er egoistisk. Han må lytte og ta hensyn når du sier du er sliten og TA SIN DEL med nattevåk. Spesielt nå som du er syk

Du må være tydelig på at han kommer til å miste deg hvis han ikke våkner. Det er jo en grunn til at du skrev her, du har allerede startet en tankeprosess rundt dette.

Syns dette høres så tøft ut, men små barn og dårlig helse, lite søvn og mann som overhodet ikke lytter eller ser deg. Så sender deg en god klem❤️

Anonymkode: 2f885...444

Tusen takk ❤️ ja, vi må definitivt i terapi igjen. Hjalp å høre fra flere at jeg har god grunn til å føle som jeg føler. 

Anonymkode: bf0e5...d03

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har vært veldig sliten mentalt en stund, pga mange utfordringer som dukket opp samtidig og en belastende jobb. Dette har gått så langt at jeg også har en del fysiske plager (mye hodepine, influensafølelse, svimmelhet++) Har også to barn i barnehagealder. Har tenkt en stund at enkelte ting i forholdet til min samboer er med på å gjøre meg mentalt utslitt, og begynner å lure på om forholdet har større innvirkning på min skrantende helse enn jeg først trodde. Samboer mener det er jeg som overreagerer og jeg blir forvirret. Så tar gjerne i mot innspill!

Det er vanskelig å forklare alt, men her kommer noen ting: 

- samboer var utro mot meg og kom med veldig mange store ord i etterkant for å få meg til å tilgi/satse videre på oss. Få av disse store ordene har blitt levd opp til i etterkant. 

- ett av punktene vi snakket om i parterapi var at det var viktig at forholdet vårt ble prioritert. Jeg føler meg ofte langt ned på prioriteringslisten, og har flere ganger sagt ifra om dette

- hvis jeg sier ifra (det har kun skjedd et fåtall ganger) om noe som gjør meg usikker mtp tidligere utroskap, så blir han sint. Hvorfor i alle dager reagerer du på det, er det jeg får høre. 

- i situasjoner vi begge er slitne, er det alltid hans behov som kommer først og jeg har ikke noe annet valg enn å stå på. Jeg synes jeg strekker meg langt og får ofte lite tilbake. Eks: 17 mai var baby våken store deler av natta. Jeg står opp kl 05 med begge barn, ordner klart masse til dagen ++. Kl 09 kommer han opp og sier god morgen. Jeg forklarer at jeg har hatt en dårlig natt og tidlig og hektisk morgen. Reaksjonen hans da er å si åja og gå å legge seg i sengen igjen..

- når jeg er sliten og uttrykker mine behov, skjer ofte det motsatte. Eks: vi var på ferie med en del andre mens jeg var høygravid. Jeg spurte om han kunne ta ansvar for barnet på natta/morgenen, så jeg hadde mest mulig krefter til dagene. Det skjedde ikke, han var oppe for lenge, var i koma på natten når barnet var urolig og jeg sto opp og ordnet alt på morgenen. Endte med at jeg ble kjenpedårlig utpå dagen og dagen min var ødelagt mtp aktivitet vi skulle på. 

Eks 2: var på hytte med noen fra hans familie som jeg ikke kjenner så godt. Også nå høygravid. Jeg hadde stått opp med barnet grytidlig dagen de kom og mens hans familie var der skulle han ta natta og stå opp. Dette hadde jeg bedt om for at jeg skulle klare å være med mest mulig mens vi hadde besøk. Det skjedde ikke, han kom ikke og la seg før kl 04 og jeg måtte selvsagt både ta natt og morgen igjen. 

Har mange lignende eksempler. I alle tilfeller har jeg prøvd å ta opp at jeg ikke synes dette er greit. Men blir møtt med "motangrep" og han forstår ikke sin egen oppførsel og mener jeg er dramatisk. Det synes jeg er utfordrende, for det er ganske klart i mine øyne at dette ikke er innafor, men begynner å tvile på meg selv og skyver nok grensene mine alt for langt. Jeg er sliten av dette. Er det jeg som overreagerer?

Noen som har noen råd eller erfaring, så hadde jeg blitt glad ☺️

 

 

Anonymkode: bf0e5...d03

I dette forholdet må du hevde deg. Han gjør disse tingene fordi han kan og du lar ham. Fortell ham at det er slutt på skjevfordelingen og at dersom dere skal være sammen så må ting gjøres på en annen måte. Slike floker  må løses for å få parforholdet til å fungere for dere begge. Parterapi.

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke ut som om han er glad i deg, eller en gang bryr seg om deg. 

I mitt forhold er raushet og kjærlighet grunnsteinene. Begge er på tilbudssiden om det er nattevåk, begge vet ikke hva godt de kan gjøre for den andre om det er sykdom, begge tar ut av oppvaskmaskinen eller henger opp tøy om de er nærmest når det er klart. For det å ikke ta unna betyr jo bare at den andre må gjøre det, og hvem ønsker å utnytte den de er glad i. Og bare tanken på utroskap gjør at det vrenger seg i meg, da den vondeste følelsen jeg kan kjenne på er å såre han. Og så videre.

Ikke for å få deg til å føle deg verre, beklager det. Men jeg hadde virkelig ikke orket noe annet i et forhold. 

Anonymkode: b2e13...d88