Kanskje ikke den rette likevel

[AnonymBruker]

Hei!

Vært sammen med en mann i 1,5 år. Vi møttes ved at han jobbet her jeg bor, og fant kjemien med en gang. Han flyttet på en måte inn til meg de ukene når han var på jobb, i stedet for å bo i personalboligen de disponerer. I friukene har han vært hjemme hos seg selv da han har delt omsorg for 2 barn fra tidligere forhold. Det har hele tiden vært et avstandsforhold og vi må ta fly for å treffes. I starten var alt bare fryd og gammel slik nyforelskelser er, men det har vært noen utfordringer underveis. Det har gått litt på ting som at jeg ikke har følt meg sett eller at ting vi har planlagt å gjøre sammen aldri blir noe av. I fjor sommer skulle vi ta en helgetur på øyhopping bare vi to, men det ble bare utsatt og han tok aldri ut de to resterende ferieukene han hadde til gode. Jeg har tilpasset meg hele tiden og brukt alle mine ferier på besøk hos han og barna og vi reiste på sommerferie sammen i fjor. Vi har planlagt 2 uker sommerferie i år også og det blir i hans område. I tillegg har jeg vært der i vinterferie og påsken. 

Tidligere i vår ble han ferdig med jobben her og jobber nå bare i hjembyen sin. Flere ganger i fjor tok jeg opp om hvordan vi skulle gjøre det den dagen han var ferdig med jobben her. Han sa hver gang at det blir å gå seg til og vi finner en løsning. Så vi fortsatte videre, jeg var tidlig klar på at egentlig var jeg ferdig med flytting men vil gjerne besøke hverandre så mye vi kan. Og kanskje hvis jeg likte meg veldig godt hos han så kunne det bli aktuelt å bo der med tiden. Men når han var ferdig med jobben her tidligere i vår, så har han sluttet å besøke meg. Sier at han ikke har tid osv og opptatt med oppussing hos seg selv. Jeg vet det er tidkrevende men føler det haler ut og blir antagelig for ensomt for min del, at han ikke lenger kan komme på besøk en helg i ny og ne. Forrige helg f.eks. var det langhelg og barna var hos moren. Han hadde ikke tid å besøke meg pga oppussingen men to kvelder var han på fest med kompiser. Er veldig bra at han møter venner og vet jo det ikke tar hele helgen, men tenker at da har han det kanskje ikke så travelt som han sier. Og helger der han bare har fri lørdag og søndag er visst for korte til å "orke å reise" til meg. 

Det er også andre ting som jeg føler at jeg må unnskylde han for. F.eks. er vi invitert på middag hos et vennepar her, men han klarer aldri å svare om han blir med eller ikke. Eller i konfirmasjon men vi får se på saken. Men når det er hos han, så er han mer ivrig. Til høsten skal vi i bryllup til broren hans (som jeg enda ikke har møtt) selv om jeg har sagt flere ganger når jeg har vært på besøk at vi må jo dra innom, men det blir jo aldri noe av. 

Barna hans er veldig søte og de tok meg godt i mot. Har prøvd å være en vennlig voksenperson for dem og funnet på ting sammen med dem. I vinterferien skulle vi på hyttetur på ei familiehytte til typen og både jeg og barna hadde gledet oss til skiturer. Men vi var der bare i 18 timer før vi plutselig måtte hjem igjen, uten noen spesiell grunn. Men kjæresten bare fant ut at sånn ble det. Har merket meg at egentlig finner han aldri på noe med barna. De er mest hos venner eller besteforeldre når de er hos han. Sjeldent på turer sammen eller lignende. Og merker det er litt slakk med kostholdet der. Barna kan spise kjeks til frokost og før hver middag, eller det går mye i loff og usunne matvarer rett og slett til hverdags. Prøvd å si at man kan velge sunnere ting, men han sier det er ikke så farlig. Og ene barnet sliter med overvekt allerede i alder av 9 år.

Helt til forrige uke så har jeg vært veldig glad i han og har hele tiden håpet at det ble bedre og sikkert går seg til. Skjønner at han er i en travel periode med oppussingen. Men så var jeg på besøk hos ei venninne og kjæresten hennes og noen venner til. Og det fikk meg til å tenke på alt som jeg savner. At man har noen som bryr seg, setter av litt tid nå og da til å finne på ting og ikke bare forventer at man stiller opp og er med på alt bare hos den ene parten. En som sier fine ting eller kan gi litt skryt for noe man har gjort, en gang i blant. Men her er det aldri en nattamelding eller lykke til før noe viktig.

Når jeg ser tilbake nå så føler jeg at jeg har stått litt på sidelinjen og bare vært til støtte for en annen. En som hele tiden har lovet at det blir bedre og vi skal møtes og finne på ting. I starten hadde vi god kjemi ved at vi hadde samme interesser som trening, friluftsliv og lignende, men ikke en eneste dag siden vi møttes har han hatt på treningsklær eller vært på fjelltur. Og det er jo helt ærlig det, men ser jo bare mer og mer at han er ikke den han først utga seg for å være.

Jeg er kanskje kravstor og forventer for mye. Men jeg bruker alt overskudd fra studielån og inntekt fra deltidsjobben, på å reise til han. Og får aldri det samme tilbake. Føler jeg har vært fleksibel og tilpasset meg hans og barnas situasjon ved å tilpasse meg ferier og langhelger til deres planer. Men bare over natta forrige uke så forsvant følelsene helt, etter jeg var på besøk hos venninna mi og ser hvor fint man egentlig kan ha det. Hun har også begynt å si at det fins flere fisker i havet for min del. Jeg klarer ikke helt å se om det er forbigående tung periode eller om følelsene mine for han begynner å bli borte for godt. Men føles som er stort nederlag å gi opp enda et forhold. Er i slutten av 20 årene og hadde endelig trodd at jeg hadde møtt den rette.

Er kanskje ikke så mye jeg vil oppnå med dette innlegget her, men det hjalp litt å skrive det ned og sortere tankene litt. 

Anonymkode: 98bb9...469

[AnonymBruker]

Oi, ser det ble veldig langt innlegg. Skrev det på PC. 

Anonymkode: 98bb9...469

[Kattekusken]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Oi, ser det ble veldig langt innlegg. Skrev det på PC. 

Anonymkode: 98bb9...469

Bra du fikk oppklart det. Trodde du hadde skrevet det på en CASIO FX-82EX kalkulator.

[AnonymBruker]

Kattekusken skrev (2 minutter siden):

Bra du fikk oppklart det. Trodde du hadde skrevet det på en CASIO FX-82EX kalkulator.

Den har ikke bokstaver.

Anonymkode: 98bb9...469

[visp]

Kattekusken skrev (5 minutter siden):

Bra du fikk oppklart det. Trodde du hadde skrevet det på en CASIO FX-82EX kalkulator.

🤣

[AnonymBruker]

Dette her er bortkastet tid så det holder! Fyren er jo åpenbart ikke veldig interessert i deg eller klar for å satse! Det har man funnet ut av i løpet av en såpass lang periode sammen! Er dere egentlig kjærester??

 

Jeg synes du virker ekstremt tålmodig og  det er ingenting ved det du forventer eller skriver som virker veldig kravstort.. Er egentlig godt å se at følelsene dine har forsvunnet, det skjønner jeg veldig godt! Her er det bare å move on og finne seg en som virkelig bryr seg!

Hilsen mann

Anonymkode: 3cab7...943

[Blue81]

Handling sier jo mer enn ord,og jeg får kanskje følelsen av at du sitter igjen og kjenner på at det blir mye ord og lite handling fra hans side? Skjønner godt at du mister følelser når det er på denne måten. Ville nok vurdert å bruke tiden på en mann som verdsetter din innsats i forholdet,og gir like mye tilbake,fremfor han du er med nå.  

[AnonymBruker]

Nå skummet jeg bare gjennom, men det jeg fikk ut av teksten er at du gir og tilpasser deg alt du klarer uten at han gidder å gi noe tilbake. Det virker som om det er komfortabelt å ha deg tilgjengelig, men han bryr seg ikke nok til å gjøre en innsats.

Gjør deg selv en tjeneste og gå videre. Det finnes bedre menn!

Anonymkode: 01248...f2c

[Fiffig]

Høres ut som du hadde en idé som hvem han var, som ikke stemmer. Det betyr ikke at det ikke finnes noen som er bra nok der ute, men det er nok ikke noe vits i å kaste bort mer tid her. Det er et veldig ujevnt forhold fullstendig på hans premisser. Det er ikke et godt utgangspunkt for fremtida. 

[AnonymBruker]

Takk for svar dere!

Han snakket om i fjor at han var litt tilbakeholdende med følelsene pga dårlig erfaring fra tidligere forhold (barnemoren gikk fra han). Så jeg var tålmodig i forhold til det men nå 1,5 år etter vi møttes så er det ikke noe bedre. Alltid keg som må ta initiativ. Han sier det er vanskelig å holde avtaler og huske ting men når det kommer til f.eks jobben hans, så rekker han alt og gjør det han skal.

Det er mye ord ja, og lite handling fra hans side. Han unnskylder det innimellom med at han er en enkel mann fra bygda og er dårlig på å huske å svare på meldinger og lignende. Men jeg er ganske sikker på at han er fult oppegående om han vil. Han har lederstilling og er jo ikke evneveik heller. 

Frister litt å bare gå. Men vi har planlagt sommerferie hos han og barna og bryllupet der til høsten og flybilletter allerede kjøpt. Men vet at jeg ikke kan ha det sånn for bestandig.. men må ta det opp igjen atter en gang. Kanskje gi det sommeren for å se om det bedrer seg når oppussingen er over. Eller at han skjønner alvoret..

Anonymkode: 98bb9...469

[AnonymBruker]

Les igjennom det du skriver og lat som du skal gi råd til din beste venninne. 

Anonymkode: a2d69...2d3

[AnonymBruker]

Var det du som brukte feriene dine til å passe og kjøre/hente ungene til kjæresten din?

Uansett,,, høres ut som et enveisforhold. Du fortjener bedre. Og du er fortsatt ung! Jeg fant kjærligheten da jeg var 42! (Hadde 3 barn da)

Ikke kast bort livet ditt. Lytt til magefølelsen din!

Anonymkode: 96609...ea2

[AnonymBruker]

Synes ikke du er kravstor, nei. Du trenger jo en kjæreste som er der for deg, som prioriterer deg. Det gjør ikke han her.

Anonymkode: e6c3e...0b2

[AnonymBruker]

Har du fortalt han dette? Altså hvordan du føler det? Det kan jo bære verdt et forsøk.

Men helt ærlig så er nok dette bare forelskelsen som har lettet og hverdagen innhentet dere. Og så ser dere at dette ikke er det dere trodde, at dere egentlig ikke passer sammen. Helt vanlig at det skjer etter 1,5 år.

Anonymkode: 11e34...1e0

[AnonymBruker]

Oi... dette var som å lese om meg selv. 
Det knytte seg i magen pga av gamle minner. 
Jeg var også i ett sånt forhold der jeg måtte tilpasse meg han og hva han prioriterte. 
Jeg prøvde meg og mer å vise at jeg var glad i han og barna hans, men det kom aldri noe andre veien. 

Jeg ble mer og mer psykisk sliten, og følelsen av å ikke være god og viktig nok. 
Å gå rundt og være skuffet hele tiden er ikke bra.

Jeg tror at denne mannen ønsker å være fri og vil bruke fritiden på seg selv . 
Å ikke bli tatt på alvor et vondt, og jeg tror du vil få det bedre uten han. 
Egosentriske mennesker som han vil suge all energi ut av deg 

 

Anonymkode: 8db4e...be5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Var det du som brukte feriene dine til å passe og kjøre/hente ungene til kjæresten din?

Anonymkode: 96609...ea2

Dette lurer jeg også på? Veldig likt skrevet. 

❤️ til deg, TS. (Siden du ikke får så mye av dette fra denne mannen) 

Anonymkode: 268f6...f4f

[PM75]

Beklager, men her blir jeg direkte. Ikke tar han vare på barna. Ikke tar han vare på deg. Han snor seg unna med fagre ord og får deg til å fikse alt mulig. Du har blitt utnyttet!!
Glem den sommerferien og bryllupet og dump denne utnyttende slasken av en liksom-mann!

[Tulling]

Det er vel og bra å ta ting som det kommer. Stort sett. Men det holder ikke når det gjelder de store viktige tingene, som f.eks hvor dere skal bo etc.

Det holder ikke at han vil la ting flyte til evig tid. Enten finner dere ut av det innen rimelig tid, eller så finner dere på noe annet. Her har det gått så lang tid, at han har egentlig vist deg ganske tydelig at han ikke har vært så interessert i å få ting på plass på en fornuftig måte som passer for begge.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk for svar dere!

Han snakket om i fjor at han var litt tilbakeholdende med følelsene pga dårlig erfaring fra tidligere forhold (barnemoren gikk fra han). Så jeg var tålmodig i forhold til det men nå 1,5 år etter vi møttes så er det ikke noe bedre. Alltid keg som må ta initiativ. Han sier det er vanskelig å holde avtaler og huske ting men når det kommer til f.eks jobben hans, så rekker han alt og gjør det han skal.

Det er mye ord ja, og lite handling fra hans side. Han unnskylder det innimellom med at han er en enkel mann fra bygda og er dårlig på å huske å svare på meldinger og lignende. Men jeg er ganske sikker på at han er fult oppegående om han vil. Han har lederstilling og er jo ikke evneveik heller. 

Frister litt å bare gå. Men vi har planlagt sommerferie hos han og barna og bryllupet der til høsten og flybilletter allerede kjøpt. Men vet at jeg ikke kan ha det sånn for bestandig.. men må ta det opp igjen atter en gang. Kanskje gi det sommeren for å se om det bedrer seg når oppussingen er over. Eller at han skjønner alvoret..

Anonymkode: 98bb9...469

Herregud, du graver din egen grav med denne mannen. Dropp han. Han har mange sjanser på å vise sin kjærlighet. Tro meg, det der vil ikke bli bedre, men verre med han. 

Anonymkode: 85388...0c1

[VillAnna]

Mitt råd er å fase han ut. (Slik han gjør med deg). Noen ganger så faller man for hverandre men så faller man bort fra hverandre. Han virker også litt konfliktsky som ikke klarer å ta avgjørelser? Han håper at ting bare løser seg.. 
Hvis jeg var deg så hadde jeg tatt mindre og mindre kontakt med han. Brukt tiden på deg selv. Ikke vær den som tar kontakt og spør om dere skal finne på ting osv.. 

Åpne deg for muligheten om at det finnes flere menn der ute, når du har kommet deg over denne mannen så finnes det maaaaange menn der ute som ville gjort hva som helst for et liv med deg. (Men da må du kvitte deg med Mr. Wrong først)