Synes det er så vondt og vanskelig å glemme det han gjorde

[AnonymBruker]

Jeg ble skikkelig forelsket i en person. Vi møttes tilfeldig ute og kom i snakk, det ene ledet til det andre og før man visste ordet av det så satt vi der og hadde dype samtaler. Jeg åpnet meg og han åpnet seg, vi delte på å styre tempoet fordi jeg hadde vært i et dårlig forhold. Han var helt fantastisk og da han etter en måned ba meg om å bli kjæresten hans, fallt jeg helt. Jeg har et handikap, jeg sitter tidvis i rullestol. Jeg klarer meg helt fint selv, men noe av det jeg ble varm av var at han gjorde småting for meg, som jeg klarte selv, men han viste sånn omsorg og jeg lot ham gjøre det.

Men etter et par måneder, en stund etter at vi var blitt kjærester så begynner han med å si og gjøre rare ting. Han trekker seg unna, han bryr seg ikke lenger om å holde døra for meg når vi skal et sted og jeg er i stolen, feks plutselig slapp han en tung dør mens jeg var på vei gjennom og jeg fikk den i bena, han sa bare "oi men ikke forvent at jeg holder alle dørene for deg da!". Det hadde jeg heller aldri gjort, det var sånne koselige ting han selv gjorde.

Det var egentlig slutt på alt det fine etter det. Jeg fikk kritikk og han sa ting som "jeg vil gjerne på skitur, men det går vel ikke med deg og den stolen" jeg sa at jeg kan gå på ski, trenger bare litt pauser og det sa han var kjedelig. 

Han begynte å snakke om eksen sin og steder de hadde dratt og slengte liksom "der kommer vel ikke du deg opp".

Jeg prøvde lenge å få tilbake de gode tidene, og av og til ble ting skikkelig gode, dessverre ble de skikkelig dårlige, jeg begynte å grue meg til han skulle være snill og god, for han ble gjerne bare verre når han først ble slem igjen..

Jeg gjorde det til slutt slutt, og da sa han bare "ok" og blokkerte meg. Ingen samtale, ingen prat. Jeg skjønner ikke, jeg skammer meg for handikappet mitt og jeg tenker ingen vil være glad i meg. Han sa en gang at "livet med deg blir dritkjedelig for man vet jo aldri når du er i form eller ikke". Jeg sa til ham at han visste jeg var handikappa når vi møttes og at jeg klarer meg selv jævlig bra og det vet han, men han bare avfeide meg. Så holdt han rundt meg og alt var bra igjen etterpå. 

Jeg føler meg så.. jeg vet ikke hva jeg skal si. Hvordan kan noen være så slem med noen, og bare gå videre? Hvorfor var han den flotte fyren for så bare drite i meg og faktisk mobbe meg? Er jeg en så dårlig person? Fortjener ikke jeg å bli likt? 

Jeg bare skjønner ikke at noen kan behandle andre slik.. det er flere måneder siden og det føles først nå at jeg er bittelitt bedre, men hvorfor tar det så lang tid..

Anonymkode: 5667d...2b8

[Khloe P.T]

Sånne mennesker er ikke verdt et sekund av tankene dine.  Jeg ble ganske opprørt av å lese det du skrev og jeg håper du snart klarer å legge det bak deg og gå videre ❤️

[McMary]

Huff, leit at du skulle oppleve dette. Jeg tror ikke det hadde noe med handikappet ditt egentlig, men skjønner at det føles slik for deg, at det blir ekstra sårt. Det ligger stadig historier her inne om menn som først er supre gentlemen, romantiske, fantastiske, men så snur de helt om etter noen måneder og blir skikkelig slemme. Det er altså noen typer mennesker som er slik som finner noe å rakke ned på andre uavhengig om de menneskene er friske, hvis du forstår hvor jeg vil? Hadde du ikke sittet i rullestol ville han funnet noe annet å være slem med. det har ingenting med deg å gjøre. Hvorfor det finnes slike onde mennesker vet jeg ikke. Jeg trøster meg med at de ikke er lykkelige, men det kan jeg være! Og det kan du også. 🧡 Ikke la han idioten fortsette å frarøve deg det gode humøret ditt. Du er din egen lykkes smed og du trenger ikke nødvendigvis en mann. Joda, jeg vet det er hyggelig med en kjæreste og jeg håper du finner er god mann en dag hvis du har lyst til det. Men det er enklest hvis du allerede har det bra med deg selv. 

[AnonymBruker]

Han viste deg et falskt bilde av seg selv i starten. Han du forelsket deg i eksisterer ikke, dessverre. Dette er vanlig for folk med psykopatiske trekk (for å si det enkelt). Han prøvde å bryte deg ned med vilje.

Det er godt at du kom deg ut av det forholdet så tidlig som du gjorde. Mange blir fanget i slike forhold og vet ikke hvordan de skal komme seg ut. Om noen år vil du tenke tilbake på denne mannen og riste oppgitt på hodet. Det er sårt nå, men senere vil du se på det som en viktig erfaring. Jeg har selv vært gjennom dette, og som deg klarte jeg å bryte av tidlig. Det var kjipt da, men nå er jeg glad for den erfaringen.

Anonymkode: e6f50...c7e

[Blue81]

Jeg støtter de over ,som sier at dette egentlig ikke har noe med ditt handicap å gjøre. Han er rett og slett en fyr med psykopatiske trekk,og de bruker alt det de vet er sårt for den andre(eller finner opp noe som blir sårt) for å bryte deg ned. Du var uheldig, enkelt og greit. Bare vær sjeleglad for at du har kommet deg vekk fra ham. Og du,ikke skam deg over handicappet ditt! Det gjør deg ikke mindre verdt enn noen andre. Det gjør deg ikke mindre elskbar enn andre. 

[AnonymBruker]

Han ville såre deg med vilje. Ingen annen grunn til å si slikt. Ett eller annet gnag han trengte å ta ut på noen. Hadde det vært en annen enn deg så hadde det bare handlet om en annen ting han ville bruke for å såre. Den som leter finner alltid. 

Å bli sammen med en med et handicap for så å klage over handikappet sier mye om hans intelligens, eller mangel på sådan. 

Anonymkode: 7bd10...032

[AnonymBruker]

Psykopat...

Anonymkode: 308e1...f08

[AnonymBruker]

Da er det jo bra at det ble slutt. Det har sikkert vært vanskelig for begge. Jeg vet jo ikke hvordan sykdommen din arter seg, men det er klart det tar på etterhvert å være med noen som er syk. Siden det er tidvis rullestol som du sier, kan det være vanskelig å forholde seg til for andre. 

Anonymkode: 05430...2ca

[stav]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han begynte å snakke om eksen sin og steder de hadde dratt og slengte liksom "der kommer vel ikke du deg opp".

For en søppelfyr ! Du skal være glad du er kvitt han.

[Lorieen]

Dette har INGENTING med deg å gjøre, fyren er sjuk. Psykopat. Vær glad du kom deg unna! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er jeg en så dårlig person? Fortjener ikke jeg å bli likt? 

Dette skjedde ikke pga deg. Dette skjedde pga at han er en drittsekk! Vær glad for at du er kvitt han. Nå har han gått videre på et nytt offer, og det kommer han til å fortsette med. Det er ikke deg det er noe gale med. Og heldigvis er det masse normale og snille mennesker der ute som kommer til å behandle deg bra. Slik du fortjener ❤️

Anonymkode: 6a18e...95e

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen! Jeg leste de sent i natt før jeg sovnet og følte meg støttet og sett. Jeg har vært så nedfor og lei meg etter det der, jeg har følt at ingen kommer til å ville ha meg pga handikappet mitt og at jeg bare bør ligge unna dating for jeg kommer til å skuffe de med helsen min uansett. Man skal vel ikke være i et forhold der man er redd for å føle seg dårlig fordi partneren din straffer deg for det i tillegg. 

Takk  igjen, jeg skal prøve å tenke det, det var ikke min feil og om det ikke hadde vært stolen hadde det sikkert bare vært noe annet. Det tok jo ikke lang tid før han kritiserte bare det meste ved meg uansett så. 

Trist at det finnes slike mennesker, jeg kjeftet aldri på ham og sa aldri sånne ting som han sa til meg, det kunne jeg aldri gjort mot noen. 

Anonymkode: 5667d...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg ble skikkelig forelsket i en person. Vi møttes tilfeldig ute og kom i snakk, det ene ledet til det andre og før man visste ordet av det så satt vi der og hadde dype samtaler. Jeg åpnet meg og han åpnet seg, vi delte på å styre tempoet fordi jeg hadde vært i et dårlig forhold. Han var helt fantastisk og da han etter en måned ba meg om å bli kjæresten hans, fallt jeg helt. Jeg har et handikap, jeg sitter tidvis i rullestol. Jeg klarer meg helt fint selv, men noe av det jeg ble varm av var at han gjorde småting for meg, som jeg klarte selv, men han viste sånn omsorg og jeg lot ham gjøre det.

Men etter et par måneder, en stund etter at vi var blitt kjærester så begynner han med å si og gjøre rare ting. Han trekker seg unna, han bryr seg ikke lenger om å holde døra for meg når vi skal et sted og jeg er i stolen, feks plutselig slapp han en tung dør mens jeg var på vei gjennom og jeg fikk den i bena, han sa bare "oi men ikke forvent at jeg holder alle dørene for deg da!". Det hadde jeg heller aldri gjort, det var sånne koselige ting han selv gjorde.

Det var egentlig slutt på alt det fine etter det. Jeg fikk kritikk og han sa ting som "jeg vil gjerne på skitur, men det går vel ikke med deg og den stolen" jeg sa at jeg kan gå på ski, trenger bare litt pauser og det sa han var kjedelig. 

Han begynte å snakke om eksen sin og steder de hadde dratt og slengte liksom "der kommer vel ikke du deg opp".

Jeg prøvde lenge å få tilbake de gode tidene, og av og til ble ting skikkelig gode, dessverre ble de skikkelig dårlige, jeg begynte å grue meg til han skulle være snill og god, for han ble gjerne bare verre når han først ble slem igjen..

Jeg gjorde det til slutt slutt, og da sa han bare "ok" og blokkerte meg. Ingen samtale, ingen prat. Jeg skjønner ikke, jeg skammer meg for handikappet mitt og jeg tenker ingen vil være glad i meg. Han sa en gang at "livet med deg blir dritkjedelig for man vet jo aldri når du er i form eller ikke". Jeg sa til ham at han visste jeg var handikappa når vi møttes og at jeg klarer meg selv jævlig bra og det vet han, men han bare avfeide meg. Så holdt han rundt meg og alt var bra igjen etterpå. 

Jeg føler meg så.. jeg vet ikke hva jeg skal si. Hvordan kan noen være så slem med noen, og bare gå videre? Hvorfor var han den flotte fyren for så bare drite i meg og faktisk mobbe meg? Er jeg en så dårlig person? Fortjener ikke jeg å bli likt? 

Jeg bare skjønner ikke at noen kan behandle andre slik.. det er flere måneder siden og det føles først nå at jeg er bittelitt bedre, men hvorfor tar det så lang tid..

Anonymkode: 5667d...2b8

Herregud for en umoden, klein taper! Bra du ble kvitt møkka! 

Noen mennesker bare er sånn, veldig falske. De er gode mens de er forelska eller betatt, og når de følelser dabber av viser de sitt sanne drittskekk - jeg. 

Du finner en bra mann en dag, en som oppfører seg som en mann, ikke som søppel. 

Skjedd har skjedd, lite du kan gjøre annet enn å prøve å se fremover. 

Anonymkode: 85841...9d9

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg ble skikkelig forelsket i en person. Vi møttes tilfeldig ute og kom i snakk, det ene ledet til det andre og før man visste ordet av det så satt vi der og hadde dype samtaler. Jeg åpnet meg og han åpnet seg, vi delte på å styre tempoet fordi jeg hadde vært i et dårlig forhold. Han var helt fantastisk og da han etter en måned ba meg om å bli kjæresten hans, fallt jeg helt. Jeg har et handikap, jeg sitter tidvis i rullestol. Jeg klarer meg helt fint selv, men noe av det jeg ble varm av var at han gjorde småting for meg, som jeg klarte selv, men han viste sånn omsorg og jeg lot ham gjøre det.

Men etter et par måneder, en stund etter at vi var blitt kjærester så begynner han med å si og gjøre rare ting. Han trekker seg unna, han bryr seg ikke lenger om å holde døra for meg når vi skal et sted og jeg er i stolen, feks plutselig slapp han en tung dør mens jeg var på vei gjennom og jeg fikk den i bena, han sa bare "oi men ikke forvent at jeg holder alle dørene for deg da!". Det hadde jeg heller aldri gjort, det var sånne koselige ting han selv gjorde.

Det var egentlig slutt på alt det fine etter det. Jeg fikk kritikk og han sa ting som "jeg vil gjerne på skitur, men det går vel ikke med deg og den stolen" jeg sa at jeg kan gå på ski, trenger bare litt pauser og det sa han var kjedelig. 

Han begynte å snakke om eksen sin og steder de hadde dratt og slengte liksom "der kommer vel ikke du deg opp".

Jeg prøvde lenge å få tilbake de gode tidene, og av og til ble ting skikkelig gode, dessverre ble de skikkelig dårlige, jeg begynte å grue meg til han skulle være snill og god, for han ble gjerne bare verre når han først ble slem igjen..

Jeg gjorde det til slutt slutt, og da sa han bare "ok" og blokkerte meg. Ingen samtale, ingen prat. Jeg skjønner ikke, jeg skammer meg for handikappet mitt og jeg tenker ingen vil være glad i meg. Han sa en gang at "livet med deg blir dritkjedelig for man vet jo aldri når du er i form eller ikke". Jeg sa til ham at han visste jeg var handikappa når vi møttes og at jeg klarer meg selv jævlig bra og det vet han, men han bare avfeide meg. Så holdt han rundt meg og alt var bra igjen etterpå. 

Jeg føler meg så.. jeg vet ikke hva jeg skal si. Hvordan kan noen være så slem med noen, og bare gå videre? Hvorfor var han den flotte fyren for så bare drite i meg og faktisk mobbe meg? Er jeg en så dårlig person? Fortjener ikke jeg å bli likt? 

Jeg bare skjønner ikke at noen kan behandle andre slik.. det er flere måneder siden og det føles først nå at jeg er bittelitt bedre, men hvorfor tar det så lang tid..

Anonymkode: 5667d...2b8

I denne situasjonen er det ikke du som har det største handikappet for å si det sånn. Du har vært borti en usympatisk fyr. Du fortjener en skikkelig mann som setter pris på deg. Kan 100% love deg at alle menn ikke er sånn. Det finnes mange flotte menn der ute. Jeg personlig hadde hatt null problemer med rullestolen /handikappet - det er ikke viktig. Viktig er kjemi, utstråling og følelser. Trist at du har opplevd en sånn fyr. 

 

[Gjest byråkrati]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Trist at det finnes slike mennesker, jeg kjeftet aldri på ham og sa aldri sånne ting som han sa til meg, det kunne jeg aldri gjort mot noen. 

Anonymkode: 5667d...2b8

Det finne mennesker i alle former. Noen ganger gir hjernen til enkelte god-følelse av å bryte andre ned, få dem til å føle seg flaue eller mindreverdige. Akkurat slik du føler deg glad når du ser en koselig film, så føler han seg glad når han kan se i øynene på et annet menneske at han såret dem. 

Disse individene tenker og føler ikke som meg og deg, hjernen deres fungerer på en måte som motiverer dem til å være drittsekker. Det er noe som gir dem godfølelse. Det har ikke noe med deg å gjøre, det er sånn de er lagd. Du kan ta kvinnen i ditt liv som du liker aller best og kanskje ser opp til, han ville likt gjøre akkkurat det samme mot henne. De er, for å si det enkelt, syke i hue

Endret 22. mai 2021 av byråkrati

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg for at du ble utsatt for en slik syk mann, men samtidig så glad for at du kom deg ut såpass tidlig! Det betyr at du er sterk, fordi det er ingen selvfølge at man kommer seg ut av forhold med en sosiopat som det der. Stolt av deg!

Det finnes dessverre mange som blir utsatt for slike, og det har ingen verdens ting med deg eller andre som møter sånne menn (eller kvinner). De liker å velge seg ofre som har «svakheter» som mye empati, og når de har hekta personen begynner kritikken og nedbrytingen. De kommer under huden på deg, og får deg til å føle at det er deg det er noe galt med. Jeg har vært der selv.

Det er helt normalt at du føler på det du føler, men tenk at her hadde du uflaks som møtte et dårlig menneske. For det kunne du jo ikke vite.

Du er så mye bedre enn ham, og fortjener noen som er like bra som deg. Tro meg. ❤️

Anonymkode: c70d2...3b7

[AnonymBruker]

Takk for mer støtte og oppmuntring ❤ har selv følt at jeg ikke er verdt eller ikke fortjener, eller at ingen kommer til å ville ha meg. Han oppførte seg virkelig som at det var min feil og skyld, at jeg manglet noe. 

Jeg ser i ettertid at han med vilje fant problemer og hindringer i stede for å gjøre ting sånn at vi begge kunne få det til. Han hadde en sånn drøm han hele tiden snakket om, som jeg også synes hørtes veldig spennende ut, og med tilpassinger så kunne jeg også blitt med, jeg tenkte at han ville bli glad. Han ble irritert og sa at om han måtte gjøre sånne tilpass så kunne han like godt la være å gjøre det. Det var ikke en gang store greiene for å kunne dele det med meg, typ bare gjøre en liten endring så stolen kunne blitt med. Det er så sårende, at man er den som ødelegger morroa liksom, med helsa si. Det har fått meg til å gjemme meg og skamme meg, og tro at ingen kommer til å like meg eller like å gjøre ting med meg når de må tilpasses. Så tusen takk for støtten herfra, det betyr så veldig mye!

Anonymkode: 5667d...2b8

[VillAnna]

Du har rett og slett vært utsatt for en psykopat. Det er ikke din skyld. Google narsissist så vil du nok kjenne igjen og forstå hva han er. Han vil aldri bli bedre -uansett hvem han blir sammen med -det har ingen betydning. Du kommer til å føle deg såååå mye bedre om en stund, men det vil ta litt tid dessverre fordi sånne «mennesker» fucker med hodet og sjela di. Men tenk slik: du har vært utsatt for en hendelse, noe fælt har skjedd MED deg, ikke PGA deg. For en ussel taper han er. 

[Fiffig]

Tror du kan regne med at den stygge siden hans dessverre er den sanne siden hans. Om han prøvde å dytte deg vekk eller bare trykke deg ned, er jeg usikker på, men uansett er det fullstendig uakseptabelt å behandle et annet menneske på den måten. 

[got2go]

Fyyy for en drittfyr! Om noe, så vær glad det ble over såpass tidlig før han rakk å gjøre mer skade. Du må vite at du er så mye mer verdt enn hva han får deg til å føle deg nå!